Bucureşti – en kontrastenes by
Bucureşti – en kontrastenes by
AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ROMANIA
DET er sannsynligvis én bestemt bygning man først legger merke til i Bucureşti – det ruvende parlamentspalasset (1), som i kommunisttiden var kjent som Folkets hus. Denne sterile og golde bygningen, som er blant de største i verden, er en av byens fremste turistattraksjoner.
Dette palasset representerer på en måte Bucureştis nyere historie. Men byens innbyggere har blandede følelser i forbindelse med den gigantiske bygningen. De håper at de som besøker byen, også vil være interessert i en annen side ved den – den vakre arkitekturen fra tidligere tider.
Hovedstadens historie
I 1862 fikk Bucureşti status som hovedstad i Romania. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet utviklet byen seg raskt. Det ene offentlige byggverket etter det andre dukket opp langs de frodige alleene. Dette var storslagne og stilfulle bygninger som var utformet av franske arkitekter. På grunn av sine mange parker, hager og torg ble Bucureşti kjent som en grønn by. Bucureşti var også blant de første byene i verden som begynte å bruke oljelamper som gatebelysning. I 1935 ble triumfbuen (2), som var inspirert av triumfbuen på Champs-Élysées i Paris, reist på den vakre Kiseleff avenyen. Byens pittoreske preg kan ha fått en franskmann til å føle seg hjemme. Bucureşti ble faktisk kalt Lille Paris i øst.
I tiden etter den annen verdenskrig gjennomgikk Bucureşti dramatiske forandringer under det kommunistiske styret. Omkring en tredjedel av sentrumsområdet, deriblant mange historiske bygninger, ble jevnet med jorden for å gi plass til boligblokker. Bare i løpet av 1960 og 1961 ble det bygd cirka 23 000 leiligheter. I 1980 begynte prosjekteringen av Folkets hus. Denne bygningen hadde til slutt hundrevis av lysekroner og et tilfluktsrom 90 meter under bakken. Med sine over 360 000 kvadratmeter gulvflate, 12 etasjer og 1100 rom er bygningen tre ganger så stor som slottet i Versailles i Frankrike. Store områder av den gamle bydelen ble ryddet for å bygge palasset og den majestetiske bulevarden som er bredere enn Champs-Élysées, og som fører opp til palassets framside. For dem som kjente Bucureşti slik byen var før, ble den praktisk talt ugjenkjennelig.
For byens innbyggere er det monumentale palasset en dyster påminnelse om dets byggherre – den nå avdøde diktatoren Nicolae Ceauşescu. Drevet av et ønske om å reise et monument over seg selv engasjerte han nesten 700 arkitekter og mange tusen arbeidere, som jobbet på prosjektet i tre skift, natt og dag. Da hans regime falt i 1989, var bygningen ennå ikke ferdig, til tross for at den til da allerede hadde kostet over en milliard dollar.
En annen side ved byen
Man får et helt annet inntrykk av Bucureşti i det som er igjen av gamlebyen, der man fremdeles kan beundre gamle bygninger med flott arkitektur. Og i Landsbymuseet (3) – et av byens mange museer – kan man få et innblikk i folks levemåte og kultur forskjellige steder på landsbygda i Romania. I en stille og rolig park som ligger ved en innsjø, er det samlet flere enn 50 bondehus og andre bygninger fra hele Romania. I dette friluftsmuseet er de blitt gjenoppbygd, del for del, og de utgjør en fascinerende samling. Hvert hus er et museum i seg selv – her får man se redskaper, håndverkstradisjoner og interiør fra et Romania som var veldig annerledes enn dagens Bucureşti.
I denne byen er det ikke noen klar grense mellom historiske og moderne bydeler. Det er ikke uvanlig at bygninger fra vidt forskjellige epoker ligger side om side (4). Bucureşti er virkelig en kontrastenes by – en by som rommer både fortid og nåtid.
[Bilder på side 10]
1 Parlamentspalasset
2 Triumfbuen
3 Landsbymuseet
4 Bygninger fra vidt forskjellige epoker ligger side om side
[Rettigheter]
© Sari Gustafsson/hehkuva/age fotostock