Hvordan se inn i kroppen — uten å foreta kirurgiske inngrep

TAKKET være framskritt innen data, matematikk og vitenskap blir skalpellen, som man lenge har måttet bruke for å stille en diagnose, i økende grad erstattet av ikke-kirurgiske metoder. Foruten røntgenfotografering, en metode som nå er over 100 år gammel, omfatter disse metodene computertomografi (CT), positronemisjonstomografi (PET), magnetisk resonanstomografi (MR) og ultralydavbildning, eller sonografi. * Hvordan fungerer disse metodene? Kan de være helsefarlige? Og hva er fordelene ved dem?

Røntgenfotografering

Hvordan fungerer metoden? Røntgenstråler har kortere bølgelengde enn synlig lys og kan trenge gjennom kroppens vev. Når en bestemt del av kroppen blir røntgenfotografert, vil tettere vev, for eksempel ben, absorbere røntgenstrålene og framstå som lyse områder på det framkalte bildet, eller røntgenbildet. Bløtvev vises i gråskygger. Røntgenstråling blir vanligvis brukt til å avdekke et problem eller stille en diagnose i tenner, knokler, bryster og brystkassen. En lege kan forbedre kontrasten mellom nærliggende bløtvev med samme tetthet ved å sprøyte inn en kontrastvæske i pasientens blodomløp. Nå for tiden blir røntgenstrålene ofte digitalisert, slik at de kan ses på en dataskjerm.

Risikomomenter: Muligheten for at celler og vev skal ta skade, er til stede, men helserisikoen er vanligvis svært liten sammenlignet med fordelene. * Kvinner som kanskje er gravide, bør informere legen om dette før de får tatt et røntgenbilde. Jodholdige kontrastvæsker, for eksempel, kan gi allergiske reaksjoner, så hvis du er allergisk mot jod eller mot sjømat, som inneholder jod, bør du fortelle det til legen eller teknikeren.

Fordeler: Røntgenfotografering går fort, det er stort sett smertefritt, relativt rimelig og ganske enkelt å utføre. Denne metoden er derfor spesielt nyttig innenfor slike områder som mammografi og diagnostisering av akuttilfeller. Etter at røntgenbildet er tatt, er det ingen radioaktive stoffer igjen i kroppen, og røntgenfotografering har vanligvis ingen bivirkninger. *

 Computertomografi

Hvordan fungerer metoden? En CT-undersøkelse innebærer en mer avansert og intens bruk av røntgenstråler sammen med spesielle detektorer. Pasienten ligger på et bord som føres inn i en tunnel i maskinen. Det blir tatt bilder ved hjelp av en rekke røntgenstråler og detektorer som roterer 360 grader rundt pasienten. Denne metoden er blitt sammenlignet med det å undersøke et brød ved å ta tverrsnittbilder av det — som om man skjærer det opp i svært tynne skiver. En datamaskin setter «skivene» sammen igjen, noe som gir et svært detaljert tverrsnittbilde av kroppens indre. De nyeste maskinene skanner kroppen i spiralform, slik at prosessen går hurtigere. Ettersom CT-skannerne lager svært detaljerte bilder, brukes de ofte i forbindelse med undersøkelser av brystet, mageregionen og skjelettet og til diagnostisering av forskjellige krefttyper og andre sykdommer.

Risikomomenter: CT-undersøkelser innebærer vanligvis høyere stråledoser enn vanlige røntgenundersøkelser. Det at man blir utsatt for mer stråling, innebærer en liten, men likevel ikke ubetydelig større risiko for utvikling av kreft, og denne risikoen må nøye vurderes opp mot fordelene. Noen pasienter reagerer allergisk på kontrastvæsker, som vanligvis inneholder jod, og enkelte pasienter løper en viss risiko for å pådra seg nyreskader. Hvis det blir brukt en kontrastvæske, må ammende mødre kanskje vente 24 timer eller lenger før de fortsetter å amme barnet sitt.

Fordeler: En CT-undersøkelse er smertefri og medfører ikke noe kirurgisk inngrep. Den gir svært detaljerte data som kan konverteres til tredimensjonale digitale bilder. Skannerne er relativt raske og enkle, og de kan redde liv ved å avdekke indre skader. CT-skanning har ingen innvirkning på implantater i kroppen.

