Bevisst design eller bare tilfeldigheter?

I 1802 redegjorde den britiske presten og teologen William Paley for sine grunner til å tro på en Skaper. Han sa at hvis han var ute og gikk i et øde område og fikk øye på en stein som lå på bakken, så kunne han kanskje trekke den slutning at den var et resultat av prosesser i naturen. Hvis han på den annen side hadde fått øye på en klokke, ville han neppe ha trukket den samme slutningen. Hvorfor? Av den enkle grunn at en klokke helt opplagt er konstruert av noen for å tjene en bestemt hensikt.

PALEYS oppfatninger hadde stor innvirkning på den engelske naturforskeren Charles Darwin. Likevel, stikk i strid med Paleys logikk, lanserte Darwin senere den tanke at det som kunne se ut til å være design i levende organismer, kunne forklares ved hjelp av en prosess som han kalte «naturlig utvalg». Mange så på den darwinistiske evolusjonslære som den endelige forklaringen på hvorfor det er feil å tro at det finnes en Skaper.

Det er blitt skrevet mye om dette emnet siden Paley og Darwin levde. Argumentene til støtte for design på den ene siden og for naturlig utvalg på den andre er stadig blitt forbedret, utdypet og oppdatert. Og begge sidene i saken har hatt stor innvirkning på hva folk tror  i dette spørsmålet – om det er eller ikke er en hensikt og en mening med universet. Det du tror, virker sannsynligvis inn på hvor meningsfullt du synes livet ditt er. Hvordan det?

Darwinismens logiske konsekvenser

Darwins teori har fått mange oppriktige mennesker til å trekke den slutning at livet deres ikke har noen virkelig mening. Hvis universet og alt i det er et resultat av at det spontant oppstod kombinasjoner av grunnstoffer etter det opprinnelige big bang, da kan det ikke være noen virkelig mening med livet. Den nå avdøde nobelprisvinneren og biologen Jacques Monod sa i boken Tilfeldigheten og nødvendigheten: «Mennesket vet omsider at det er alene i det umåtelige og ufølsomme Univers, hvor det er fremkommet ved en tilfeldighet. Like lite som dets skjebne står dets plikt skrevet noe sted.»

Peter William Atkins, som er professor i kjemi ved Oxford universitet, gir uttrykk for en lignende tanke. Han sier: «Etter min mening er det fantastisk og ærefryktinngytende at dette enestående universet eksisterer. Det henger der i all sin prakt, til absolutt ingen nytte.»

Men det er slett ikke alle vitenskapsfolk som er enige i dette synet. Og det med god grunn.

Fininnstilling – tyder det på bevisst design?

Mange som ser nærmere på naturlovene, nekter å godta den oppfatning at det ikke er noen hensikt eller mening med universet. Noe av det som gjør inntrykk på dem, er de grunnkreftene som styrer universet. Det ser ut til at de lovene som ligger bak grunnkreftene, er blitt fininnstilt på en slik måte at det skal kunne eksistere et univers med grunnlag for liv. «Hvis de eksisterende naturlovene ble forandret det aller minste, kunne det få dødbringende konsekvenser,» sier Paul Davies, som er kosmolog. Hvis protonene for eksempel hadde vært bare litt tyngre enn nøytronene istedenfor bare litt lettere, slik tilfellet er, ville alle protonene ha blitt til nøytroner. Ville det ha vært så ille? «Uten protonene og deres avgjørende elektriske ladning kunne det ikke ha eksistert atomer,» forklarer Davies.

Den elektromagnetiske kraften gjør at protoner tiltrekker seg elektroner, slik at det kan dannes molekyler. Hvis denne kraften hadde vært betydelig svakere, ville ikke elektronene ha blitt holdt i bane rundt atomkjernen, og ingen molekyler kunne ha blitt dannet. Hvis denne kraften derimot hadde vært mye sterkere, ville elektronene ha blitt sittende fast på  atomkjernen. Kjemiske reaksjoner og liv ville da rett og slett ha vært umulig.

