Et univers fullt av overraskelser
Et univers fullt av overraskelser
FOR bare hundre år siden trodde vitenskapsmenn at vår galakse, Melkeveisystemet, utgjorde hele universet. Men på 1900-tallet ble det gjort store framskritt innen astronomi, fysikk og teknologi som åpenbarte hvor svimlende stort kosmos er. Noen av oppdagelsene har også mant til ydmykhet. I de senere tiår har astronomer for eksempel kommet fram til at de ikke vet hva over 90 prosent av universet består av. Og ikke nok med det – de oppdagelsene den konklusjonen bygger på, har fått vitenskapsmenn til å sette spørsmålstegn ved sin forståelse av selve fysikkens grunnlag. Men dette er naturligvis ikke noe nytt.
På slutten av 1800-tallet oppdaget for eksempel noen fysikere noe merkverdig ved lysets hastighet. De fant ut at lyset alltid beveger seg med samme hastighet i forhold til en observatør, uansett hvor fort observatøren beveger seg – noe som virker helt ulogisk! Det problemet ble tatt opp i 1905 i Albert Einsteins spesielle relativitetsteori, som viste at avstand (lengde), tid og masse ikke er absolutte størrelser. Så, i 1907, etter et øyeblikks intuisjon som Einstein kalte sitt «livs lykkeligste tanke», begynte han å utarbeide sin generelle relativitetsteori, som han offentliggjorde i 1916. I dette revolusjonerende arbeidet flettet han gravitasjon, rom og tid sammen og forbedret Isaac Newtons fysikk.
Et ekspanderende univers
På grunnlag av de opplysningene som var tilgjengelige på den tiden, trodde Einstein at universet er statisk – at det verken utvider seg eller trekker seg sammen. Men i 1929 la den amerikanske astronomen Edwin Hubble fram kjensgjerninger som viser at universet utvider seg, eller ekspanderer.
Hubble løste også et gammelt mysterium knyttet til visse uklare, lysende tåkeflekker på nattehimmelen. De så ut som gasskyer. Men var disse tåkene en del av vår galakse, eller befant de seg utenfor den, slik den britiske astronomen sir William Herschel (1738–1822) hadde antydet over hundre år tidligere?
Da Hubble første gang beregnet avstanden til en av disse tåkene, den store tåken i stjernebildet Andromeda, kom han fram til at den faktisk var en galakse en million lysår borte. Det betydde at den befant seg langt utenfor Melkeveisystemet, som har en diameter på «bare» 100 000 lysår. Etter hvert som Hubble beregnet avstanden til andre galakser, begynte han å forstå hvor enormt kosmos egentlig er, noe som utløste en revolusjon innen astronomi og kosmologi. *
Det var like etter dette Hubble oppdaget at universet utvider seg, for han observerte at fjerne galakser beveger seg bort fra oss. Han la også merke til at jo lenger borte galaksene er, desto raskere fjerner de seg. Disse observasjonene tyder på at universet var mindre i går enn det er i dag. Da Hubble i 1929 offentliggjorde sitt revolusjonerende arbeid, banet han veien for big bang-teorien, som går ut på at universet er et resultat av en kosmisk eksplosjon som inntraff for omkring 13 milliarder år siden. Men vi har fremdeles ikke den hele og fulle forståelse av dette.
Hvor raskt utvider universet seg?
Siden Hubbles tid har astronomer så nøyaktig som mulig prøvd å måle hvor raskt universet utvider seg. Hvorfor er det så viktig å finne ut av det? Hvis astronomene klarer å regne ut hastigheten, som kalles Hubbles konstant, kan de beregne universets alder. Ekspansjonshastigheten kan imidlertid få alvorlige følger for framtiden. Hvordan? Det sies at hvis universet utvider seg for sakte, vil gravitasjonen til slutt ta overhånd og få alt til å kollapse i det som blir kalt «big crunch», eller et «stort knus». Hvis det derimot utvider seg for raskt, kan det fortsette å utvide seg i all evighet og bli praktisk talt tomt.
Mer nøyaktige målinger har riktignok gitt oss svar på noen spørsmål, men det har også oppstått nye spørsmål – spørsmål som reiser tvil om vår nåværende forståelse av materie og de grunnleggende naturkreftene.
