Hva Bibelen sier

Bør en ha innvendinger mot kremasjon?

Noen føler at kremasjon – det vil si likbrenning – er til vanære for den dødes legeme og minne. De resonnerer som så at kremasjon er av hedensk opprinnelse og derfor bør unngås av dem som sier at de tilber Gud. Andre mener at kremasjon er en helt akseptabel og verdig måte å ta hånd om et lik på. Hva mener du om dette?

I BIBELSK tid var det vanlig at døde mennesker ble begravet. Abraham begravet sin kone, Sara, i en hule. Jesu legeme ble lagt i en grav som var hogd ut i en klippe. (1. Mosebok 23:9; Matteus 27:60) Sier Bibelen noe om at den eneste akseptable måten å ta hånd om et lik på, er å begrave det? Viser den at Guds tjenere i gammel tid hadde innvendinger mot kremasjon?

Tegn på Guds mishag?

I første omgang kan det se ut som om en rekke passasjer i Bibelen viser at det var de som døde uten å ha Guds velvilje, som ble kremert. Moseloven sa for eksempel at hvis en datter av en av Jehovas prester ble en prostituert, skulle hun straffes med døden og deretter «brennes opp med ild». (3. Mosebok 20:10; 21:9) Og da Akan og hans families ulydighet førte til at Israel led nederlag ved Ai, begynte deres landsmenn å steine dem, og deretter «brente de dem med ild». (Josva 7:25) Noen forskere har hevdet at dette var den behandling de som døde i vanære, fikk, og at kremasjon berøvet ugjerningsmenn det som ble betraktet som en anstendig begravelse.

Da kong Josjia gjorde et forsøk på å rense Juda for avgudsdyrkelse, brøt han opp gravstedene til de prestene som hadde ofret til Ba’al,  og deres ben brente han på altrene deres. (2. Krønikebok 34:4, 5) Tyder slike eksempler på at Guds mishag hviler over dem som blir kremert? Nei, en annen bibelsk beretning viser at det ikke er tilfellet.

Da filisterne beseiret Israels konge Saul i et slag, festet de respektløst liket av ham og tre av sønnene hans på bymuren i Bet-Sjan. Men da de israelittiske innbyggerne i Jabesj-Gilead fikk høre om denne respektløse behandlingen av likene, fjernet de dem og brente dem, og deretter begravet de benene. (1. Samuelsbok 31:2, 8–13) Denne beretningen kan kanskje til å begynne med se ut til å bekrefte at ordet kremasjon har en negativ klang. Saul var tross alt ond; han kjempet mot David, Jehovas salvede, og da han døde, hadde han Guds mishag.

Legg imidlertid merke til hvem som døde sammen med Saul. En av hans sønner, som fikk den samme behandlingen som Saul, var Jonatan. Han var ikke et ondt menneske. Tvert imot, Jonatan var Davids nære venn og forbundsfelle. Om Jonatan sa israelittene: «Det var ved Gud han handlet.» (1. Samuelsbok 14:45) Da David fikk vite hva mennene i Jabesj-Gilead hadde gjort, lovpriste og takket han dem for det. Han sa: «Måtte dere bli velsignet av Jehova fordi dere viste denne kjærlige godhet mot deres herre, mot Saul.» Det at likene av Saul og Jonatan var blitt brent, var tydeligvis ikke noe som gjorde David opprørt. – 2. Samuelsbok 2:4–6.

Utgjør ingen hindring for en oppstandelse

Bibelen viser helt klart at Jehova Gud skal bringe mange av dem som nå sover i døden, tilbake til livet. (Forkynneren 9:5, 10; Johannes 5:28, 29) Den bibelske boken Åpenbaringen, eller Apokalypsen, gir en profetisk beskrivelse av den tiden da de døde skal vende tilbake til livet. Den sier: «Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem.» (Åpenbaringen 20:13) Dette kommer Den Allmektige Gud til å gjennomføre – uansett om en persons kropp er blitt begravet, brent, forsvunnet på havet, spist av ville dyr eller har fordampet som følge av en atomeksplosjon.

Bibelen gir ikke noen spesiell veiledning med hensyn til hva en bør gjøre med de dødes legemer. Kremasjon blir ikke fordømt av Jehova. En begravelsesseremoni bør ikke desto mindre foregå på en verdig og respektfull måte.

Noe som kan ha betydning for hva en person velger å gjøre i forbindelse med en begravelse, er hvilket syn lokalsamfunnet har på forskjellige begravelsesskikker. De som følger Bibelens prinsipper, vil naturligvis ikke gjøre noe som kan støte naboene unødig. Det vil også være upassende å delta i en skikk som kan minne om falske religiøse læresetninger, for eksempel troen på sjelens udødelighet. Bortsett fra disse aspektene er enhver avgjørelse som en person måtte treffe med hensyn til hva som skal skje med hans eget eller andres legeme etter døden, en sak som i bunn og grunn bare angår ham selv eller familien.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvilken trofast tilbeder som er omtalt i Bibelen, ble kremert? – 1. Samuelsbok 31:2, 12.

▪ Hvordan behandlet David de mennene som tok hånd om Sauls legeme? – 2. Samuelsbok 2:4–6.

▪ Hva er det som viser at det å bli kremert, ikke i seg selv gjør en uskikket til å få en oppstandelse? – Åpenbaringen 20:13.

[Uthevet tekst på side 11]

Bibelen gir ikke noen spesiell veiledning med hensyn til hva en bør gjøre med de dødes legemer