En liten forandring i den elektromagnetiske kraften ville ha påvirket solen og den solenergien som når jorden. En slik forandring ville sannsynligvis ha vanskeliggjort fotosyntesen i planter eller ha gjort den helt umulig. Så den elektromagnetiske kraftens nøyaktige styrke er helt avgjørende for at det skal kunne eksistere liv på jorden. *

Boken Science & Christianity–Four Views illustrerer på en interessant måte den fine balansen mellom kreftene og grunnstoffene i universet. Forfatteren ber leserne om å forestille seg en forsker som besøker et tenkt «kontrollrom for hele universet». Der ser forskeren rad etter rad med instrumenter som kan settes til hvilke som helst verdier, og han får vite at hvert av dem må innstilles helt nøyaktig for at det skal kunne eksistere liv. Ett instrument regulerer hvor sterk tyngdekraften skal være, et annet hvor sterk den elektromagnetiske tiltrekningen skal være, enda et annet forholdet mellom nøytronenes og protonenes masse, og så videre. Forskeren ser nærmere på alle instrumentene og legger merke til at de kunne ha vært satt til andre verdier. Etter grundige utregninger forstår han også at bare en liten forandring i hvilken som helst av innstillingene ville endre universets oppbygning slik at alt liv ville opphøre. Likevel er hvert eneste instrument satt til eksakt den verdien som er nødvendig for at universet skal kunne fungere og være beboelig. Hvilken slutning bør den besøkende trekke om hvordan instrumentene er blitt innstilt?

 Astronomen George Greenstein sier: «Når vi undersøker alle vitnesbyrd, oppstår stadig den tanke at en eller annen overnaturlig kraft – eller snarere Kraft – må være inne i bildet. Er det mulig at vi plutselig, uten å ha ment å gjøre det, har snublet over vitenskapelige beviser for at det finnes et høyere Vesen?»

Hva mener du? Hva er det som best forklarer den fininnstillingen som kan observeres i universet? Bevisst design eller bare tilfeldigheter?

«Vi bare er her, og det er det hele»

Ateister har selvfølgelig sine motargumenter. Noen trekker på skuldrene av den åpenbare fininnstillingen i naturen og sier: «Selvfølgelig er det synlige univers i stand til å opprettholde menneskers liv. Hvis ikke, ville vi ikke ha vært her og lurt på det. Så det er egentlig ingenting å forklare. Vi bare er her, og det er det hele.» Men synes du at det er en tilfredsstillende forklaring på hvorfor vi er til?

Et annet argument er at det en dag vil bli bevist at det bare er én bestemt tallkombinasjon som kan fungere i de ligningene som uttrykker de grunnleggende naturlovene. Det betyr at de instrumentene som ble nevnt tidligere, måtte være riktig innstilt for at universet i det hele tatt skulle kunne eksistere. Noen sier: «Det er slik fordi det måtte være slik!» Selv om et slikt sirkelbevis hadde vært riktig, ville det likevel ikke gi en endelig forklaring på vår eksistens. Kort sagt: Er det bare en tilfeldighet at universet eksisterer, og at det er grunnlag for liv i det?

Andre som mener at den design og fininnstilling som kan ses i universet, bare er et resultat av naturlige prosesser, tyr til det som blir kalt multivers-teorien. Ifølge denne teorien lever vi kanskje i ett av utallige universer – forholdene i alle disse er forskjellige, men ingen av dem er et resultat av bevisst design. Resonnementet går ut på at hvis det bare er  mange nok universer, vil det, sannsynlighetslover tatt i betraktning, før eller senere finnes et univers som har de rette forutsetninger for liv. Men det finnes i virkeligheten ingen vitenskapelige beviser som støtter multivers-teorien. Alt er bare spekulasjoner.

Christian de Duve, nobelprisvinner og biokjemiker, gav uttrykk for at han ikke var enig i denne teorien. Han sa: «Livet og sinnet er, etter min mening, materie i så usedvanlig form at de forblir meningsfylte, uansett hvor mange universer uten grunnlag for liv som måtte finnes eller ikke finnes. Selv om man sier at det finnes billioner av andre universer, svekker det på ingen måte betydningen av de unike egenskapene som vårt univers har, og som jeg ser på som opplagte spor i retning av den ’Definitive Virkelighet’ som står bak.»

