Puerto Rico — rikdommer i solen
Puerto Rico — rikdommer i solen
DEN 19. november 1493 kom Christofer Columbus med en flåte av spanske skip til en frodig øy i Det karibiske hav. Han gav øya navnet San Juan Bautista (St. Johannes døperen). Etter å ha gjort et kort opphold for å proviantere seilte han videre på det som var hans andre oppdagelsesreise.
Solfylte palmestrender og frodig tropisk vegetasjon var ikke det Columbus var ute etter. Han hadde blikket rettet mot større øyer og de rikdommene som han var fast bestemt på å finne.
Ponce de León, en spanier som noen mener fulgte med Columbus på denne reisen, bestemte seg for at han ville dra tilbake til øya, som de innfødte kalte Boriquén. Han hadde hørt at de innfødte pyntet seg med gullsmykker, så han regnet med at det var rike gullforekomster i fjellskråningene der. Femten år senere kom han tilbake for å gjøre krav på retten til å lete etter gull. I 1521 opprettet spanierne en koloni på nordkysten, som ble deres viktigste koloni på øya. Ponce de León kalte den Puerto Rico, som betyr «rik havn». Han regnet nemlig med å finne mye gull der. *
Ponce de Leóns optimisme viste seg å være grunnløs. Gullforekomstene på Puerto Rico var små, og det gikk ikke lang tid før det ikke var mer gull å utvinne. Det oppstod dessuten mange politiske problemer. Til slutt reiste Ponce de León videre til det som i dag er staten Florida i USA.
Selv om det fantes få rikdommer på øya i form av mineraler, innså spanierne snart at den viktigste havnen hadde en svært fordelaktig beliggenhet. På 1500-tallet gjorde de øyas hovedstad til en trygg havn for de gallionene som fraktet gull fra Amerika til Spania. Det gikk ikke lang tid før San Juan ble kjent som Spanias viktigste støttepunkt i Amerika.
Solide murer — 13 meter høye og opptil 6 meter tykke — foruten to massive borger er et vitnesbyrd om de ekstraordinære tiltakene innbyggerne i San Juan traff for å beskytte byen sin. I dag er San Juan fortsatt en av de mest populære anløpshavnene i Karibia. Når de besøkende spaserer langs bymurene og utforsker gamle bygninger, kan de lett forestille seg hvordan livet var i kolonitiden.
Et besøk i det gamle San Juan
Gamlebyen er omgitt av murer og er helt annerledes enn den travle, moderne metropolen utenfor. Det gamle San Juan er så godt som omgitt av hav på alle kanter og minner om et skip ute på havet. En odde stikker ut i Atlanteren som en «forstavn». Her har El Morro, den spanske festningen som beskyttet innseilingen til havnen, sin strategiske beliggenhet. Bakenfor El Morro følger festningsvoller kystlinjen på begge sider av den smale landtangen. Halvannen mil lenger øst ligger en annen stor festning, San Cristóbal, som en «akterstavn». Den forsvarte byen mot mulige angrep fra land. Mellom disse to festningene ligger det gamle San Juan, som siden 1983 har stått på UNESCOs liste over verneverdige kulturminner.
Gamlebyen er blitt omhyggelig restaurert. Beboerne har malt husene sine i friske pastellfarger, pyntet smijernsbalkongene med fargerike blomster og fylt gårdsplassene med tropiske planter. De blågrå steinene som de smale gatene er brolagt med, kom opprinnelig fra jerngruver i Spania. Slagget fra gruvene ble brukt til å lage brosteiner av, og disse ble brukt som ballast på spanske skip som seilte til Puerto Rico.
På San Cristóbals festningsvoller står det fremdeles gamle spanske kanoner og peker ut over havnen. Men nå er det ingen spanske gallioner fullastet med gull å se. I stedet kommer det jevnlig svære turistskip fullastet med turister. Den fredelige atmosfæren i gamlebyen og de vennlige innbyggerne er noe av det som gjør den til et populært turistmål. Kjøretøyer har vikeplikt for fotgjengere, så man kan ofte se avslappede sjåfører sitte og vente tålmodig mens turister står midt i gaten og fotograferer.
Fire verneverdige økosystemer
En tredjedel av Puerto Ricos innbyggere bor i San Juan-området, som i seg selv er en attraksjon. Men øya har også mange andre severdigheter. Øya er forholdsvis liten, men det varierte klimaet og topografien gjør at den har en rik flora og fauna. Her nevner vi bare fire av de unike økosystemene som myndighetene på Puerto Rico forsøker å bevare:
El Yunque nasjonalskog er et reservat som er opprettet for å verne en av få tropiske regnskoger som er igjen i Karibia. Vannfall pryder skråningene. Oransje ananasblomster lyser opp innimellom den frodige grønne vegetasjonen i den montane regnskogen, mens digre trebregner konkurrerer med lianer og palmer om plassen. Puerto Rico-amasonen, en utrydningstruet papegøye, har sitt tilfluktssted her, og en liten trefrosk som er blitt en slags maskot for øya, kommer med sin rytmiske, vedvarende låt: «Ko-kii!»
