Bolivias «forsvunne verden»

I 1906 snakket presidenten for det britiske Royal Geographical Society med oberst Percy Harrison Fawcett om de store økonomiske utviklingsmulighetene i Sør-Amerika. Han skjøv et kart bort til Fawcett og sa: «Se på dette! Her er utallige ubeskrevne steder, for vi vet så lite om området.» Han gav så obersten et tilbud – oppgaven med å utforske denne delen av verden. Fawcett takket ja.

I sine dagbøker beskrev Fawcett skråninger med tett skog opp til det som nå kalles Huanchaca-platået i Bolivia. Han kalte området «en forsvunnet verden». * Noen mener at dagbøkene og fotografiene til Fawcett var det som inspirerte den berømte britiske forfatteren sir Arthur Conan Doyle til å skrive romanen The Lost World (Den forsvunne verden), der handlingen foregår i en mytisk verden med «apemennesker» og skremmende dinosaurer som skulle ha overlevd helt fram til moderne tid. I dag omfatter denne forholdsvis uberørte delen av Amazonas-området Bolivias storslagne Noel Kempff Mercado nasjonalpark, som siden 2000 har stått på UNESCOs liste over verdens fremste kulturminner og naturområder. *

Nasjonalparken ligger helt nordøst i Bolivia, langs grensen til Brasil. Den består av mer eller mindre uberørt villmark og dekker et område på over 15 000 kvadratkilometer. Den har fem økosystemer: eviggrønn høylandsskog, løvskog, tørr høylandssavanne, våtmarkssavanne og våtmarksskog. Selve Huanchaca-platået er omkring 6000 kvadratkilometer stort og består av sandstein. De bratte skråningene reiser seg 550 meter over den omkringliggende sletten. Platået ligger som en 150 kilometer lang ryggrad parallelt med nasjonalparkens østlige grense. De mange elvene som renner fra platået og gjennom den omkringliggende sletten, forsyner cirka 20 vannfall, deriblant Salto Susana-fossen, Arco Iris-fossen, Federico Ahlfeld-fossen, Gemelas-fossen og El Encanto-fossen.

Eventyret begynner

Nasjonalparken, som til dels er beskyttet ved sin isolerte beliggenhet, har magnetisk tiltrekningskraft på økoturister. Mange av dem kommer dit med fly fra Santa Cruz, som ligger i den midtre delen av Bolivia. Vi bestemte oss for å kjøre de 70 milene, for da ville vi få se mye mer av det bolivianske landskapet. Ett sted så vi noe som så ut til å være en sky av fargerikt løv som flagret over veien foran oss. Men det viste seg at «løvet» var sommerfugler, og det var ikke bare vi som hadde sett dem. En tropp av sultne øgler pilte omkring og tok for seg av sitt uheldige bytte.

Da vi kom fram til nasjonalparken, møtte vi guiden vår, Guido, i den lille byen La Florida, som ligger ved bredden av elven Paragua. Guido fraktet oss og bilen vår over elven på en lekter, og derfra kjørte vi den korte strekningen til Los Fierros-leiren. På veien dit så vi en rev og en saksenattravn, en pen fugl, som suste over veien foran oss.

Dagen etter våknet vi til hese fuglelyder – fire vakre blågularaer satt høyt oppe i et tre  utenfor hytta vår. Det var som om de ropte: «Velkommen til oss!» Denne gode starten på vår første dag i nasjonalparken lovte godt for resten av oppholdet.

Det vrimler av liv

Noel Kempff Mercado nasjonalpark kan skilte med over 600 fuglearter, 139 forskjellige pattedyr (flere enn i hele Nord-Amerika), 74 krypdyrarter og muligens omkring 3000 forskjellige sommerfugler – for ikke å snakke om utallige andre insekter. Blant fuglene er det over 20 papegøyearter, og det finnes også harpyørn, hoatzin og hjelmmanakin. Nick Acheson, en lokal fugleguide og naturverner, fortalte oss at «slike sjeldne arter som rustpygmétyrann og svartryggfrøeter tiltrekker seg fuglekikkere fra hele verden».

Noen av de mange pattedyrene er mankeulv, stor maursluker, jaguar, navlesvin, tapirer og pampashjort. De tallrike elvene som finnes omkring og i nasjonalparken, er også fulle av liv. Det finnes blant annet 62 slags amfibier og 254 fiskearter. Dessuten finnes det kaimaner, kjempeotere, flodsvin og vakre amazonasdelfiner. Nasjonalparken er virkelig et eldorado for naturelskere!

På grunn av de store kattedyrene i Amazonas-området er det mange besøkende som er bekymret for sikkerheten – og det var vi også. Han som driver Los Fierros-leiren, fortalte oss om sin første natt i nasjonalparken. «Jeg våknet i hytta omkring midnatt med en merkelig følelse av å bli iakttatt,» sa han. «Jeg kikket ut av vinduet og oppdaget en jaguar som stirret på meg – og det var bare en insektnetting mellom oss! Jeg ble livredd, så jeg låste meg inne på badet og ble der helt til daggry.» Vi ble ikke akkurat beroliget av å høre det!

