«Jeg har altfor mye å gjøre!»

VEKTLØFTERE som skal delta i OL, prøver ikke å sette ny rekord hver dag. De trener regelmessig med mindre vekter og utvikler dermed muskelstyrke til de virkelig tunge løftene. Hvis de hele tiden skulle presse seg til det ytterste, ville de utsette muskler og ledd for skadelig belastning og sette hele sin karriere på spill.

Det er på lignende måte med deg som er elev. Du jobber sannsynligvis hardt på skolen. Og når du får vanskelige oppgaver eller forbereder deg til eksamener, både kan og vil du gjøre deg ekstra anstrengelser. * Men hva om hver eneste dag bestod bare av skolearbeid og andre oppgaver? Da ville det kanskje bli vanskelig å få spist riktig og å få nok søvn. Det konstant høye stressnivået kunne med tiden føre til at du ble syk. Kanskje er det slik du har det nå. *

Leksene tar aldri slutt

«For hvert klassetrinn får jeg mer lekser, og de blir vanskeligere. Det tar lang tid å bli ferdig med dem,» sier Hiroko, * en 15 år gammel elev i Japan. «Det er så mye annet jeg har lyst til å gjøre, men leksene må leveres inn neste dag. Noen ganger får jeg nesten panikk.» Svetlana, som er 14 år og bor i Russland, skriver om de leksene hun har: «Det er blitt vanskeligere å bli ferdig med leksene. Hvert år får jeg flere fag, og lærerne gir oss mye mer stoff å gå igjennom. Alle lærerne synes dessuten at deres fag er viktigere enn de andre fagene. Det er vanskelig å finne balansen og å få gjort alt.»

Hvorfor gir lærerne så mye lekser? Gilberto, en 18-åring i Brasil, skriver: «Lærerne sier at de ønsker å forberede oss på arbeidsmarkedet, hvor det er sterk konkurranse.» Likevel føler du kanskje at du rett og slett drukner i lekser. Kanskje du kan redusere stresset både ved å forandre innstilling til leksene og ved å ta konkrete skritt for å bli mer strukturert.

Se på det at du får mer lekser, som en del av den opplæringen du trenger for å kunne klare deg bra som voksen. Nå føler du det kanskje som om leksene aldri kommer til å ta slutt, men før du vet ordet av det, er skoleårene over. Når du begynner å arbeide for å forsørge deg selv, vil du være glad for at du fullførte de oppgavene du fikk, selv om de var vanskelige. Du kommer til å ’se det som er godt, på grunn av det harde arbeidet’ du utførte mens  du gikk på skolen. – Forkynneren 2:24.

Du kan redusere mye av stresset ved at du viser selvdisiplin og er strukturert. (Se rammen  «Praktiske råd om hvordan du kan redusere stress».) Når du har for vane å gjøre leksene ferdig i tide og gjøre dem grundig, kommer lærerne sannsynligvis til å stole på deg og ønske å hjelpe deg. Sett at du har et slikt forhold til en av lærerne dine. Hvis det skulle oppstå noe uventet og du på forhånd sa ifra om at du ikke ville klare å bli ferdig med en oppgave i tide, tror du ikke da at læreren ville være mer innstilt på å vise forståelse for det? En av Guds tjenere som het Daniel, «var pålitelig, og det fantes slett ikke noen forsømmelighet eller noe uhederlig hos ham». Det at Daniel utførte sitt arbeid på en så samvittighetsfull måte, førte til at kongen roste ham og fikk tillit til ham. (Daniel 6:4) Hvis du etterligner Daniel i den måten du tar hånd om skolearbeidet ditt på, kan det være at du blir vist ekstra hensyn når du trenger det.

Hvis du følger godt med i timene, gjør leksene dine og fullfører prosjekter i tide, vil det da fjerne alt stress i forbindelse med skolen? Nei. Men noe av det stresset du fortsatt føler, kan rett og slett skyldes ditt eget ønske om å gjøre det bra. Et slikt ønske kan føre til at du istedenfor å velge lettvinte løsninger i forbindelse med skolearbeidet, faktisk får lyst til å lære og til å få mest mulig ut av undervisningen.

