Slipper vi opp for vann?

SPILL AV

Slipper vi opp for vann?

Et usbekisk ordtak sier: «Går du tom for vann, tar livet ditt slutt.» Noen vil nok si at dette ikke bare er et ordtak, men har vist seg å være en sann forutsigelse. Hvert år er det omkring to millioner mennesker som dør som følge av dårlige sanitærforhold og forurenset vann, og 90 prosent av dem er barn.

HVORDAN får du vann? Åpner du bare en kran, og så renner vannet ut? I noen land er det vanlig at man må gå langt, vente i kø og så bære en tung bøtte med den dyrebare væsken hjem igjen. Mange steder må man bruke flere timer hver dag bare på å skaffe seg nok vann til vasking og matlagning – så knapt med vann er det, og så vanskelig er det å få tak i det! I en bok om vannproblemet sies det at 40 prosent av verdens befolkning «bærer det vannet de trenger, fra brønner, elver, dammer eller vannpytter utenfor hjemmet». (Water Wars–Drought, Flood, Folly, and the Politics of Thirst av Diane Raines Ward) I noen land kan det være at kvinner bruker opptil seks timer på å hente vann til familien og frakte det hjem. Det er et slit å få med seg vannbeholderne, som gjerne veier mer enn 20 kilo når de er fulle.

Faktum er at over en tredjedel av verdens befolkning er alvorlig rammet av en vann- og sanitærkrise. Problemet er særlig alvorlig i Afrika, der seks av ti ikke engang har et ordentlig toalett – noe som ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon bidrar til «overføring av bakterier, virus og parasitter som finnes i menneskers ekskreter, og som . . . forurenser vannressurser, jordsmonn og mat». Det sies videre i rapporten at slik forurensning «er en hovedårsak til diaré, den nest vanligste dødsårsaken blant barn i utviklingsland, og fører til andre utbredte sykdommer, for eksempel kolera, schistosomiasis og trakom».

Vann er blitt kalt flytende gull og det 21. århundres olje. Men i mange land sløses det slik med denne dyrebare væsken at de største elvene nesten ikke har noe vann å la renne ut i havet. Etter hvert som kunstig vanning og fordampning krever sitt, er viktige elver i ferd med å tørke ut, deriblant Colorado River i det vestlige USA, Chang Jiang (Yangtsekiang) i Kina, Indus i Pakistan, Ganges i India og Nilen i Egypt. Hva er blitt gjort for å bøte på situasjonen? Og hva er den virkelige løsningen?

[Ramme/bilde på side 3]

VANNTILFØRSELEN TRUET

▪ «Aralsjøen i Sentral-Asia var verdens fjerde største innsjø i 1960. I 2007 var den skrumpet inn til en tiendedel av sin opprinnelige størrelse.» – Scientific American.

▪ De fem innsjøene som utgjør De store sjøer i USA og Canada – Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen, Ontariosjøen og Øvresjøen – skrumper inn «i et urovekkende tempo». – The Globe and Mail.

▪ En gang tok rismøllen i Deniliquin i Australia imot så mye ris at det var nok til å dekke behovet til 20 millioner mennesker. Nå er risavlingene blitt redusert med 98 prosent, og møllen stengte i desember 2007. Årsaken? «Seks lange år med tørke.» – The New York Times.

[Bilde]

En båt på tørt land som før var sjøbunn (ved Aralsjøen)

[Rettigheter]

[Ramme/kart på side 4]

ELVER GÅR TØRRE

«Tsjadsjøen i Afrika, som en gang var et landemerke for astronauter som kretset rundt jorden, er nå blitt vanskelig for astronauter å få øye på. Sjøen, som er omgitt av [Kamerun,] Tsjad, Niger og Nigeria . . . , har skrumpet inn med 95 prosent siden 1960-årene. Den skrikende etterspørselen etter vann til kunstig vanning i dette området tørrlegger de elvene og bekkene som sjøens eksistens er avhengig av. Som følge av det kan det være at Tsjadsjøen snart forsvinner helt, og at det blir et mysterium for framtidige generasjoner hvor den har ligget.» – Plan B 2.0–Rescuing a Planet Under Stress and a Civilization in Trouble av Lester R. Brown.

[Kart]

(Se den trykte publikasjonen)

■ Vann

☒ Vegetasjon

□ Land

1963

NIGER

TSJAD

Tsjad-sjøen

NIGERIA

KAMERUN

2007