På jakt i medisinskapet

«JEG begynte å bruke reseptbelagte medisiner da jeg var 14 år,» forteller Lena. * «Jeg følte at jeg måtte være slank og tiltrekkende, så familiens faste lege skrev ut en resept på slankepiller til meg. Jeg var bare fornøyd med meg selv når det virket som guttene beundret meg. Med tiden begynte jeg å bruke narkotika, og det førte til at jeg fikk en umoralsk livsstil. Jeg var alltid på jakt etter den ultimate rusen.»

Myra, en kvinne som var plaget av migrene, fikk en resept på et smertestillende middel av legen sin. Hun begynte etter hvert å ta flere og flere piller – ikke bare for hodepinen, men også fordi hun ble stadig mer avhengig av medikamentet. Hun begynte dessuten å ta piller som andre i familien hadde fått på resept.

Rapporter viser at det er stadig flere ungdommer og overraskende mange voksne som misbruker reseptbelagte medikamenter for å slappe av, takle angst, holde seg våkne og aktive, gå ned i vekt eller få en rus. Noen av de medikamentene som oftest blir misbrukt, finnes i mange hjem: smertestillende midler, beroligende midler og stimulerende midler. * Også medikamenter som ikke er reseptbelagte i alle land, blir misbrukt, for eksempel sovemedisiner, midler som øker blodtilførselen og allergimedisiner.

Problemet er utbredt og øker stadig. I deler av Afrika, Europa og Sør-Asia, for eksempel, er medikamentmisbruk i ferd med å bli et like stort problem som narkotikamisbruk. I USA er misbruket av medikamenter mer utbredt enn misbruket av så godt som alle narkotiske stoffer, bortsett fra cannabis. I en avisartikkel stod det for ikke så lenge siden at det er flere ungdommer mellom 12 og 17 år som «misbruker reseptbelagte legemidler enn kokain, heroin og metamfetamin til sammen». Etterspørselen er faktisk så stor at den har gitt grunnlag for en ny industri – forfalskning av reseptbelagte legemidler.

Hvordan kan du beskytte deg selv og barna dine mot alle former for rusmiddelmisbruk, deriblant medikamentmisbruk? Dette blir tatt opp i de neste artiklene.

[Fotnoter]

[Ramme på side 3]

«Medikamentmisbruk kjennetegnes av tvangsmessig bruk, ikke-medisinsk bruk og fortsatt bruk til tross for skadevirkninger eller risiko for skadevirkninger,» sier håndboken Physicians’ Desk Reference. Et slikt misbruk kjennetegnes av mangel på kontroll og av at medikamentet er blitt en besettelse.

Fysisk avhengighet viser seg hvis pasienter utvikler abstinenssymptomer når de slutter å ta et bestemt foreskrevet legemiddel, for eksempel et opioid. Dette er en normal reaksjon og er ikke det samme som misbruk.

Med toleranse siktes det til det at man må øke dosen for å oppnå samme grad av smertelindring.