Reseptbelagte legemidler – bruk og misbruk

EN JENTE som heter Angie, hørte foreldrene si at den medisinen broren hennes tok, gjorde at han fikk mindre matlyst. Angie var opptatt av vekten sin, så i hemmelighet begynte hun med noen dagers mellomrom å ta av brorens tabletter. For at foreldrene hennes ikke skulle oppdage hva hun drev med, spurte hun en venn som brukte den samme medisinen, om hun kunne få noen av tablettene hans. *

Hvorfor er det så mange som misbruker reseptbelagte legemidler? Én grunn er at de er lett tilgjengelige – man har dem kanskje i huset. En annen grunn er at mange ungdommer feilaktig mener at de ikke gjør noe ulovlig når de tar reseptbelagte legemidler som de ikke har fått resept på. Og en tredje grunn er at det kan virke som om reseptbelagte legemidler ikke har så farlige virkninger som narkotika. Noen ungdommer tenker kanskje: «Når et barn kan ta visse reseptbelagte legemidler, må det jo være trygt å ta dem.»

Når reseptbelagte medikamenter blir brukt på riktig måte, er det jo slik at de kan forbedre helsen og livskvaliteten og til og med redde liv. Men hvis de blir brukt feil, kan de være like farlige som narkotika. Hvis en person for eksempel misbruker visse reseptbelagte stimulerende midler, kan det føre til hjertesvikt eller krampeanfall. Andre midler kan føre til at åndedrettet blir svekket, og kan i siste instans føre til døden. Et legemiddel kan også ha farlige virkninger hvis det tas sammen med enkelte andre legemidler eller sammen med alkohol. Tidlig i 2008 mistet en populær skuespiller livet på grunn av «en dødelig miks av til sammen seks typer beroligende midler, sovepiller og smertestillende midler,» stod det i avisen Arizona Republic.

 En annen potensiell fare er at man kan bli avhengig. Noen legemidler inneholder stoffer som virker på samme måte som narkotika hvis de blir tatt i for store doser eller av feil grunn – de stimulerer lystsentre i hjernen, noe som kan føre til at man får en sterk trang til stoffet. Medikamentmisbruk gir imidlertid ikke en kontinuerlig følelse av oppstemthet og hjelper ikke folk til å takle livets utfordringer – det gjør isteden alt verre. Det kan ødelegge helsen og evnen til å fungere normalt, forsterke stress, forverre depresjon og skape avhengighet, eller det kan resultere i alt dette. Det er ikke til å unngå at de som misbruker medikamenter, får problemer hjemme, på skolen eller på jobb. Hvor går da grensen mellom riktig og gal bruk av reseptbelagte midler?

Bruk eller misbruk?

For å si det enkelt: Du bruker et reseptbelagt legemiddel riktig når du tar det i samsvar med de anvisningene du har fått av en lege som har fullstendig oversikt over din sykehistorie. Det innebærer å ta riktig dose til rett tid, på korrekt måte og av riktig medisinsk grunn. Likevel kan man merke uønskede og uforutsette symptomer. Hvis det skulle skje, så gi legen din beskjed umiddelbart. Han eller hun kommer kanskje til å forandre resepten din eller til å trekke den tilbake. De samme prinsippene gjelder reseptfrie legemidler: Bruk dem bare når du virkelig trenger dem, og følg bruksanvisningen nøye.

Folk beveger seg inn på et farlig område hvis de tar en medisin av feil grunn, tar seg friheter i forhold til doseringen, bruker medisiner som er skrevet ut til andre, eller tar medisinen på feil måte. Noen tabletter må for eksempel svelges hele for at virkestoffet skal frigjøres langsomt i systemet. Misbrukere ødelegger ofte denne prosessen ved å knuse eller tygge tabletter, ved å knuse og så sniffe dem, eller ved å oppløse dem i vann og så injisere dem. Dette kan føre til at  de får en rus, men det kan også være det første skrittet mot avhengighet. Noe som er enda verre, er at det kan være dødelig.

En som på den annen side tar et reseptbelagt legemiddel på riktig måte, men har en mistanke om at han eller hun er i ferd med å bli avhengig, bør straks informere legen. Legen vil vite hva som kan gjøres for å løse problemet på en trygg måte, uten at det opprinnelige helseproblemet blir oversett.