Mørk energi og mørk materie
I 1998 analyserte noen forskere lyset fra en spesiell type supernova, eller eksploderende stjerne. * De oppdaget da at utvidelsen av universet akselererer! Til å begynne med var forskerne skeptiske, men stadig flere vitnesbyrd støttet den oppfatningen. De ønsket naturligvis å finne ut hvilken form for energi det var som forårsaket akselerasjonen. For det første så den ut til å virke motsatt av tyngdekraften, og for det andre passet den ikke inn i daværende teorier. Denne mystiske energiformen har fått det betegnende navnet mørk energi, og den utgjør nesten 75 prosent av universet!
Mørk energi er imidlertid ikke det eneste «mørke» fenomenet som er oppdaget i den senere tid. I 1980-årene studerte astronomer forskjellige galakser som, i likhet med vår egen, tilsynelatende roterer for raskt til å holde sammen. En eller annen form for materie må tydeligvis gi dem den nødvendige gravitasjonskraft. Men hva slags materie? Vitenskapsfolk aner ikke, og de kaller den derfor mørk materie, siden den verken absorberer, sender ut eller reflekterer påviselige mengder stråling. * Hvor mye mørk materie finnes det der ute? Beregninger tyder på at mørk materie utgjør 22 prosent eller mer av massen i universet.
Tenk over dette: Ifølge dagens beregninger utgjør vanlig materie omkring 4 prosent av massen i universet. De to store ukjente – mørk materie og mørk energi – ser ut til å utgjøre resten. Det vil si at omkring 96 prosent av universet fortsatt er et stort mysterium! *
På evig jakt etter svar
Vitenskapen leter etter svar, men altfor ofte fører svarene til nye spørsmål. Det kan få oss til å tenke på de kloke ordene vi finner i Bibelen, i Forkynneren 3:11: «Alt har [Gud] dannet vakkert i dets tid. Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden.»
På grunn av vår nåværende korte levealder er det naturligvis begrenset hvor mye kunnskap vi kan tilegne oss, og mye av det vi lærer, kan diskuteres, og det kan bli forandret. Men den situasjonen er midlertidig, for Gud har til hensikt å gi trofaste mennesker evig liv i et paradis på jorden, hvor de vil kunne utforske hans skaperverk i all evighet og derved tilegne seg sann kunnskap. – Salme 37:11, 29; Lukas 23:43.
Vi trenger derfor ikke å frykte dommedagsspekulasjoner om universet. Vitenskapen har jo bare så vidt pirket i realitetenes overflate, mens vår Skaper vet alt. – Åpenbaringen 4:11.
[Fotnoter]
^ avsn. 7 Astronomi er vitenskapen om universet utenfor jorden. Kosmologi, en gren innen astronomi, «er læren om universets oppbygning og utvikling og de kreftene som virker på det. Kosmologer prøver å forklare hvordan universet ble til, hva som har skjedd med det siden, og hva som vil skje med det i framtiden». – The World Book Encyclopedia.
^ avsn. 13 Den eksploderende stjernen var en supernova type Ia, som i en kort tid kan lyse like kraftig som en milliard soler. Astronomer bruker disse supernovaene som en standard for målinger.
^ avsn. 14 Den mørke materiens eksistens ble postulert i 1930-årene og bekreftet i 1980-årene. I dag kan astronomer måle hvor mye mørk materie en galaksehop sannsynligvis består av, ved å observere hvordan hopen avbøyer lyset fra objekter som ligger lenger borte.
^ avsn. 15 År 2009 er utpekt som Det internasjonale astronomiåret, og det markerer at det er 400 år siden Galileo Galilei tok i bruk verdens første teleskop.
[Ramme på side 17]
SE OPP PÅ HIMMELEN OG BLI YDMYK
Da en tjener for Gud i gammel tid så opp på den klare, rene nattehimmelen, ble han fylt av ærefrykt og gav uttrykk for det i sang. I Salme 8:3, 4 står det: «Når jeg ser dine himler, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har beredt, hva er da et dødelig menneske, at du kommer ham i hu, og et jordmenneskes sønn, at du tar deg av ham?» Salmisten kunne si dette enda han ikke hadde teleskoper eller spesialkameraer. Hvor mye mer skulle ikke da vi bli fylt av ærefrykt!
[Illustrasjon på side 18]
(Se den trykte publikasjonen)
74 % mørk energi
22 % mørk materie
4 % vanlig materie
[Bilderettigheter på side 16]
Bakgrunn: Basert på et NASA-foto
[Bilderettigheter på side 18]
Bakgrunn: Basert på et NASA-foto