Er jorden truet?

GLOBAL oppvarming er blitt omtalt som den største trusselen menneskeheten står overfor. Det som bekymrer forskerne, sier bladet Science, «er muligheten for at vi har satt i gang et langsomt skred av endringer som ikke kan stanses». Noen stiller seg tvilende til dette. Mange er riktignok enig i at jorden er i ferd med å bli varmere, men de mener at det er vanskelig å si noe sikkert både om årsakene og om konsekvensene. Menneskelig virksomhet kan være en medvirkende faktor, men ikke nødvendigvis den viktigste, sier de. Hva kommer denne uenigheten av?

Én ting er at de fysiske prosessene som danner grunnlaget for det globale klimasystemet, er komplekse og ikke fullt ut blir forstått. En annen ting er at forskjellige interessegrupper gjerne lanserer sin egen tolkning av forskningsresultatene, for eksempel de som blir brukt for å vise hvorfor temperaturen stiger.

Foregår det virkelig en temperaturøkning?

Ifølge en nyere rapport fra FNs klimapanel er den globale oppvarmingen «udiskutabel», og det er «svært sannsynlig» at det er menneskelig virksomhet som har hovedskylden. Noen som er uenig i denne konklusjonen, særlig når det gjelder den menneskelige faktor, medgir at det nok blir varmere i storbyene, fordi byene vokser i størrelse, og fordi stål og betong absorberer solvarme og bare kjøles langsomt ned om natten. Men skeptikerne sier at temperaturmålinger i storbyene ikke gjenspeiler den generelle trenden i landdistriktene, og at disse målingene derfor kan skape skjevheter i den globale statistikken.

På den annen side sier Clifford, en landsbyeldste som bor på en øy utenfor kysten av Alaska, at han med egne øyne har sett at klimaet har endret seg. Folket i landsbyen hans pleier å ta seg over havisen til fastlandet for å jakte på rein og elg. Økende temperaturer skaper imidlertid vanskeligheter for den tradisjonelle levemåten. «Strømmene har endret seg, isforholdene har endret seg, og tilfrysingen av Tsjuktsjerhavet har . . . endret seg,» sier Clifford. Havet pleide å fryse til i slutten av oktober, forteller han, men nå fryser det ikke til før i slutten av desember.

I 2007 så man tydelige tegn på oppvarming også i Nordvestpassasjen, som var helt åpen for første gang i historisk tid. «Det vi har sett i år, stemmer med forestillingen om stadig lengre smeltesesonger,» sa en seniorforsker ved National Snow and Ice Data Center i USA.

Drivhuseffekten — viktig for livet

En forklaring som blir gitt på slike endringer, er at det foregår en forsterkning av drivhuseffekten, et naturfenomen som er viktig for livet på jorden. Når strålingen fra solen når jorden, blir omkring 70 prosent absorbert, slik at luften, landjorden og havene blir varmet opp. Hvis det ikke hadde vært for denne mekanismen,  ville den gjennomsnittlige overflatetemperaturen ha ligget på omkring 18 kuldegrader. Etter hvert blir den absorberte varmen avgitt til verdensrommet i form av infrarød stråling, noe som beskytter jorden mot å bli varmet opp for mye. Men når forurensende stoffer endrer sammensetningen av atmosfæren, slipper mindre varme ut i rommet. Det kan få temperaturen på jorden til å stige.

Noen gasser som bidrar til drivhuseffekten, er karbondioksid, nitrogenoksid og metan, og også vanndamp. Konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren har økt betydelig i løpet av de siste 250 årene, siden begynnelsen av den industrielle revolusjon, som brakte med seg økt bruk av slike fossile brensler som kull og olje. Noe annet som ser ut til å forsterke drivhuseffekten, er de stadig større bestandene av husdyr, som produserer metan og nitrogenoksid under fordøyelsesprosessen. Enkelte forskere trekker fram andre årsaker til oppvarming som de sier var til stede før menneskene ble i stand til å påvirke klimaet.

Bare en naturlig svingning?

De som er skeptiske til forestillingen om menneskeskapt oppvarming, sier at jordens temperatur har gjennomgått store svingninger gjennom tidene. De viser til de såkalte istidsperiodene, da jorden angivelig var mye kjøligere enn den er nå. Og som støtte for forestillingen om naturlig oppvarming peker de på vitnesbyrd om at slike kjølige områder som Grønland en gang i tiden hadde vegetasjon som vanligvis finnes i varme strøk. Forskerne sier riktignok at jo lenger bakover i tiden de går, desto mindre vet de om hvordan klimaet var.

