Jordens perfekte «adresse»
Jordens perfekte «adresse»
EN ADRESSE innbefatter ofte et land, en by og en gate. Som en analogi til dette kan vi si at jordens «land» er Melkeveisystemet, at jordens «by» er solsystemet – det vil si solen og dens planeter – og at jordens «gate» er den banen jorden følger i solsystemet. Takket være framskritt som er blitt gjort innen astronomi og fysikk, har man fått god forståelse av hvilke fordeler det er ved jordens plassering i universet.
For det første finner vi vår «by», vårt solsystem, i en del av Melkeveisystemet som mange vitenskapsfolk omtaler som galaksens beboelige sone. Denne sonen finnes omkring 28 000 lysår fra galaksens sentrum og inneholder de helt rette konsentrasjonene av de kjemiske stoffene som må være til stede for at liv skal kunne eksistere. Lenger unna sentrum er det for lite av disse stoffene; nærmere sentrum er omgivelsene for farlige på grunn av større forekomst av potensielt dødelig stråling og andre faktorer. «Vi bor i et ideelt strøk,» sier bladet Scientific American.
Den ideelle «gaten»
Like gunstig er beliggenheten til jordens «gate», det vil si jordens bane i solsystemet. Med en avstand på omkring 150 millioner kilometer fra solen befinner denne banen seg i det som vitenskapsfolk kaller solsystemets beboelige sone, der de levende organismene verken har det for kaldt eller for varmt. Jordens bane er dessuten nesten sirkelformet, slik at vi har omtrent samme avstand til solen året rundt.
Solen på sin side er den perfekte «kraftstasjon». Den er stabil, har den idelle størrelsen og utstråler akkurat den rette mengden energi. Den er med god grunn blitt omtalt som «en svært spesiell stjerne».
Den perfekte nabo
Hvis du skulle velge en nærmeste nabo til jorden, kunne du ikke ha funnet noen bedre nabo enn månen. Den har en diameter som er litt over en fjerdedel av jordens diameter. Sammenlignet med andre måner i solsystemet er altså vår måne uvanlig stor i forhold til vertsplaneten. Men dette er ingen tilfeldighet.
Månen er den fremste årsaken til at det oppstår flo og fjære langs kystene, et naturfenomen som spiller en viktig rolle i jordens økologiske system. Månen bidrar også til å stabilisere jordens rotasjonsakse. Hvis det ikke hadde vært for jordens perfekt tilpassede måne, ville jorden ha vinglet fram og tilbake som en snurrebass og kanskje til og med ha tippet over ende og lagt seg på siden, for å si det slik. Det ville ha ført til katastrofale endringer i klimaet, tidevannsbevegelsene og andre naturforhold.
Jordens perfekte helning og rotasjon
Jordens helning på 23,5 grader forårsaker den årlige vekslingen av årstider, modererer temperaturene og sørger for at det kan finnes svært forskjellige klimasoner. «Jordaksens helning ser ut til å være ’helt riktig’,» sier en bok om det spesielle ved jorden. – Rare Earth–Why Complex Life Is Uncommon in the Universe.
Noe annet som er helt riktig, er varigheten av dag og natt, et resultat av jordens rotasjon. Hvis rotasjonsperioden var vesentlig lengre, ville den siden av jorden som vendte mot solen, være stekende varm, mens den andre siden ville være iskald. Hvis dagene derimot var kortere, kanskje bare noen få timer lange, ville den raske rotasjonen jorden da måtte ha, føre til fryktelige stormer og andre skadelige naturfenomener.
Ja, alt som gjelder planeten vår – både dens «adresse», dens rotasjonshastighet, dens måne og mye annet – vitner om design som det står en vis og omsorgsfull Skaper bak. * Fysikeren og evolusjonisten Paul Davies sier: «Selv ateistiske vitenskapsfolk blir rent lyriske når de skal beskrive universets målestokk, storslagenhet, harmoni, eleganse og geniale utforming.»
Kan alt dette være et resultat av tilfeldighet, eller vitner det om design som det ligger en hensikt bak? Tenk over det spørsmålet mens du leser den neste korte artikkelen, som beskriver to enestående skjold som beskytter livet på jorden mot trusler fra verdensrommet.
[Fotnote]
^ avsn. 13 Noe som er helt avgjørende for at universet som et hele kan eksistere, er de fire grunnkreftene som styrer materien: gravitasjonen, den elektromagnetiske kraften og den sterke og den svake kjernekraften. Alle er bemerkelsesverdig fint avstemt. – Se kapittel 2 i boken Finnes det en Skaper som bryr seg om oss?, utgitt av Jehovas vitner.
[Ramme på side 5]
BEVEGER DU DEG RASKERE ENN EN GEVÆRKULE?
I løpet av den tiden du bruker på å lese denne rammen, vil du ha beveget deg tusenvis av kilometer – uten å merke noen humper! Tenk over dette:
Jorden er 40 000 kilometer i omkrets og roterer én gang pr. døgn. Et punkt på eller nær ekvator beveger seg altså omkring 1600 kilometer i timen. (Polene roterer derimot bare på ett og samme sted.)
Jorden selv går i bane rundt solen i en hastighet av 30 kilometer i sekundet, mens solsystemet som et hele beveger seg rundt sentrum av Melkeveisystemet i en svimlende hastighet av 249 kilometer i sekundet. En geværkule beveger seg til sammenligning i en hastighet av halvannen kilometer eller mindre i sekundet.
[Bilderettigheter på side 4]
Melkeveisystemet: NASA/JPL/Caltech
[Bilderettigheter på side 5]
Jorden: Basert på NASA/Visible Earth imagery