Et tog uten hjul

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I HONGKONG

ALLEREDE før passasjerene går om bord på det flunkende nye, strømlinjeformede toget i Shanghai i Kina, fornemmer de at denne banen er noe helt for seg selv. Den følelsen forsterkes når toget stille kjører ut fra den ultramoderne stasjonen og raskt og jevnt øker hastigheten til over 430 kilometer i timen, noe som gjør det til verdens hurtigste tog i kommersiell drift. Det tilbakelegger den 30 kilometer lange reisen til Pudong internasjonale lufthavn på bare åtte minutter. Men det er noe som er enda mer spesielt med dette toget — det har ingen hjul!

Shanghai-Pudong-banen kan skryte av å ha verdens eneste magnetsvevetog (maglevtog) som er i kommersiell drift. («Maglev» står for «magnetisk levitasjon».) Toget kjører ikke på metallhjul, men blir helt og holdent holdt oppe av et magnetfelt. Og i stedet for å ha en togfører om bord er det utstyrt med tekniske hjelpemidler som konstant overvåker dets nøyaktige posisjon og sender dataene som radiosignaler til en sentral kontrollstasjon. Der fører operatører ved hjelp av datamaskiner grundig tilsyn med togets bevegelser.

Maglevbaner kontra tradisjonelle jernbaner

Byggingen av dette spesielle toget og dets skinnegang bød på mange utfordringer. Når toget er i fart, er det et smalt luftrom mellom det og skinnegangen, og ettersom grunnen i Shanghai  er bløt, måtte ingeniørene kompensere den naturlige setningen i grunnen ved å utstyre skinnegangen med spesielle ledd som kan justeres. De måtte også ha i tankene at det kan oppstå mindre forandringer på betongbjelker, blant annet på grunn av utvidelser og sammentrekninger som skyldes temperatursvingninger.

Maglevteknologi byr likevel på en rekke fordeler. Maglevtoget har for eksempel ingen støy fra motor eller hjul, og det har ingen skadelige eksosutslipp. Skinnegangen og utstyret trenger mindre vedlikehold. Og som passasjertransport har dette toget en energieffektivitet som er tre ganger så høy som bilens og fem ganger så høy som flyets. Den energien toget bruker for å sveve, er faktisk mindre enn den som brukes av togets klimaanlegg! Banen kan dessuten ha brattere stigninger og skarpere kurver enn tradisjonelle jernbaner, og dermed trengs det ikke så store inngrep i landskapet.

I betraktning av alle disse fordelene kan det virke overraskende at det ikke er blitt bygd flere maglevbaner. Ett moment er de høyere anleggskostnadene. Et forslag om å bygge en maglevbane mellom Shanghai og Beijing er blitt lagt på is av kinesiske myndigheter fordi byggingen ville koste dobbelt så mye som en vanlig høyhastighetsbane. Og en maglevbane ville ikke kunne integreres i Kinas eksisterende jernbanenett.

Maglevbanen i Shanghai bruker tysk teknologi, og maglevforskningen fortsetter i Tyskland, Japan og andre land. Under en test av et forsøkstog i Japan i desember 2003 kom toget opp i 581 kilometer i timen, som er verdensrekord for tog. Men for tiden er toget i Shanghai det eneste som er i kommersiell drift.

Når maglevtoget forlater Pudong på tilbaketuren til Shanghai, har passasjerene blikket festet på de digitale fartsmålerne som finnes i hver vogn, og er spent på å se når målerne viser toppfart. Mange som reiser med dette toget for første gang, får faktisk ikke nytt utsikten noe særlig, så de tar en tur til. Når de ser landskapet fare forbi, skjønner de godt hvorfor maglevtoget er blitt kalt et «fly uten vinger».

[Ramme/illustrasjoner på side 24]

HVORDAN FUNGERER MAGLEVMEKANISMEN?

Elektronisk styrte elektromagneter (1) festet til de nedre sidepartiene på hver vogn, sammen med magneter på undersiden av skinnegangen (2), får toget til å løfte seg til det er cirka en centimeter mellom de to magnetsettene. Andre magneter (3) holder toget på plass, så det ikke kommer for langt til siden i banen. Spoler (4) i skinnegangen skaper et magnetfelt som driver toget av sted.

For å spare på elektrisiteten sender den sentrale kontrollstasjonen ut strøm til et stykke av skinnegangen (5) bare når toget kjører over det stykket. Det blir brukt mer strøm når toget må akselerere eller gå oppover. Når toget må saktne farten eller rygge, reverseres det magnetfeltet som er rundt spolene i skinnegangen.

ER DET TRYGT?

Selv om maglevtoget har så høy hastighet, er faren for avsporing svært lav, for de nedre sidepartiene (6) omslutter skinnene. Det er ikke nødvendig med sikkerhetsbelter, og passasjerene kan fritt bevege seg omkring, selv når toget holder marsjhastighet. Ved strømstans vil spesielle bremser, som drives av batterier om bord, skape et frastøtende magnetfelt som gjør at togets fart kommer ned i 10 kilometer i timen. Toget blir deretter varsomt satt ned på meier og glir inn til en holdeplass.

Utgjør togets sterke magneter en helserisiko, for eksempel for passasjerer som har pacemaker? Testresultatene viser ingen grunn til bekymring. Det ytre magnetfeltet er faktisk svakere enn det som omgir noen tradisjonelle tog.

[Bilder på sidene 24 og 25]

Over 430 kilometer i timen!

[Bilderettigheter på side 24]

Sidene 24 og 25: Alle bilder og tegninger: © Fritz Stoiber Productions/Courtesy Transrapid International GmbH & Co. KG