Jordens dynamiske skjold

VERDENSROMMET er et farlig sted fullt av dødelig stråling og meteorider. Likevel virker det som om vår blå planet svever gjennom denne galaktiske «skytebanen» uten å ta nevneverdig skade. Hva kommer det av? Jorden blir beskyttet av et imponerende panser – et kraftig magnetfelt og en spesialtilpasset atmosfære.

Jordens magnetfelt har sitt opphav i planetens indre og strekker seg langt ut i rommet, der det danner et usynlig skjold som kalles magnetosfæren (vist til høyre). Dette skjoldet beskytter oss mot å bli rammet med full tyngde av kosmisk stråling og av forskjellige farer som skriver seg fra solen. Disse farene innbefatter solvinden, som består av en jevn strøm av ladede partikler; flares (utbrudd av lysende gass), som på få minutter frigjør like mye energi som milliarder av hydrogenbomber; og koronamasseutbrudd, som slynger milliarder av tonn med materie fra solens korona ut i rommet. Både flares og koronamasseutbrudd utløser intense polarlys (vist på det lille bildet til høyre), fargerike lysfenomener som er synlige i den øvre atmosfæren nær jordens magnetiske poler.

Jordens atmosfære gir ytterligere beskyttelse. Et ytre lag av atmosfæren, stratosfæren, inneholder en form for oksygen som kalles ozon, som absorberer opptil 99 prosent av den innkommende ultrafiolette strålingen. Ozonlaget bidrar derfor til å beskytte mange livsformer, deriblant mennesker og plankton, mot farlig stråling. Mengden av ozon i stratosfæren er interessant nok ikke konstant, men direkte proporsjonal med intensiteten i den ultrafiolette strålingen, noe som gjør ozonlaget til et dynamisk, effektivt skjold.

 Atmosfæren beskytter oss også mot et daglig bombardement av millioner av meteorider, som varierer i størrelse fra små partikler til store steinblokker. Heldigvis brenner de aller fleste av disse opp i atmosfæren og blir til klare lysstriper som kalles meteorer.

Jordens skjold stanser ikke stråling som er viktig for livet, for eksempel varme og synlig lys. Atmosfæren bidrar faktisk til å fordele varmen rundt om på kloden, og om natten fungerer atmosfæren som et teppe som senker hastigheten av varmeutstrålingen.

Jordens atmosfære og magnetfelt er virkelig underverker som vitner om design, men som ennå ikke fullt ut blir forstått. Det samme kan sies om et annet trekk ved jorden – overfloden av vann i væskeform.