Dette er en form for stress som er noe positivt og ønskverdig. Men det kan være at du også utsettes for skadelig og unødvendig stress.

 Aktiviteter utenom skoletid – økt stress

Se for deg en som alltid kjører bilen sin hardt. Han nærmer seg stoppskilt i høy hastighet, og det hviner i bremsene når han stopper. Så tråkker han inn gasspedalen og spinner av gårde. Hva kommer en som kjører slik, til å gjøre med bilen? Motoren og andre deler kommer sannsynligvis til å bli skadet. Men før det skjer, kan det være at han ødelegger bilen i en alvorlig ulykke.

På lignende måte er det mange elever som presser seg hardt fysisk og mentalt, både før og etter skolen. I sin bok Doing School skrev Denise Clark Pope følgende om flere elever hun hadde møtt: «Skoledagene deres begynte tidlig, en time eller to før de fleste voksne begynte sin arbeidsdag, og sluttet ofte ikke før sent på kvelden – etter fotballtrening, dansetrening, elevrådsmøter, deltidsjobb og lekser.»

Elever som holder et slikt høyt tempo dag ut og dag inn, får sannsynligvis problemer. Intenst stress kan føre til at de får hodepine og problemer med magen. Noen er konstant trøtte, noe som svekker immunsystemet, og det kan føre til at de blir syke. Det høye tempoet reduseres da til sneglefart, og det kan være litt av en kamp å gjenvinne kreftene. Har du opplevd noe lignende?

Det er bra å anstrenge seg for å nå gode mål, men uansett hvor sterk du er, er det en grense for hvor mye du kan gjøre i løpet av en dag. Bibelen kommer med dette fornuftige rådet: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Filipperne 4:5) Ordet «rimelig» blir blant annet definert som «moderat; ikke for vidtgående» og «fornuftig, forstandig». (Aschehoug og Gyldendals Store Norske Ordbok) Er man rimelig, tar man ikke avgjørelser som er skadelige for en selv eller andre. Man viser modenhet, noe som er av stor verdi i dagens ustabile verden. Så for å ta vare på helsen må du være rimelig – kanskje du bør kutte ut noen av de mindre viktige aktivitetene som du er engasjert i.

Å satse på å bli rik

Noen elever ser imidlertid på rimelighet mer som et hinder enn som en hjelp til å nå de målene de har satt seg. De tror at det som skal til for å bli vellykket, er å få en godt betalt jobb  og på den måten skaffe seg mye penger. Pope hadde støtt på en slik tankegang blant noen av de ungdommene hun hadde snakket med. Hun kommenterte: «Disse elevene skulle ønske at de kunne få flere timer med søvn og gjøre noe for å få bedre helse, men den travle timeplanen deres – med skole, familie og jobb – gav ikke rom for en slik forandring. De skulle også ønske at de kunne være mer sammen med venner, drive med andre aktiviteter eller ta fri noen dager, men de fleste trodde ikke at dette var mulig hvis de skulle klare å beholde de gode karakterene. De var klar over at de stod overfor et valg, og for dem var framtidig suksess viktigere enn lykken her og nå.»

Elever som driver et slikt hardkjør, gjør klokt i å tenke over noe Jesus Kristus, som hadde stor visdom, sa: «Hva vil det gagne et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sin sjel? Eller hva skal et menneske gi i bytte for sin sjel?» (Matteus 16:26) Med disse ordene advarte Jesus om at de målene vi kanskje strever for å nå i denne verden, ikke er verd den fysiske, følelsesmessige og åndelige prisen vi må betale.

Psykologen Madeline Levine skriver i boken The Price of Privilege at «penger, utdannelse, makt, prestisje og materielle goder ikke beskytter en mot å bli ulykkelig eller å få følelsesmessige problemer». Pope, som er sitert tidligere, bemerket: «Jeg ser så mange ungdommer og foreldre som streber etter det perfekte – fordi de har en feilaktig oppfatning av suksess.» Og hun tilføyde: «Vi bør heller være opptatt av å holde oss friske – mentalt og fysisk og åndelig.»