Positronemisjonstomografi

Hvordan fungerer metoden? Ved en PET-undersøkelse blir en kjemisk forbindelse mellom et radioaktivt stoff og en sammensetning som finnes og opptas naturlig i kroppen, vanligvis glukose, sprøytet inn i kroppen. Bildet framkommer som et resultat av at positivt ladede partikler — positroner — blir frigjort fra det radioaktive stoffet i vevet. En PET-skanner virker etter det prinsipp at kreftceller bruker mer glukose enn normale celler og derfor tar til seg mer av det radioaktive stoffet. Som følge av dette frigjør sykt vev mer radioaktivitet, noe som vises som ulike farger eller grader av lysintensitet på det endelige bildet.

CT-skannere og MR-skannere gjør det mulig å se formen og strukturen på organer og vev, men PET-skannerne gjør det mulig å se hvordan organene og vevet fungerer. De kan derfor avsløre forandringer på et tidligere stadium. En PET-skanner og en CT-skanner kan kombineres, og det tredimensjonale bildet som framkommer, viser flere detaljer. PET-skannerne kan imidlertid gi feilaktige bilder hvis pasientene har spist innenfor en bestemt periode før undersøkelsen, eller hvis de har for høyt eller for lavt blodsukker, kanskje på grunn av diabetes. Tidsfaktoren spiller også inn, for radioaktiviteten er svært kortvarig.

Risikomomenter: Fordi mengden av det radioaktive stoffet er svært liten og radioaktiviteten kortvarig, er strålebelastningen lav. Undersøkelsen kan likevel utsette et foster for stråling. Kvinner som kan være gravide, bør  derfor informere legen sin og dem som foretar undersøkelsen, om dette. Og kvinner i forplantningsdyktig alder kan bli bedt om å avgi blodprøve eller urinprøve for å teste om de er gravide. Hvis en PET-undersøkelse blir kombinert med en CT-undersøkelse, bør man også ta i betraktning de farene som er forbundet med CT-skanning.

Fordeler: Ettersom PET-skanning ikke bare viser formen på organer og vev, men også hvor godt organene og vevet fungerer, kan denne teknikken avdekke problemer før det er mulig å se forandringer i vevsstrukturen ved hjelp av CT eller MR.

Magnetisk resonanstomografi

Hvordan fungerer metoden? En MR-skanner lager svært detaljerte snittbilder av nesten alle kroppens indre organer ved hjelp av et kraftig magnetområde, radiobølger (ikke røntgenstråler) og en datamaskin. Resultatene gjør det mulig for leger å undersøke deler av kroppen til minste detalj og påvise sykdom på måter som ikke er mulig ved hjelp av andre metoder. MR-skanning er en av de få former for bildediagnostikk som gjør det mulig å se gjennom ben, og er derfor et utmerket redskap når man skal undersøke hjernen og annet bløtvev.

Pasienten må være helt i ro når undersøkelsen pågår. Ettersom skanningen finner sted mens pasienten føres gjennom en forholdsvis liten tunnel i maskinen, er det noen som får klaustrofobi. Men i den senere tid er det blitt utviklet åpne MR-skannere med tanke på pasienter som er engstelige eller overvektige. Når undersøkelsen pågår, kan man selvfølgelig ikke ha på seg metallgjenstander som penner, klokker, smykker, hårnåler og metallglidelåser og heller ikke betalingskort og andre magnetfølsomme gjenstander.

Risikomomenter: I tilfeller hvor det blir brukt kontrastvæske, er det en viss fare for at det kan oppstå allergiske reaksjoner. Men risikoen for dette er mindre enn når man bruker jodbaserte væsker, slik man vanligvis gjør ved røntgenfotografering og CT-skanning. Ellers utgjør ikke MR noen kjent helserisiko for pasienten. På grunn av virkningen av det kraftige magnetfeltet kan det imidlertid være at pasienter som har fått operert inn visse implantater, eller som har metallbiter i kroppen etter skader, ikke kan få foretatt en MR-undersøkelse. Hvis du blir anbefalt å ta en slik undersøkelse  og har noe slikt i kroppen, må du informere legen din og radiografen om dette.

Fordeler: MR-skanning innebærer ikke bruk av stråling som kan påføre skade, og denne skanningen er spesielt nyttig med hensyn til å oppdage misdannelser inni eller bak benvev.

Ultralydavbildning

Hvordan fungerer metoden? Sonografi, en teknologi som også kalles ultralydavbildning, er egentlig en form for sonar som bruker lydbølger som ligger over det mennesker kan høre. Når lydbølgene treffer en grense der det er en forandring i vevstettheten i et organ, oppstår det et ekko. En datamaskin analyserer ekkoet og avdekker to- eller tredimensjonale trekk ved organet som dybde, størrelse, form og beskaffenhet. Lavfrekvente bølger gjør det mulig å lage bilder av dypereliggende kroppsdeler. Ultrahøye frekvenser gjør at man kan studere ytre organer som øyne og hudlag, noe som kanskje kan gjøre det lettere å stille diagnosen hudkreft.