Menneskets bevissthet

Det at vi tenker ut teorier omkring universets eksistens, er bemerkelsesverdig. I et univers uten hensikt eller mening ville en slik evne bare ha vært et resultat av tilfeldigheter. Synes du det høres fornuftig ut?

Menneskehjernen er blitt beskrevet som «det mest forunderlige og det største mysterium i hele universet». Uansett hvor mye kunnskap som måtte finnes innen fysikk og kjemi, kan den i seg selv ikke gi tilfredsstillende forklaringer på menneskets evne til abstrakt tenkning og på dets omfattende søken etter en mening med livet.

Menneskesinnet, med evnen til å søke etter forståelse, må enten ha blitt frambrakt av en høyere intelligens eller ha oppstått ved en tilfeldighet. Hvilket av disse to alternativene synes du virker mest fornuftig?

En annen forklaring?

Vitenskapen har virkelig gitt oss mye kunnskap om hvordan universet, jorden og levende organismer fungerer. Jo mer kunnskap vi får fra vitenskapen, «jo mer usannsynlig virker vår eksistens,» føler noen. Ja, vår eksistens ville være usannsynlig hvis den ganske enkelt var et resultat av evolusjon. Men for å bruke ordene til vitenskapsskribenten John Horgan: «Det er så mye rundt oss som ser ut til å være designet, og som i visse henseender ser ut til å være for bra til å ha kunnet oppstå bare ved et lykketreff.» I tråd med dette kommenterte fysikeren Freeman Dyson: «Jo mer jeg undersøker universet og studerer detaljene ved dets oppbygning, jo flere vitnesbyrd finner jeg om at universet på en eller annen måte må ha visst at vi skulle komme.»

I betraktning av vitnesbyrdene – kompleksiteten i naturen, fininnstillingen, menneskets bevissthet og de tydelige tegnene på design – vil det ikke da være logisk i hvert fall å vurdere muligheten for om det finnes en Skaper? En god grunn til å gjøre det er at en Skaper ville kunne fortelle oss hvordan livet har oppstått, og om livet har en mening – spørsmål som vitenskapen ikke kan gi svar på.

Slike spørsmål kan man få svar på i Bibelen, og de som skrev den, sa at de var inspirert av Skaperen. Hvorfor ikke tenke over hva Bibelen sier om disse spørsmålene?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 8]

Er hjernen et resultat bare av tilfeldigheter?

[Ramme/bilde på side 6]

Hva er det som gjør vitenskapelig arbeid mulig?

Fordi den fysiske verden er preget av orden, og fordi energi og materie opptrer på en forutsigbar og konstant måte under gitte omstendigheter, er det mulig å drive vitenskapelig forskning. Denne orden kan beskrives ved hjelp av grunnleggende lover for matematikk, fysikk, kjemi og så videre. Hvis det ikke var en slik orden, ville det helt enkelt ikke være mulig å drive vitenskapelig eller teknologisk arbeid, og det ville heller ikke kunne eksistere liv.

Så man kan spørre: Hvordan er de fysiske lovene blitt til? Og hvorfor fungerer de slik de gjør? Det er mange som mener at den mest fornuftige forklaringen er at det finnes en høyere Intelligens. Hva mener du?

[Ramme/bilder på side 7]

Har det oppstått av ingenting?

DNA-molekylene (DNA står for deoksyribonukleinsyre) i hver levende celle inneholder omfattende, detaljerte instrukser som er nødvendige for at organismer skal utvikle seg riktig. Man kan kanskje sammenligne DNA med den digitale informasjonen som er lagret på en DVD, selv om DNA er mye mer komplisert. Når de kodede dataene på en DVD blir behandlet, er det for eksempel mulig å se en film eller å høre på musikk. På lignende måte inneholder DNA-molekylene, som minner om vridde taustiger, kodet informasjon som utgjør et fundament for alt liv, og som gjør at alle livsformer skiller seg fra hverandre – bananer fra bønner, sebraer fra maur og mennesker fra hvaler.

Det er vel ingen som vil påstå at den digitale informasjonen på en DVD bare er et resultat av tilfeldige hendelser. Er det fornuftig å tro at den svært kompliserte informasjonen i DNA har oppstått av ingenting?

[Bilderettigheter på side 6]

Sombrerogalaksen: NASA and The Hubble Heritage Team (STScI/AURA)