På avstand ser det nesten ut som om skråningene i El Yunque er drapert med et sølvslør. Fargen skyldes bladene på trompettreet, som har formert seg raskt etter de ødeleggelsene som orkanen Hugo forårsaket for flere år siden. Det at dette treet trives her, er et godt tegn. «Skogen kan vokse opp igjen etter naturkatastrofer uten særlig hjelp,» forklarer en biolog. «Den virkelige faren er inngrep fra mennesker.» Det er over 225 tresorter i parken foruten 100 bregnearter og 50 orkidétyper. På grunn av den rikt varierte floraen er parken blitt klassifisert av UNESCO som et biosfærereservat.
Guánica biosfærereservat. Det er trolig så lite som én prosent igjen av verdens tropiske monsunskoger. Men bare noen timers kjøretur fra El Yunque ligger Guánica, et godt eksempel på en monsunskog. De fleste av Puerto Ricos stedegne fugler holder til her. Det er dessuten 750 plantearter i området, hvorav sju prosent er utrydningstruet. De sjeldne blomstene tiltrekker seg kolibrier og en mengde sommerfugler. Monsunskogen grenser opp til en uberørt kystlinje, og hit kommer suppeskilpadder og havlærskilpadder for å legge egg.
Mangrover og korallrev. Guánica-reservatet har også en stripe mangroveskog langs kysten. «Reservatet vårt er med på å sørge for at mangrovene holder seg friske, for vi har ingen utslipp fra industri eller landbruk,» forklarer en av parkens oppsynsmenn. «Og mangrovene er en ideell yngleplass for mange fisker som holder til ved korallrevene.» Andre unike turistattraksjoner som er avhengige av de uberørte mangrovene, er de selvlysende buktene, som det finnes flere av på Puerto Rico. — Se rammen nedenfor.
Korallrevene utenfor kysten er blitt spart for intensivt fiske, og flere koralløyer og undersjøiske rev er blitt nasjonalparker. Disse undersjøiske hagene er som en eventyrverden for dykkere, som her kan oppleve å befinne seg ansikt til ansikt med havskilpadder og manater foruten en mengde ulike fisker i alle regnbuens farger.
Selv om Puerto Rico ikke gjorde særlig inntrykk på Columbus og var en skuffelse for conquistadorene i deres søken etter store rikdommer, er øya et populært reisemål for dagens turister. De har oppdaget at Puerto Rico har en mengde naturrikdommer å by på.
[Fotnote]
^ avsn. 4 Kort tid senere førte imidlertid en misforståelse blant karttegnere til at navnet på øya ble forvekslet med navnet på den viktigste kolonien. Siden da har øya — og ikke hovedstaden, San Juan — vært kjent som Puerto Rico.
[Ramme/bilde på side 16]
ET HELT SPESIELT OBSERVATORIUM
Arecibo-observatoriet, som ligger omkring åtte mil vest for San Juan, er vel verdt et besøk. Her finner man verdens største radioteleskop, med en diameter på 305 meter. Størrelsen på dette teleskopet gjør at astronomer kan observere objekter som de ikke ville kunne oppdage ved hjelp av andre teleskoper.
[Rettigheter]
Med tillatelse av Arecibo Observatory/ David Parker/Science Photo Library
[Ramme/bilde på side 17]
«Å BADE I STJERNER»
På øya Vieques — like utenfor kysten av Puerto Rico — ligger en liten bukt som er kjent som Bioluminescent Bay (morildbukta). Den har fått dette navnet fordi den etter sigende har verdens høyeste konsentrasjon av selvlysende vannorganismer. Hver gang disse ørsmå skapningene — som kalles dinoflagellater — blir forstyrret, sender de ut et blågrønt lysglimt. Denne spesielle egenskapen er årsaken til et av de mest spektakulære fenomener som forekommer i naturen.
Folk som kommer til lagunen om natten, legger første gang merke til morilden når fisk blir skremt og raskt svømmer bort fra båten deres. Lysstripene etter fisken i det mørke vannet minner om grønne stjerneskudd. Når noen tar noen svømmetak i vannet, kan man se hver eneste bevegelse i mørket. Når de holder armene opp av vannet, faller vanndråpene ned fra armene som funklende stjerner. «Det er som å bade i stjerner!» sa en som opplevde dette.
[Bilde på side 15]
El Morro
[Bilde på side 15]
Gamlebyen sett fra San Cristóbal
[Bilde på side 15]
Det gamle San Juan
[Bilde på side 16]
En trebregne i regnskogen El Yunque
[Bilde på sidene 16 og 17]
Kysten i Guánica
[Rettigheter]
© Heeb Christian/age fotostock
[Bilde på side 17]
Puertoricanske papegøyer
[Bilde på side 17]
Korallrev
[Bilderettigheter på side 14]
Passport Stock/age fotostock
[Bilderettigheter på side 15]
Alle bilder: Passport Stock/age fotostock
[Bilderettigheter på side 17]
Papegøyer: U.S. Geological Survey/Photo by James W. Wiley; korallrev: © Stuart Westmorland 2005; svømmer: Steve Simonsen