Da solen ble rød

I FLERE måneder sommeren 1783 lå det en merkelig, tørr tåke over store deler av den nordlige halvkule. Solen ble blodrød, vegetasjonen visnet, og utallige mennesker døde. Det er faktisk blitt anslått at tåken førte til at titusener døde bare i Frankrike og Storbritannia. Mange andre ble syke – tydeligvis så mange at bøndene strevde med å finne arbeidere som kunne høste inn de avlingene som ikke var blitt ødelagt.

Tåken er blitt omtalt som «et av de mest bemerkelsesverdige meteorologiske og geofysiske fenomener i løpet av de siste 1000 årene». Den gang var det imidlertid bare folk på Island som kjente årsaken – et lokalt vulkanutbrudd av et slag som eksperter sier bare inntreffer med noen hundre års mellomrom. Det sier seg selv at det var Island som ble hardest rammet. Man anslår at landet mistet omkring 20 prosent av befolkningen.

Lakis spalteutbrudd

Den 8. juni 1783 fikk innbyggerne i Síða, et område i den sørlige delen av Island, se de første illevarslende tegnene på det som kom til å bli kjent som Lakis spalteutbrudd. Fordi det som skjedde, ble dokumentert av iakttakere i en rekke land, har forskere kunnet kartlegge den vulkanske skyens bevegelser fra dag til dag. Et av øyenvitnene på Island, Jón Steingrímsson, noterte at han så «en mørk dis» som bredte seg nordfra. Himmelen over ham ble mørk, og bakken ble dekket av fin aske. Så begynte jordskjelvene og rystelsene. Han skrev at det en uke senere «rant en fryktelig strøm av ild fra Skaftá-elvedalen» og oppslukte alt som lå i dens vei. Steingrímsson skrev ned sine observasjoner i forbindelse med utbruddet i åtte måneder.

Under det som teknisk kalles et utbrudd av kontinentale platåbasalter, ble det fra en 27 kilometer lang spalte i jordskorpen slynget ut 15 kubikkilometer med lava – mer enn ved noe annet vulkanutbrudd som er registrert. Ildfargede fontener av smeltet stein skjøt flere hundre meter i været, og lavaen, som kom strømmende mer enn 80 kilometer fra utbruddet, dekket et område på 580 kvadratkilometer og fylte elven Skaftás løp.

I løpet av det etterfølgende året førte aske og giftige kjemikalier som hadde lagt seg på det islandske gresset, til at over 50 prosent av storfeet og omkring 80 prosent av hestene og sauene døde. Det oppstod en omfattende hungersnød. Laki spydde også ut anslagsvis 122 millioner tonn svoveldioksid i atmosfæren, hvor det reagerte med vanndamp og dannet cirka 200 millioner tonn sure aerosoler. *

Konsekvenser langt unna

Den sommeren førte vinder den giftige tåken langt av sted. I Storbritannia og Frankrike snakket folk om en «merkelig dis eller røyklignende tåke» som ikke lignet noe i manns minne. Den illeluktende, svovelholdige tåken førte til luftveisinfeksjoner, dysenteri, hodepine, sviende øyne, sår hals og andre problemer. Den tykke skyen med svoveldioksid sammen med  svovelsyre viste seg å være dødbringende for unge og gamle.

I en melding fra Tyskland ble det sagt at giftskyen førte til at bladene på trærne langs elven Ems døde på én natt. I Storbritannia ble grønnsaker ødelagt, og mye av løvverket døde, som om de skulle ha vært svidd. Lignende meldinger kom fra Frankrike, Italia, Nederland, Romania, Skandinavia, Slovakia og Ungarn. Ja, den kjemiske tåken ble observert så langt unna som i Portugal, Tunisia, Syria, Russland og Vest-Kina og på Newfoundland.

Det er ting som tyder på at også temperaturen ble berørt siden den sterkt forurensede atmosfæren hindret solstrålene i å slippe igjennom. I 1784 var det på det europeiske kontinent omkring to grader kaldere enn gjennomsnittstemperaturen der i andre halvdel av 1700-tallet for øvrig. På Island var det fem grader kaldere. I Nord-Amerika var vinteren 1783/1784 så kald at det ble meldt at det «fløt isflak nedover Mississippi . . . og ut i Mexicogolfen».

Noen forskere tror at det at kauwerak-folket, en gruppe inuitter i det nordvestlige Alaska, nesten ble utryddet, kan ha hatt forbindelse med hungersnød som følge av Laki-utbruddet. Årringsdata viser at sommeren 1783 var den kaldeste i Alaska på over 400 år. Kauwerak-folket har faktisk en muntlig overlevering som dreier seg om et år da den varme årstiden endte i juni og ble etterfulgt av ekstrem kulde og sult.

Laki og den moderne verden

Naturkatastrofen i 1783 er nesten helt glemt, til dels fordi den inntraff for så lenge siden, men også fordi de fleste av dem som opplevde den, ikke var klar over hva som var årsaken til den. På Island blir imidlertid Laki-utbruddet husket som den største naturkatastrofen i landets historie.

Noen tolket katastrofen som en straff fra Gud. Bibelen støtter imidlertid ikke den oppfatningen. (Jakob 1:13) Gud handler ikke på en tilfeldig måte overfor gode og onde, for «alle hans veier er rettvishet». (5. Mosebok 32:4) Gud vil demonstrere sin rettferdighet på en enestående måte i framtiden, når han griper inn i det som skjer på jorden. Bibelen sier at hans hensikt går ut på å fjerne alle årsaker til død og lidelser, noe som innbefatter naturkatastrofer. – Jesaja 25:8; Åpenbaringen 21:3, 4.

[Fotnote]

[Bilde på sidene 14 og 15]

Luftfoto av landskapet ved Laki

[Bilde på sidene 14 og 15]

En glødende lavafontene

[Bilde på side 15]

Satelittbilde av Island

[Bilderettigheter på side 14]

Lavafontene: © Tom Pfeiffer; luftfoto: U.S. Geological Survey; satellittbilde: Jacques Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC