Et stort vitenskapelig mysterium oppklares

SPILL AV

Et stort vitenskapelig mysterium oppklares

DA DYKKERE utforsket et skipsvrak i nærheten av den greske øya Antikythera i 1901, kom de over skatter. Det viste seg at vraket var et gammelt romersk handelsskip som hadde fraktet blant annet marmorstatuer, bronsestatuer og sølvmynter fra Pergamon. Myntene gjorde det mulig for forskere å anslå at skipet, som sannsynligvis var på vei til Roma, hadde forlist mellom år 85 og 60 fvt.

Helt siden gjenstandene ble funnet, er de blitt tatt vare på i det nasjonale arkeologiske museet i Aten. Men det var verken statuene eller myntene som fikk forskere til å komme til museet i 2005. Det de var interessert i, var en bronsemekanisme som opprinnelig var plassert i en trekasse omtrent på størrelse med en skoeske. Denne gjenstanden, kjent som Antikythera-mekanismen, utfordrer antagelser man har hatt om hvor langt tidligere sivilisasjoner var kommet innen naturvitenskap. Innretningen er blitt omtalt som «den mest avanserte mekanismen man kjenner fra oldtidens verden».

Hva slags gjenstand er dette? Og hvorfor er den så betydningsfull?

En gåtefull gjenstand

Da gjenstanden ble dratt opp fra havbunnen, var den svært korrodert og hadde et tykt belegg. Etter nesten 2000 år så den ut som en grønnaktig stein. Ettersom all begeistring over funnet dreide seg om statuene, fikk denne gåtefulle gjenstanden til å begynne med liten oppmerksomhet.

Da en gresk arkeolog undersøkte gjenstanden i 1902, var mekanismen i flere biter. Det var tannhjul i forskjellige størrelser, og disse hadde trekantformede tenner som var nøyaktig tilskåret. Innretningen så ut som en klokke, men siden man mener at det ikke ble vanlig å bruke urverk før for omkring 700 år siden, virket ikke det som en sannsynlig forklaring.

En artikkel om Antikythera-mekanismen forklarer at «historikere generelt sett ikke tror at [grekerne for cirka 2000 år siden] hadde vitenskapelig nøyaktige tannhjul – tannhjul som var utskåret av metall og ordnet i avanserte ’hjulverk’ og i stand til å overføre bevegelse fra en drivaksel til en annen». Man trodde likevel at innretningen var et slags astrolabium, et instrument som det en gang var vanlig å bruke til å beregne breddegraden ut fra himmellegemers posisjon.

Mange hevdet imidlertid at tannhjulene rett og slett var for avanserte til at gjenstanden kunne være 2000 år gammel. Så de trakk den konklusjon at den ikke kunne ha vært om bord på det skipet som sank. På den annen side var det en forsker som mente at gjenstanden kunne være en sfære som Arkhimedes etter sigende skal ha konstruert. Dette var en innretning som Cicero i det første århundre fvt. beskrev som et slags planetarium – en mekanisk modell som i miniatyr kunne etterligne bevegelsene til solen, månen og de fem planetene som er synlige for det blotte øye. Men fordi man ikke hadde klare beviser for noe annet, fortsatte teorien om astrolabiet å være rådende.

Undersøkt nøyere

I 1958 ble mekanismen studert av Derek de Solla Price, som utdannet seg til fysiker, men så byttet fagområde og ble professor i historie. Han kom fram til at innretningen kunne beregne tidligere og framtidige astronomiske hendelser, for eksempel neste fullmåne. Han ble klar over at inskripsjonene på skiven siktet til kalenderinndelinger – dager, måneder og Dyrekretsens tegn. Han antok at den en gang må ha hatt roterende visere, som angav himmellegemers posisjon til forskjellige tidspunkter.

Price drog den slutning at det største tannhjulet hadde med solens bevegelser å gjøre, og at én omdreining svarte til et solår. Hvis et annet tannhjul, som var forbundet med det første, hadde med månens bevegelser å gjøre, burde forholdet mellom antall tenner på de to hjulene gjenspeile de gamle grekernes oppfatninger om månens bane.

I 1971 røntgenfotograferte Price mekanismen. Resultatene bekreftet hans teorier. Innretningen var en avansert astronomisk kalkulator. Price utarbeidet en tegning av hvordan han mente at denne mekanismen hadde fungert, og i 1974 publiserte han det han hadde kommet fram til. Han skrev: «Ikke noe i likhet med dette instrumentet er bevart noe annet sted. . . . Ut fra alt det vi vet om naturvitenskap og teknologi i hellenistisk tid, skulle vi ha ment at en slik innretning ikke kunne eksistere.» Prices arbeid fikk ikke den anerkjennelsen det fortjente, på den tiden. Men andre fortsatte hans forskning.

