Den imponerende naturen!

VITENSKAPELIG forskning har gitt oss innblikk i hvordan universet fungerer. Menneskene forstår nå mye om universet – om alt fra materiens minste byggesteiner til universets enorme dimensjoner. Likevel er det ennå ufattelig mye vi ikke vet.

Jorden, som vi bor på, er bare en ørliten del av det veldige universet. Til tross for det blir vi imponert over kompleksiteten og skjønnheten i naturen – en nydelig blomst, et panorama som tar pusten fra oss, en fugls praktfulle fjærdrakt, vingene til en sommerfugl, en ildrød solnedgang eller et smil fra en vi er glad i.

Det er mange som ser tilstrekkelig med vitnesbyrd i det fysiske univers til å tro at det finnes en intelligent Førsteårsak. De sier at de fysiske lovene ser ut til å ha blitt fininnstilt med tanke på at det skal kunne eksistere liv. Hadde universet vært bare litt annerledes oppbygd, ville det ikke ha vært grunnlag for liv. Men overalt rundt oss er det liv – i alt sitt fantastiske mangfold.

Kosmologen Paul Davies skriver: «Det kan se ut som det finnes et manus for hvordan det kosmiske dramaet utspiller seg – en kontinuerlig plan . . . Naturen er ikke et utslag av tilfeldig sammenfallende hendelser, men av geniale matematiske lover som går over i hverandre.» Noen vitenskapsfolk er enige med Davies. Og andre er ikke enige.

Steven Weinberg, nobelprisvinner i fysikk, sa for eksempel: «Jo mer vi føler at vi forstår universet, jo mer meningsløst virker det.» Ironisk nok sa Weinberg også at «naturen noen ganger ser ut til å være vakrere enn strengt tatt nødvendig. . . . Man får nesten lyst til å tro at all denne skjønnheten på en eller annen måte er blitt føyd til for vår skyld».

Hva er riktig? Hvis ting er så fininnstilt, må det ikke da også finnes en Designer, en Skaper, som har fininnstilt dem, og som har en hensikt? Er det noen hensikt og mening med livet vårt og med universet? Eller er vi her bare som et resultat av planløse og ukontrollerte fysiske prosesser? De neste artiklene tar opp disse spørsmålene.