Hva Bibelen sier

Hva er Guds natur?

«GUD er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet,» sier Bibelen. Denne uttalelsen åpenbarer en grunnleggende sannhet om Guds natur — han er en ånd. (Johannes 4: 19—24) Bibelen omtaler ham likevel som en person. Hans navn er Jehova. — Salme 83: 18.

Noen bibellesere har gitt uttrykk for forvirring med hensyn til Guds natur. Hvorfor blir Gud så mange steder i Bibelen omtalt som om han har øyne, ører, nese, hjerte, armer, hender, fingrer og føtter, hvis han ikke er en materiell skikkelse, men en usynlig ånd? * Noen trekker den slutning at Gud har et menneskelig legeme fordi Bibelen sier at mennesket ble skapt i hans bilde. En nærmere undersøkelse av hva Bibelen sier, kan oppklare dette. — 1. Mosebok 1: 26.

Hvorfor menneskelige trekk?

For å hjelpe menneskene til å forstå Guds natur ble bibelskribenter inspirert av Gud til å tillegge Den Allmektige menneskelige trekk når de omtalte ham. Bibelkommentatorer kaller slike trekk for antropomorfismer — uttrykk som egentlig betegner deler av det menneskelige legeme. De gjenspeiler de begrensninger menneskene har når det gjelder å beskrive den sanne Gud, Jehova, ved hjelp av språket. Hensikten var å gi et bilde av de viktigste trekkene ved Guds natur og personlighet og overbringe dette på måter som mennesker kan forstå. Dette betyr ikke at vi bør oppfatte disse betegnelsene mer bokstavelig enn vi oppfatter andre betegnelser på Gud som blir brukt i Bibelen, for eksempel «Klippen», «sol» eller «skjold». — 5. Mosebok 32: 4; Salme 84: 11.

For å overbringe den tanke at menneskene på en begrenset måte har egenskaper som ligner på de egenskapene som Jehova har i absolutt forstand, sier Bibelen at mennesket ble skapt i Guds bilde. Det betyr naturligvis ikke at menneskene er ånder, eller at Gud har menneskeskikkelse.

Er Gud av hankjønn eller hunkjønn?

Det at man tillegger Gud menneskelige trekk, skal altså ikke oppfattes bokstavelig. Det at Gud blir omtalt i hankjønn, skal heller  ikke oppfattes bokstavelig. Hankjønn og hunkjønn finnes bare blant fysiske skapninger og er også en språklig uttrykksmåte som gjenspeiler de begrensninger menneskene har til fullt ut å kunne beskrive Den Allmektige Guds, Jehovas, innerste vesen.

Bibelens bruk av betegnelsen «Far» hjelper oss til å forstå at Skaperen kan sammenlignes med en kjærlig, beskyttende og omsorgsfull jordisk far. (Matteus 6: 9) Dette betyr ikke at vi skal betrakte Gud som et vesen av hankjønn eller hunkjønn, like lite som vi skal betrakte åndeskapningene i himmelen som vesener av hankjønn eller hunkjønn. Kjønn er ikke et trekk ved deres natur. Bibelen viser at de som er blitt kalt til å herske sammen med Kristus i hans himmelske rike, ikke forventer å beholde det kjønnet de har hatt som mennesker, når de blir herliggjort som åndesønner av Gud. Apostelen Paulus minnet dem om at «det er verken mann eller kvinne» blant dem når de blir herliggjorte åndesønner av Gud. De blir også billedlig beskrevet som Lammets, Jesu Kristi, ’brud’. Alt dette illustrerer at menneskelige trekk som blir brukt om Gud — og også om hans enbårne Sønn, Jesus, og andre åndeskapninger — ikke skal oppfattes bokstavelig. — Galaterne 3: 26, 28; Åpenbaringen 21: 9; 1. Johannes 3: 1, 2.

Bibelskribentene, som hadde en riktig forståelse av mannens rolle, omtalte Gud i hankjønn. De forstod at en mann som handler i samsvar med Guds prinsipper, kan gjenspeile Jehovas kjærlige, faderlige interesse for sine jordiske barn. — Malaki 3: 17; Matteus 5: 45; Lukas 11: 11—13.

Guds mest fremtredende egenskap

Selv om den suverene Overherre er en ånd, er han ikke fjern og innhyllet i mystikk eller taus og utilnærmelig. Det at han er en ånd, er ingen ugjennomtrengelig hindring for rettsindige mennesker som ønsker å lære ham å kjenne og å verdsette hans kjærlighet, makt, visdom og rettferdighet — egenskaper som viser hva slags person han er, og som også tydelig kan ses i skaperverket. — Romerne 1: 19—21.

Guds natur kan sammenfattes i hans mest fremtredende egenskap, kjærlighet. Hans kjærlighet er så fremtredende at det kan sies om ham at han er den personifiserte kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Denne egenskapen overgår andre trekk ved hans natur, for eksempel hans barmhjertighet, hans villighet til å tilgi og hans langmodighet. (2. Mosebok 34: 6; Salme 103: 8—14; Jesaja 55: 7; Romerne 5: 8) Jehova er virkelig en kjærlig Gud som oppfordrer menneskene til å nærme seg ham. — Johannes 4: 23.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hva er Guds navn? — Salme 83: 18.

▪ Hvor kan vi tydelig se Guds egenskaper? — Romerne 1: 19—21.

▪ Hva er Guds mest fremtredende egenskap? — 1. Johannes 4: 8.