Hva kan ha fått temperaturen til å variere i betydelig grad før menneskelig påvirkning kom inn i bildet? Mulige årsaker er blant annet solflekker og solerupsjoner, som faller sammen med svingninger i energiutstrålingen fra solen. Dessuten forandrer jordens bane seg i  sykluser som tar mange tusen år, og som har betydning for jordens avstand til solen. Andre faktorer er virkningen av vulkanstøv og endringer i havstrømmene.

Bruk av klimamodeller

Hvis jordens temperatur stiger — hva årsaken eller årsakene enn er — hvordan vil så det påvirke oss og miljøet? Det er vanskelig å komme med nøyaktige forutsigelser. Men i våre dager har forskerne tilgang til kraftige datamaskiner, som de bruker for å lage digitale simuleringer av klimasystemet. Disse modellene tar hensyn til fysiske lover, klimatiske data og naturfenomener som påvirker klimaet.

Ved hjelp av slike simuleringer kan forskerne eksperimentere med klimaet på måter som ellers ville ha vært umulige. De kan for eksempel «endre» solstrålingen for å undersøke hvordan dette virker inn på isen ved polene, temperaturen i luften og i havene, fordampningshastigheten, atmosfæretrykket, skydannelsen, vindene og nedbøren. De kan «framkalle» vulkanutbrudd og undersøke hvilken innvirkning vulkanstøvet har på været. Og de kan undersøke virkningene av befolkningsvekst, avskoging, bruk av landarealer, endringer i utslippet av drivhusgasser og så videre. Forskerne håper at klimamodellene skal bli stadig mer nøyaktige og pålitelige.

Hvor nøyaktige er de nåværende modellene? Mye avhenger selvfølgelig av hvor nøyaktige dataene er, og hvor store mengder data som mates inn i maskinene. Som følge av usikkerhetsmomentene varierer forutsigelsene av hvordan klimaet vil utvikle seg, fra det moderate til det katastrofale. Trass i det «kan [det naturlige] klimasystemet bli opphav til overraskelser,» sier bladet Science. Og slike overraskelser har allerede gjort seg gjeldende. Et eksempel på det er den uvanlig raske issmeltingen i Arktis, som har forbløffet mange klimaforskere. Men selv om politikerne bare skulle ha en vag idé om konsekvensene av det som nå blir gjort eller ikke blir gjort, kunne de treffe avgjørelser i dag som ville redusere problemene i framtiden.

Med den muligheten i tankene undersøkte FNs klimapanel seks forskjellige datasimulerte scenarioer — fra uhindret produksjon av drivhusgasser via dagens moderate restriksjoner til kraftige kutt i utslippene — og hver av dem gav forskjellige klimatiske og miljømessige resultater. På bakgrunn av forutsigelsene anbefaler analytikerne en rekke tiltak. Det dreier seg om påbudte begrensninger av utslipp fra fossile brensler, straffer for dem som overtrer lover og regler, mer bruk av kjernekraft og innføring av mer miljøvennlig teknologi.

Er modellene pålitelige?

De nåværende metodene for å forutsi klimaet «overforenkler klimatiske prosesser som man vet lite om», og de «simpelthen ignorerer andre prosesser,» sier kritikerne. De peker også på at bruken av digitale simuleringer  ikke gir noe enhetlig bilde av situasjonen. En forsker som deltok i drøftelsene i FNs klimapanel, sa: «Noen av oss føler oss så ydmyke overfor den oppgave det er å skulle måle og forstå det usedvanlig kompliserte klimasystemet, at vi er skeptiske til vår evne til å vite hva det gjør, og hvorfor.» *

Noen vil nok hevde at det å bruke en viss grad av tvil for å rettferdiggjøre at man ikke gjør noe, er å spille hasard med framtiden. «Hvordan skulle vi forklare dette for barna våre?» sier de. Enten klimamodellene er nøyaktige eller ikke, kan vi være sikker på at jorden er i alvorlige vanskeligheter. Dens livsoppholdende miljø svekkes av forurensning, avskoging, urbanisering og utryddelse av arter, for bare å nevne noen få faktorer som opplagt gjør seg gjeldende.

Kan vi på bakgrunn av det vi vet, vente at menneskeheten som et hele skal gjøre helomvending for å redde vårt vakre hjem — og oss selv? Husk at hvis det er menneskelig virksomhet som forårsaker global oppvarming, har vi bare noen år på oss, ikke hundrevis av år, til å sette de nødvendige forandringer ut i livet. For å få gjennomført dette må vi umiddelbart gjøre noe med de grunnleggende årsakene til jordens problemer — menneskers griskhet, egoisme, uvitenhet, vanstyre og likegyldighet. Er det realistisk å tro på slike forandringer, eller er det ren ønsketenkning? Hvis det sistnevnte er tilfellet, er vi da helt uten håp? Det spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 5]

HVORDAN MÅLER MAN JORDENS TEMPERATUR?

