Når solen ikke går opp

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FINLAND

 «SOLEN går opp, og solen går ned, så skynder den seg tilbake til stedet der den går opp,» sier Bibelen. (Forkynneren 1: 5, NO 1978/85) Men fra midten av november til slutten av januar er det ingen synlige soloppganger og solnedganger i mange områder nord for polarsirkelen. Folk her er bare nødt til å leve med de lange, mørke arktiske vinternettene.

Også i områder sør for polarsirkelen er nettene temmelig lange. I slike byer som St. Petersburg, Helsinki, Stockholm og Oslo — som alle ligger mindre enn 80 mil fra polarsirkelen — har døgnet bare omkring seks timer med dagslys midt på vinteren.

«Forestillingen om at de arktiske vintrene er bekmørke, er ikke riktig,» sier Ari, som har vokst opp i Kiruna i Lappland i Sverige. Mye av dagen kan beskrives med ett ord: «skumring». Paula, en kunstner som bor i Lappland i Finland, sier: «Når Lappland er dekket av snø, blir fargene til pastelltoner av blått og lilla.»

De mørke vintrene har en negativ virkning på noen. Den berømte finske komponisten Jean Sibelius skrev: «Jeg føler det så sterkt når årstidene skifter og været forandrer seg.» Han sa også: «Om vinteren, når dagene er korte, har jeg alltid en periode med depresjon.» Sibelius er langt fra den eneste som har lidd av det som er kjent som vinterdepresjon. Den greske legen Hippokrates (ca. 460 til ca. 377 fvt.) trodde også at årstidene virket inn på folks sinnsstemning.

Vinterdepresjon ble likevel ikke definert som et syndrom før på 1980-tallet. Undersøkelser har vist at en liten prosentdel av den befolkningen som bor langt nord, rammes av årstidsavhengig stemningslidelse (SAD, seasonal affective disorder), vanligvis kalt vinterdepresjon. En lettere form, som kalles subsyndromal vinterdepresjon, rammer tre—fire ganger så mange. Man tror at det er hundretusener som i større eller mindre grad er berørt av vinterdepresjon.

Andrej i St. Petersburg sier: «Jeg har lyst til å sove hele tiden.» Annika, som bor i Finland, blir nedtrykt når vinteren nærmer seg. Hun sier: «Noen ganger får jeg nesten klaustrofobi av mørket, for det er ikke mulig å flykte fra det.»

Fagfolk kommer med mange råd som kan hjelpe en til å takle vinterdepresjon. Noen anbefaler for eksempel at man er utendørs så ofte som mulig mens det er dagslys. De som driver med fysiske aktiviteter ute om vinteren, forteller at det hjelper mot vinterdepresjonen.

Jarmo, som har erfaring med vintrer i både det nordlige og det sørlige Finland, sier: «I den mørkeste tiden tenner vi flere stearinlys og lar mer lys stå på.» Noe som har vært til hjelp for flere, er lysbehandling. Andre tar et avbrekk fra den mørke vinteren ved å reise på ferie til sydligere strøk. En del advarer imidlertid om at noen faktisk kan føle seg mer nedtrykte når de kommer tilbake til vinterens mørke etter å ha vært på en solfylt ferie et slikt sted.

Noe annet det er viktig å tenke på, er kostholdet. Siden sollys hjelper kroppen til å produsere D-vitamin, kan for lite sollys føre til D-vitaminmangel. Noen anbefaler derfor at man om vinteren spiser mer mat som inneholder D-vitamin, for eksempel fisk, lever og meieriprodukter.

Nettopp de faktorene som er årsak til at det er så mørkt om vinteren, er også årsak til lys i overflod. Etter hvert som jorden fortsetter å bevege seg i sin bane, blir det kalde nord vendt mot solen. Gradvis blir dagene lengre og lysere. Så kommer den arktiske sommeren, og man kan glede seg over at solen skinner til og med midt på natten!

[Uthevet tekst på side 27]

Mye av dagen kan beskrives med ett ord: «skumring»

[Bilde på side 26]

Arktisk vinter — midt på dagen

[Rettigheter]

Dr. Hinrich Bäsemann/Naturfoto-Online

[Bilde på side 26]

Mangel på direkte sollys kan være deprimerende for mange