Det finnes ting som er mye viktigere enn penger – blant annet det at man har det bra følelsesmessig og fysisk, at man har god samvittighet, og at man har et vennskap med Skaperen. Dette er uvurderlige gaver fra Gud. Hvis du mister dem i jaget etter å bli rik eller berømt, får du dem kanskje aldri igjen. Med dette i tankene er det bra å merke seg hva Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» – Matteus 5:3.

Mange unge har etter hvert forstått sannheten i den uttalelsen. De gjør sitt beste på skolen, men er klar over at akademiske prestasjoner og materiell rikdom ikke fører til varig lykke. De forstår at et jag etter slike mål påfører dem unødvendig stress. Disse elevene har erfart at grunnlaget for en virkelig lykkelig framtid er at man dekker «sitt åndelige behov». Utgiverne av dette bladet eller Jehovas vitner der du bor, vil gjerne hjelpe deg til å se hvordan det at du dekker ditt «åndelige behov», kan være med på å gjøre deg lykkelig.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

Uansett hvor sterk du er, er det en grense for hvor mye du kan gjøre i løpet av en dag

[Uthevet tekst på side 8]

Den viktigste kunnskapen du skaffer deg, er kunnskap om Skaperen

[Ramme/bilde på side 5]

 PRAKTISKE RÅD OM HVORDAN DU KAN REDUSERE STRESS

❑ Bruker du mye tid på å lete igjennom papirer og notater når du skal finne noe? Noen trenger hjelp til å få bedre orden. Ikke vær flau over å be om forslag fra andre.

❑ Utsetter du ting? Prøv dette: Gå inn for å gjøre deg ferdig med en oppgave før tiden. Du kommer til å bli overrasket over hvor lettet og fornøyd du vil føle deg. Kanskje det vil motivere deg til å slutte med å utsette skolearbeidet.

❑ Dagdrømmer du ofte i timen? Prøv dette i en måned: Følg nøye med i timene, og gjør gode notater som du kan se på senere. Det kan være at du blir positivt overrasket over hvor mye lettere det blir å gjøre lekser. Dette er noe som vil redusere det stresset du føler i forbindelse med skolen.

❑ Har du valgt å ta fag som gir deg visse fordeler, men som krever veldig mye tid og krefter? Har det avgjørende betydning at du tar disse fagene? Snakk med foreldrene dine. Rådfør deg med en som har et fornuftig syn på utdannelse. Det kan være at du kommer til at slike valgfrie fag ikke har så mye å si for ditt endelige resultat.

[Ramme på side 6]

EN INNBILT «BESKYTTENDE MUR»

«Den rikes verdifulle ting er hans sterke by, og i hans innbilning er de som en beskyttende mur.» (Ordspråkene 18:11) Folk i gammel tid stolte på at høye murer ville gi dem beskyttelse mot angrep. Men tenk om du bodde i en by som var omgitt av en mur som fantes bare i din egen fantasi. Uansett hvor hardt du prøvde å overbevise deg selv om at muren fantes, ville den ikke kunne gi noen beskyttelse mot fiender.

Ungdommer som går inn for å bli rike, kommer – i likhet med noen som er omgitt av en slik fantasimur – til å bli skuffet. Å gå i materialismens snare ville være som å bosette seg i en by med en innbilt mur. Er du en forelder? Du gjør klokt i å hjelpe barnet ditt til ikke å gå i denne fellen.

Følgende sannheter, som er basert på Bibelen, kan hjelpe deg når du skal resonnere med sønnen eller datteren din:

▪ Å være veldig rik fører ofte til flere problemer enn det løser. «Den rikes overflod tillater ham ikke å sove.» – Forkynneren 5:12; 1. Timoteus 6:9, 10.

▪ Med god planlegging trenger man ikke å være rik for å være lykkelig. «Den flittiges planer fører visselig til fordeler.» – Ordspråkene 21:5; Lukas 14:28.

▪ Har man en moderat inntekt som dekker ens behov, gir det tilfredshet. «Gi meg verken fattigdom eller rikdom.» – Ordspråkene 30:8. *

[Fotnote]

 [Bilder på side 7]

Det å prøve å gjøre for mye virker mot sin hensikt

[Bilde på side 7]

Se på lekser som opplæring med tanke på arbeidslivet, IKKE som et problem