La oss illustrere utfordringene slik: Hvordan ville du måle temperaturen i ett stort rom? Hvor ville du for eksempel plassere termometret? Varm luft stiger, så luften nær taket ville sannsynligvis være varmere enn luften nær gulvet. Måleresultatet ville også være avhengig av om termometret var plassert i nærheten av et vindu, ble utsatt for direkte sollys eller befant seg i skyggen. Dessuten ville fargen på overflatene ha betydning, ettersom mørke overflater absorberer mer varme.

Det ville derfor sannsynligvis være utilstrekkelig å foreta bare én måling. Du ville bli nødt til å måle temperaturen på flere steder og så regne ut et gjennomsnitt. Og måleresultater kan variere fra dag til dag og fra årstid til årstid. Så for å finne det virkelige gjennomsnittet ville du bli nødt til å foreta mange målinger over lengre tid. Tenk deg da hvor komplisert det er å måle gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten, i atmosfæren og i havene! Likevel er man avhengig av slik statistikk for å kunne vurdere klimaendringer på rette måte.

[Rettigheter]

NASA photo

[Ramme på side 6]

ER KJERNEKRAFT LØSNINGEN?

Det globale energiforbruket når stadig nye høyder. Ettersom forbrenning av olje og kull medfører utslipp av drivhusgasser, vurderer myndighetene i noen land å bruke kjernekraft som et renere alternativ. Men også denne energiformen byr på utfordringer.

Avisen International Herald Tribune melder at Frankrike, et av de landene i verden som er mest avhengig av kjernekraft, bruker 19 milliarder kubikkmeter vann årlig for å kjøle ned reaktorer. Under hetebølgen i 2003 var det risiko for at det varme vannet som slippes ut fra Frankrikes reaktorer, skulle heve temperaturen i en del elver til miljøfarlige nivåer. Som følge av det måtte noen kraftverk stenges. Denne situasjonen ventes å bli verre hvis den globale temperaturen stiger.

«Vi blir nødt til å løse problemet med klimaendringer hvis vi skal gjøre bruk av kjernekraft,» sa kjernefysikeren David Lochbaum i Union of Concerned Scientists (Foreningen av bekymrede vitenskapsfolk).

[Ramme/kart på side 7]

VÆRRELATERTE KATASTROFER I 2007

I løpet av 2007 inntraff det flere værrelaterte katastrofer enn noen gang tidligere, noe som førte til at FNs kontor for samordning av humanitære spørsmål sendte ut 14 nødhjelpsappeller — 4 flere enn den forrige rekorden, som skrev seg fra 2005. Nedenfor finner du en liste over bare noen av de katastrofene som inntraff i 2007. Husk imidlertid at enkeltstående hendelser ikke nødvendigvis vitner om en langsiktig trend.

▪ Storbritannia: Flere enn 350 000 mennesker ble berørt av de verste oversvømmelsene på over 60 år. I England og Wales var perioden mai til juli den våteste som er registrert siden man begynte å føre opptegnelser i 1766.

▪ Vest-Afrika: Oversvømmelser berørte 800 000 mennesker i 14 land.

▪ Lesotho: Høye temperaturer og tørke ødela avlinger. Omkring 553 000 mennesker kan få behov for matvarehjelp.

▪ Sudan: Styrtregn gjorde 150 000 mennesker hjemløse. Minst 500 000 mottok nødhjelp.

▪ Madagaskar: Sykloner og kraftig nedbør feide over øya, med den følge at 33 000 mennesker måtte forlate hjemmene sine og 260 000 mistet avlingene sine.

▪ Nord-Korea: Anslagsvis 960 000 ble alvorlig rammet av omfattende oversvømmelser, jordskred og leirskred.

▪ Bangladesh: Oversvømmelser berørte 8,5 millioner mennesker og tok livet av 3000, foruten 1,25 millioner husdyr. Nesten 1,5 millioner boliger ble enten skadet eller ødelagt.

▪ India: Oversvømmelser berørte 30 millioner mennesker.

▪ Pakistan: Styrtregn i forbindelse med sykloner gjorde 377 000 hjemløse og krevde flere hundre menneskeliv.

▪ Bolivia: Flere enn 350 000 ble berørt av oversvømmelser, og 25 000 ble hjemløse.

▪ Mexico: Oversvømmelser i noen deler av landet gjorde minst 500 000 hjemløse og berørte over en million.

▪ Den dominikanske republikk: Langvarig styrtregn forårsaket oversvømmelser og jordskred, noe som gjorde 65 000 hjemløse.

▪ USA: Branner i det knusktørre Sør-California tvang 500 000 til å forlate hjemmene sine.

[Rettigheter]

Basert på NASA/Visible Earth imagery