I de fleste tilfeller bruker radiografen et håndholdt apparat som kalles transduser. Etter å ha smurt en gjennomsiktig gelé på huden stryker han eller hun transduseren over det aktuelle området, og det bildet som framkommer, vises straks på en dataskjerm. Om nødvendig kan man også feste en liten transduser til en sonde som føres inn gjennom en naturlig åpning i kroppen. Det gjør det mulig å foreta visse indre undersøkelser.

En teknologi som kalles Doppler-ultralyd er følsom for bevegelse og blir brukt til å registrere blodstrømmen i blodårer. Dette kan i sin tur være nyttig i forbindelse med undersøkelser av organer og av tumorer, som ofte inneholder unormalt mange blodkar.

Ultralydavbildning hjelper legene til å diagnostisere en rekke tilstander og til å finne ut hva som er den underliggende årsaken til forskjellige symptomer. Det kan dreie seg om alt fra hjerteklaffeil til kuler i brystet eller et fosters helsetilstand. Men siden ultralydbølgene reflekteres av gass, har denne teknikken sine begrensninger når den brukes i forbindelse med enkelte deler av mageregionen. Den gir heller ikke så klare bilder som andre teknikker, for eksempel røntgenfotografering.

Risikomomenter: Selv om ultralyd vanligvis er en trygg avbildningsteknikk når den brukes riktig, er ultralyd en form for energi, og den kan påvirke vevet, også hos fostre. Ultralyd som brukes til fosterdiagnostikk, bør derfor ikke betraktes som risikofritt.

Fordeler: Teknikken er lett tilgjengelig og innebærer ikke noe kirurgisk inngrep. Den er relativt rimelig og gjør det mulig å se avbildningen straks.

Framtidig teknologi

Det forskerne nå er mest opptatt av, er å forbedre teknikker som allerede finnes. Forskerne utvikler for eksempel MR-skannere som opererer med et mye svakere magnetfelt enn de allerede eksisterende skannerne, noe som reduserer kostnadene betydelig. En ny teknikk som er under utvikling, kalles molekylær imaging (MI). Den er utviklet for at man skal kunne oppdage forandringer i kroppen på molekylnivå, og man håper at dette vil gjøre det mulig å oppdage og behandle sykdommer på et svært tidlig stadium.

Bildeteknologi har redusert behovet for mange smertefulle, risikofylte og til og med unødvendige diagnostiske inngrep. Og når det er mulig å stille diagnoser og komme i gang med behandling av sykdommer på et tidlig tidspunkt, kan resultatet bli mye bedre. Men utstyret er dyrt — noen maskiner koster godt over fem millioner kroner.

Å forebygge sykdom er naturligvis bedre enn å oppdage og helbrede sykdom. Prøv derfor å holde deg frisk ved å ha et sunt kosthold, få regelmessig mosjon og tilstrekkelig hvile, og ved å ha et positivt syn på livet. «Et hjerte som gleder seg, er god medisin,» sier Ordspråkene 17: 22.

[Fotnoter]

[Ramme på side 13]

 HVOR KRAFTIG ER STRÅLINGEN?

Vi blir hver dag utsatt for bakgrunnsstråling, enten det er snakk om kosmiske stråler som kommer fra verdensrommet, eller naturlig forekommende radioaktive stoffer, for eksempel radongass. Oversikten nedenfor kan hjelpe deg til å vurdere risikomomentene ved visse medisinske tester. Gjennomsnittsmålingene er oppgitt i millisievert (mSv).

En fem timer lang flytur med et rutefly: 0,03 mSv

Ti dager med naturlig bakgrunnsstråling: 0,1 mSv

Et røntgenbilde hos tannlegen: 0,04—0,15 mSv

Et vanlig røntgenbilde av brystkassen: 0,1 mSv

Et mammogram: 0,7 mSv

En CT-undersøkelse av brystkassen: 8,0 mSv

Hvis du må gjennomgå en undersøkelse, så nøl ikke med å spørre legen eller røntgenlegen om nøyaktig hvor kraftig stråling du blir utsatt for, eller om andre ting du måtte lure på.

[Bilde på side 11]

Røntgen

[Bilde på side 12]

CT

[Rettigheter]

© Philips

[Bilde på side 12]

PET

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Alzheimer’s Disease Education and Referral Center, a service of the National Institute on Aging

[Bilde på side 13]

MR

[Bilde på side 14]

Ultralyd