Faresignaler?

«Veu Lesa, en 73-årig landsbyboer på Tuvalu, trenger ikke å lese forskningsrapporter for å vite at havnivået stiger,» sier avisen The New Zealand Herald. «Hans barndoms strender er i ferd med å forsvinne. De plantene som gav mat til familien hans, er blitt ødelagt av saltvann. I april [2007] ble han nødt til å forlate hjemstedet sitt da en springflo oversvømte det og bølgene la igjen mye stein og grus der.»

FOR innbyggerne på Tuvalu, en gruppe øyer som ikke når høyere enn fire meter over havoverflaten, er global oppvarming ikke en abstrakt vitenskap, men «en daglig realitet,» sier den ovennevnte avisen. * Tusener har allerede forlatt øyene, og mange flere forbereder seg på å reise sin vei.

Robert, som bor i Brisbane i Australia, kan bare vanne hagen sin på visse dager. Det må han gjøre ved å bruke en bøtte, ikke en slange. Og hvis han ikke drar til et bilvaskanlegg som gjenvinner vann, kan han bare vaske deler av bilen — speilene, vinduene og registreringsskiltene. Hva er bakgrunnen for disse restriksjonene? Robert bor i en del av landet som er rammet av det som er blitt kalt den verste tørken på hundre år. Andre områder er enda verre stilt. Er problemene i Australia og på Tuvalu tegn på global oppvarming?

Hva noen forutsier

Mange tror at menneskelig virksomhet er en viktig årsak til global oppvarming, som kan få katastrofale følger for klimaet og miljøet. For eksempel kan havnivået stige drastisk som følge av at innlandsis smelter, og at vannet i havene utvider seg ved økende temperatur. Slike lave øyer som Tuvalu kan forsvinne, og det samme kan store deler av Nederland og Florida, for bare å nevne to andre områder. Millioner kan bli tvunget til å flytte fra slike steder som Shanghai og Calcutta og også deler av Bangladesh.

I tillegg kan økende temperaturer føre til mer uvær, flom og tørke. Nedsmelting av Himalayas isbreer — som forsyner sju elvesystemer med vann — kan forårsake mangel på ferskvann for 40 prosent av verdens befolkning. Oppvarming kan også true tusener av dyrearter, deriblant isbjørnen, som hovedsakelig jakter på isen. Ja, det er blitt rapportert at mange isbjørner allerede har gått ned i vekt, og at noen faktisk sulter.

Høyere temperaturer kan dessuten føre til større utbredelse av sykdommer ved at mygg, flått og andre sykdomsbærende organismer, deriblant sopp, sprer seg til nye områder. «Farene ved klimaendringer er nesten like alvorlige som farene ved kjernevåpen,» sier tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists. «Virkningene kan nok være mindre dramatiske på kort sikt . . . , men i løpet av de neste 30—40 årene kan klimaendringer forårsake ubotelig skade på de miljøene som menneskelige samfunn er avhengig av for å overleve.» Noen forskere tegner et enda dystrere bilde av situasjonen ved å påpeke at de endringene som tilskrives global oppvarming, skjer enda raskere enn de hadde regnet med.

Hva skal vi mene om disse forutsigelsene? Er menneskene virkelig i ferd med å gjøre jorden ubeboelig? De som er skeptiske til forestillingen om global oppvarming, sier at det ikke er noe hold i slike dystre forutsigelser. Andre er usikre. Så hva er sannheten? Er jordens framtid — og vår egen framtid — i fare?

[Fotnote]