Men så fortalte han videre: «Jeg fikk snart vite at dette nysgjerrige kattedyret ofte kommer på nattlige besøk og ikke regnes som farlig. På varme dager er det faktisk ikke uvanlig at jaguarer kommer inn i leiren og legger seg på de kjølige, flislagte terrassene utenfor hyttene. Som dere sikkert kan forestille dere, kan dette være et skremmende syn for dem som nettopp har kommet hit. Før hadde vi alltid med oss et gevær, særlig når vi guidet turer om natten, men det har vi helt sluttet med. Det er ikke dyrene som har forandret seg – det er vi som har forandret holding til dem.» Han rådet oss likevel til å ha respekt for alle ville dyr.

Fotturen i jungelen til El Encanto-fossen

Noe av det som trekker folk til nasjonalparken, er de mange fossene. Vi og guiden vår, Guido, startet tidlig om morgenen for å gå til El Encanto-fossen, som har et fall på 80 meter fra Huanchaca-platået. Mens vi gikk de seks kilometerne gjennom regnskogen, hilste edderkoppaper og brølaper på oss fra grenene over oss. Begge disse har navn som passer godt, edderkoppaper fordi de har veldig lange armer og ben, og brølaper fordi de kan brøle så høyt – brølene kan høres på tre kilometers avstand! En rødstrupehokko, en fugl som ligner på en kalkun, krysset stien foran  oss, på leting etter frokost. Guido gjorde oss oppmerksom på spor langs bredden av en liten elv i nærheten. Hans trenede øye kjente igjen fotavtrykkene til to typer hjortedyr og til en tapir, en jaguar og en puma. Vi kunne fornemme at øyne av mange slag så på oss fra en rekke skjulesteder, og at dette stedet yrer av liv både dag og natt.

De vare dyrene har rikelig med løvverk å skjule seg bak, for det er gunstige forhold for en mengde planteslag i det varierte terrenget og de forskjellige habitatene i nasjonalparken. Man anslår faktisk at det vokser 4000 slag i området, deriblant over 100 orkidéarter, og dessuten mange forskjellige trær, bregner, ananasplanter og klatreplanter. Vi satte tennene i deilige frukter som vokste i nærheten av stien – alle fargene og duftene var en fryd for både øynene og nesen. Noen av de fruktene vi spiste, var mangaba, som vokser på trær, og pasjonsfrukt, som vokser på klatreplanter.

Og så, idet vi krysset en liten elv, kunne vi i det fjerne høre lyden av vann i fritt fall, en lyd som ble sterkere for hvert skritt vi tok. Så kom vi plutselig til en lysning, og der, foran oss, raget den majestetiske El Encanto-fossen. Den nedre delen var innhyllet i tåke, og bregner og ananasplanter prydet fjellsidene rundt den krystallklare kulpen. «På varme dager kommer det aper ned til vannet for å avkjøle seg,» fortalte Guido. Vi tok det som et hint og avkjølte oss også – mens vi hele tiden absorberte den uforstyrrede roen på dette vakre stedet og nøt den behagelige lyden fra fossen.

Naturvern – arven etter Noel Kempff Mercado

Naturverneren Noel Kempff Mercado døde i 1986. Men det arbeidet han hadde startet med hensyn til å verne denne delen av Bolivia, fortsetter. I 1996 ble myndighetene i Bolivia og USA enige om å verne 8800 kvadratkilometer med regnskog og om å fremme bærekraftig utvikling i et forsøk på å redusere utslippene av klimagasser i andre deler av verden. Året etter satte myndighetene i Bolivia og tre energiselskaper i gang Noel Kempff Climate Action Project, noe som blant annet førte til at man fikk inndratt hogstrettigheter på 8800 kvadratkilometer skog. Dette området ble en del av nasjonalparken, som dermed ble dobbelt så stor.

Vårt besøk i dette fantastiske området forsterket vår takknemlighet overfor Skaperen for det vakre mangfoldet av liv som han har utrustet jorden med. Det sies i Salme 104:24: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» Ja, da vi gikk på stiene i denne uberørte «forsvunne verden», fikk vi nærmest instinktivt et ønske om å trå varsomt, om å suge til oss skjønnheten og om ikke å ta med oss noe annet hjem enn bildene i kameraet og minnene i vårt hjerte.

[Fotnoter]

[Bilde på side 16]

Rødfiolett orkidé

[Bilde på sidene 16 og 17]

Federico Ahlfeld-fossen, inne i nasjonalparken

[Bilde på side 17]

Arapapegøyer

[Bilde på side 17]

El Encanto-fossen

[Bilderettigheter på side 15]

Luftfoto: ® 2004 Hermes Justiniano/BoliviaNature.com

[Bilderettigheter på side 17]

Orkidé, Federico Ahlfeld-fossen og arapapegøyer: ® 2004 Hermes Justiniano/BoliviaNature.com