Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Se Guds navn i Danmark

Se Guds navn i Danmark

Se Guds navn i Danmark

HVERT år blir mange av de tusenvis av turister som kommer til København, overrasket over å se Guds navn, Jehova, eller יהוה (navnet på hebraisk), på slott og andre bygninger i og omkring hovedstaden. * Midt i byen, over en av inngangsdørene til Holmens Kirke, kan man for eksempel se Guds navn med store gullbokstaver. Navnet forekommer også innenfor døren, på en minnetavle fra 1661.

I gangavstand fra Holmens Kirke ligger det en bygning som blir kalt Rundetårn. På utsiden av muren ser man Guds navn med store, hebraiske bokstaver som en del av en rebus på latin. Oversatt står det: «Jehova, led den rette lære og rettferdighet inn i hjertet til den kronede kong Christian IV.» Hvordan ble Guds navn så godt kjent i Danmark?

Reformasjonen og bibeloversetting

En viktig grunn til at Guds navn ble så utbredt, var reformasjonen. Reformatorer som Martin Luther, Jean Calvin og Huldreich (Ulrich) Zwingli studerte Bibelen og dens originalspråk – hebraisk, arameisk og koiné, eller fellesgresk. Det førte til at de ble kjent med Guds personlige navn. «Navnet Jehova . . . tilhører utelukkende den sanne Gud,» sa Martin Luther i en preken.

Da Luther oversatte Bibelen til tysk, fulgte han likevel den ubibelske tradisjon å gjengi Guds navn med titlene «Herren» eller «Gud» istedenfor å bruke hans personlige navn. Senere bad Luther en medarbeider, Johannes Bugenhagen, om å lage en oversettelse av sin bibeloversettelse til nedertysk (lavtysk), det språket som ble snakket i Nord-Tyskland og i den sørlige delen av Danmark. I forordet til utgaven av 1541 (den første kom ut i 1533) nevnte Bugenhagen flere ganger Guds navn, blant annet i uttalelsen: «Jehova er Guds hellige navn.»

I 1604 henvendte teologen Hans Poulsen Resen seg til kong Christian IV og påpekte visse feil i den danske oversettelsen av Luthers bibeloversettelse. Resen bad så om tillatelse til å utarbeide en ny oversettelse, som skulle være basert på den hebraiske og den greske grunnteksten, og det fikk han. I en note til 1. Mosebok 2:4 skrev Resen at «Jehova» er «Det Høyeste Vesen, den eneste Herre». *

Etter hvert som Guds navn ble kjent, begynte det å dukke opp på offentlige steder. I 1624, etter at Hans Poulsen Resen var blitt utnevnt til biskop, sørget han for eksempel for at det ble satt opp en minnetavle i Brønshøj Kirke. Øverst på minnetavlen står Guds navn, Jehova, inngravert i gull. Og når biskop Resen skrev sitt navn i forskjellige stambøker (minnebøker), føyde han alltid til ordene «Jehova ser».

Mot slutten av 1700-tallet ble Johann David Michaelis’ tyske oversettelse av Bibelen utgitt på dansk. Også i denne bibelen står Guds navn mange steder. På 1800-tallet brukte dessuten Christian Kalkar og andre bibeloversettere Guds navn de fleste stedene det forekommer i grunnteksten. Så, i 1985, utgav Jehovas vitner Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter på dansk. Mennesker som har kjærlighet til Bibelen, var begeistret over å se at den trofast bruker navnet Jehova over 7000 ganger.

Jesus Kristus sa i en bønn til Gud: «Jeg har gjort ditt navn kjent.» (Johannes 17:6) Og i Fadervår, som også blir kalt mønsterbønnen, sa han: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Som Danmarks religiøse historie viser, er det mange som har tatt de ordene alvorlig.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Disse fire bokstavene, som kalles tetragrammet, er konsonanter og skal leses fra høyre mot venstre. De translittereres vanligvis JHWH eller JHVH. I gammel tid satte leseren inn de manglende vokalene, slik man i dag gjør når man leser forkortelser.

^ avsn. 7 Første gang Guds personlige navn forekommer i Bibelens grunntekst, er i 1. Mosebok 2:4. Dette navnet, som forekommer omkring 7000 ganger i grunnteksten, betyr «han lar (eller: får til å) bli», noe som viser at Jehova alltid gjennomfører sin hensikt. Det han sier, det skjer.

[Ramme/bilde på side 25]

TYCHO BRAHE OG GUDS NAVN

I 1597 forlot den kjente danske astronomen Tycho (Tyge) Brahe hjemlandet sitt etter uoverensstemmelser med den danske adelen og kong Christian IV. I et avskjedsdikt til Danmark skrev Brahe på latin: «Fremmede folk kommer til å behandle meg med vennlighet – det er Jehovas vilje.»

[Bilde på sidene 24 og 25]

Inngangsdør i Holmens Kirke

[Bilde på sidene 24 og 25]

Rundetårn

[Bilde på side 25]

Hans Poulsen Resen

[Bilde på side 25]

Johannes Bugenhagen brukte Guds navn i forordet til den nedertyske utgaven av Luthers bibeloversettelse i 1541

[Bilderettigheter på side 25]

Hans Poulsen Resen og Tycho Brahe: Kobberstiksamlingen, Det Kongelige Bibliotek, København