Den pandemien som alle former for rusmiddelmisbruk utgjør, er et utslag av den tiden vi lever i. Familien, som burde være et tilfluktssted der man blir vist kjærlighet og blir beskyttet mot dagliglivets stress, er i vanskeligheter. Sunne moralnormer og åndelige verdier er i tilbakegang, og det er også respekten for livet. (2. Timoteus 3:1–5) En annen faktor er at mange ikke ser noe håp om en bedre framtid. De synes at framtiden ser helt svart ut. De lever derfor i nuet, og fornøyelser er det viktigste for dem, men de tenker ikke alltid på følgene. Bibelen sier: «Hvor det ikke er noe syn, opptrer folket tøylesløst.» – Ordspråkene 29:18.

Hvis du er en forelder, ønsker du utvilsomt å beskytte familien din mot den negative åndelige og moralske påvirkningen som den blir utsatt for i dagens verden. Men hvordan kan du gjøre det? Og hvor kan du finne fornuftig veiledning og et pålitelig håp om en bedre framtid? Disse spørsmålene blir drøftet i de neste artiklene.

[Fotnote]

[Ramme på side 4]

ALT FOR Å BLI RUSET

Enkelte er villige til å prøve nesten hva som helst for å bli ruset. Noen spesielt skadelige vaner er det å sniffe rensevæsker, neglelakk, møbelpolish, bensin, lim, lightervæske, spraymaling og andre flyktige stoffer. De gassene man sniffer, blir raskt tatt opp i blodomløpet, og man oppnår en nesten umiddelbar virkning.

En annen skadelig vane er det å misbruke reseptfrie legemidler som inneholder alkohol, eller som fører til søvnighet. Når slike produkter blir inntatt i høye doser, går det ut over sansene, særlig hørselen og synet, og det kan dessuten føre til forvirring, hallusinasjoner, nummenhet og magesmerter.

[Ramme på side 5]

METODER FOR Å FÅ TAK I LEGEMIDLER

Det er vanlig at de som misbruker eller er avhengige av en eller annen form for rusmidler eller medikamenter, benytter forskjellige metoder for å få tak i det de vil ha, forteller Physicians’ Desk Reference. «Noen slike utspekulerte metoder går ut på at de ringer eller kommer for å få akutt hjelp like før stengetid, at de ikke vil la seg undersøke, bli tatt prøver av eller bli henvist videre, at de gjentatte ganger ’mister’ reseptene, at de trikser med reseptene, og at de har motvilje mot å gi opplysninger om tidligere sykehistorie eller informasjon om andre leger som har behandlet dem. Det å gå fra den ene legen til den andre for å få flere resepter er vanlig blant dem som misbruker legemidler, og blant dem som har en ubehandlet avhengighet.»

De stoffene som oftest blir misbrukt, er følgende tre typer:

▪ Opioider – blir foreskrevet for smertelindring

▪ Beroligende midler – barbiturater og benzodiazepiner blir foreskrevet for angst og søvnproblemer (kalles gjerne sedativer eller tranquillizers)

▪ Stimulerende midler – blir foreskrevet for ADHD, for søvnforstyrrelsen narkolepsi og for overvekt *

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

RETNINGSLINJER FOR TRYGG BRUK AV RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER

1. Følg anvisningene nøye.

2. Ikke gjør noen forandringer i doseringen uten å rådføre deg med legen.

3. Ikke slutt å ta en medisin du har fått på resept, uten å snakke med legen.

4. Ikke knus eller del tabletter hvis du ikke har fått konkrete instrukser om å gjøre det.

5. Vær oppmerksom på den virkningen medisinen kan ha på din evne til å kjøre bil og på andre aktiviteter.

6. Skaff deg informasjon om hvordan legemidlet virker sammen med alkohol og med andre legemidler – både reseptbelagte og reseptfrie.

7. Hvis du tidligere har misbrukt medikamenter eller andre stoffer, så fortell det til legen din.

8. Ikke bruk legemidler som andre har fått på resept, og ikke la andre bruke dine. *

[Fotnote]