Ny innsikt

I 2005 undersøkte det teamet av forskere som ble nevnt i innledningen, mekanismen ved hjelp av topp moderne teknologi. De benyttet datatomografi til å lage høyoppløselige, tredimensjonale røntgenbilder. Disse analysene gav ny innsikt i hvordan mekanismen hadde fungert. Når brukeren dreide på en vrider, var det minst 30 sammenkoblede tannhjul som satte i gang de tre skivene på framsiden og baksiden av kassen. Dette satte brukeren i stand til å forutsi astronomiske sykluser, deriblant formørkelser, i tilknytning til fireårssyklusene med olympiader og andre panhellenske leker. Man brukte disse lekene som grunnlag for tidsregning.

Hvorfor var slik informasjon så betydningsfull? Det var flere grunner til det. Astronomi var viktig for folk i gammel tid, for solen og månen var utgangspunktet for kalendere som fortalte jordbrukere når de skulle så. Sjømenn navigerte etter stjernene. Mange trekk ved det greske samfunnet var knyttet til astronomiske fenomener. Og det var enda en grunn til at slik informasjon var høyt verdsatt.

«For oldtidens babylonere var det å forutsi formørkelser svært viktig, for de mente at de var dårlige varsler,» skriver Martin Allen i Antikythera Mechanism Research Project. «Mekanismen kunne i virkeligheten bli betraktet som et politisk redskap, som gav myndighetene makt over undersåttene. En teori går faktisk ut på at en grunn til at vi vet så lite om disse mekanismene, er at de var forbundet med militær og politisk hemmeligholdelse.»

Uansett hva annet denne mekanismen måtte fortelle oss, så vitner den om at gresk astronomi og matematikk i gammel tid, som for en stor del var basert på babylonernes lange tradisjoner, var mye mer avansert enn vi kanskje forestiller oss. Vitenskapsmagasinet Nature sier det slik: «Den gamle Antikythera-mekanismen utfordrer ikke bare våre antagelser når det gjelder framskritt innen teknologi opp gjennom tidene – den gir oss ny innsikt i historien.»

[Ramme på side 26]

HVEM LAGET DEN?

Antikythera-mekanismen kan ikke ha vært den eneste innretningen i sitt slag. «Det er ikke noe som tyder på at det ble gjort noen feil,» skriver Martin Allen. «Alle de mekaniske elementene tjener en hensikt. Det finnes ingen ekstra hull eller metallbiter som tyder på at han som laget mekanismen, modifiserte utformingen mens han bygde den. Dette fører til den konklusjon at han må ha bygd en rekke forgjengere.» Så hvem laget den? Og hva skjedde med forgjengerne?

Den nyeste forskningen på mekanismen har vist at det på den skiven som forutsa formørkelser, stod navn på månedene. Navnene er av korintisk opprinnelse. Dette får forskere til å dra den slutning at innretningen ble laget og brukt av folk med en bestemt kulturell bakgrunn. Bladet Nature sier: «De korintiske koloniene nordvest i Hellas eller byen Syrakus på Sicilia er toppkandidater – den sistnevnte taler for en arv som går tilbake til Arkhimedes.»

Hvorfor er det ingen andre, lignende innretninger som har overlevd? «Bronse er en verdifull handelsvare som lett kan gjenvinnes,» skriver Allen. «Det er derfor påfallende sjeldent at man gjør bronsefunn fra antikken. Det er faktisk slik at mange av de viktige, historiske gjenstandene av bronse som man har funnet, er blitt funnet under vann, der de var utenfor rekkevidde for dem som kunne ha gjenvunnet dem.» «Den eneste grunnen til at vi har dette [eksemplaret],» sier en forsker, «er at det var utilgjengelig for skraphandleren.»

[Illustrasjon/bilder på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Rekonstruksjon av Antikythera-mekanismens indre

1. Skiven på forsiden viste månefaser og solens og månens posisjon. Den viste også dag og måned ifølge solkalenderen og solens (og de synlige planetenes) bevegelser i forhold til Dyrekretsens stjernebilder

2. Den øverste skiven på baksiden viste forholdet mellom månemåneder, solår og tidene for de panhellenske lekene

3. Den nederste skiven på baksiden forutsa solformørkelser og måneformørkelser

[Bilder]

Forfra

Bakfra

[Rettigheter]

[Bilde på side 26]

Hvordan den kan ha sett ut på baksiden

[Rettigheter]

[Bilderettigheter på side 24]

VÅKN OPP!