Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Den fargerike isfuglfamilien

Den fargerike isfuglfamilien

Den fargerike isfuglfamilien

NOE som ligner et turkis og asurblått lyn, stupdykker ned i en liten elv, dukker raskt opp igjen og flakser av gårde med en fisk i nebbet. Dette er ofte det første glimtet man får av en fugl i isfuglfamilien – fargerike fugler med forholdsvis stort hode og stort nebb. Men ikke alle fuglene i denne familien spiser fisk. Noen arter foretrekker firfisler, slanger, krabber eller selv insekter – de sistnevnte fanger de ofte i luften. Dessuten er det bare omkring en tredjedel av verdens bestand av disse fuglene som holder til i nærheten av vann. Tilholdsstedene deres kan være alt fra tette tropiske skoger til koralløyer og ørkener. Én art som holder til i ørkenen, er rustgumpisfuglen, som trives i de tørre, indre delene av Australia.

De artene som fanger fisk, mestrer virkelig den kunsten godt. Fuglen sitter vanligvis tålmodig på en gren og følger med. Når den får øye på en fisk, gjør den seg straks klar til å stupe og justerer instinktivt målet etter lysets brytning, ettersom fiskens posisjon ser ut til å være en annen gjennom vannet enn det den er i virkeligheten. Så stuper den mot vannet mens den slår med vingene for å øke farten. Hvis fisken er nær overflaten, kan fuglen bare snappe den til seg. Hvis ikke, legger den vingene inn mot kroppen og skyter som et prosjektil ned i vannet. «Hele forestillingen er en oppvisning i usedvanlig dyktighet utført uten nøling eller klossethet,» sier boken The Life of Birds. Fugler i isfuglfamilien er til og med i stand til å fange mer enn én fisk om gangen! Og i kalde strøk har man sett dem stupe gjennom tynn is for å få tak i bytte. I Australia kan man se asurisfuglen nappe til seg smådyr som blir forstyrret av nebbdyr som leter etter mat under vannet i en elv.

Paringslek og reirbygging

Paringslek hos fugler i isfuglfamilien kan være ganske underholdende. Blant noen arter slår to seg sammen under en jakt gjennom luften, og deretter viser hannen hvor flink han er til å grave ut reir. Paringsleken kan også omfatte mating – hannen demonstrerer sin fortreffelighet ved å tilby hunnen en godbit.

Fuglene i isfuglfamilien bygger ikke vanlige reir. Noen lager seg et hjem i en hule i enden av en tunnel som de graver ut i en skrent, i en grøft eller i et grustak. Andre slår seg ned i en kaninhule eller i et hull i et tre.

For å lage en underjordisk hule graver disse fuglene en tunnel som kan være en meter lang. Men det å komme i gang med gravingen kan være en utfordring. Flere arter håndterer dette problemet ved at de flyr med nebbet rett mot skrenten – en svært risikofylt metode som kan føre til at fuglen blir slått i svime eller til og med dør. I de tropiske regnskogene i Ny-Guinea og i det nordlige Australia er det vanlig at trådstjertisfuglen graver ut et hull i en termittue. Insektene ser ut til å finne seg i forstyrrelsen og reparerer skaden så snart fuglene har flyttet ut etter hekkingen.

Det å være foreldre kan også være hardt arbeid for fugler i isfuglfamilien. En iakttaker i Afrika la merke til et par som gav de fem fugleungene sine mellom 60 og 70 fisker hver dag i tillegg til at de spiste selv. I ett tilfelle klarte hannen å oppfostre kullet sitt til tross for at maken døde fire dager før de små ble klekt ut. Hos noen arter hjelper andre fugler, som ikke hekker, foreldrene med å ruge på eggene og senere med å ta seg av ungene.

Fra Irland til Salomonøyene

Den arten i isfuglfamilien som ganske enkelt heter isfugl, har et stort utbredelsesområde. Det strekker seg fra Irland i nordvest, over Europa og Russland, til Salomonøyene i sørøst. Siden territoriet innbefatter områder der det kan være iskaldt om vinteren, er den en av de få artene som trekker – noen trekker nesten 3000 kilometer. Det finnes mange isfugler, terneisfugler og kastanjeisfugler ved Galilea-sjøen og langs Jordan-elven i Israel. Jesus Kristus betraktet sannsynligvis disse vakre fuglene og deres levevis. – Se rammen «Se oppmerksomt på himmelens fugler».

En spesielt kjent art i isfuglfamilien er latterkokaburraen i Australia. Denne arten, som stort sett er brun, er cirka 43 centimeter lang, er utstyrt med et kraftig nebb på nærmere 8 centimeter og er en vanlig hagefugl i Australia. Den er kjent for sin hysteriske «latter» og er en modig jeger som blant annet spiser opptil en meter lange slanger! *

Fuglene i isfuglfamilien har riktignok få naturlige fiender, men antall fugler synker når elver blir forurenset, eller når skogsområder der de holder til, blir ødelagt. Ja, omkring 25 arter i isfuglfamilien er klassifisert i kategorier fra nær truet til kritisk truet. Forhåpentligvis vil vernetiltak bidra til å beskytte disse vakre og ofte underholdende fuglene.

[Fotnote]

^ avsn. 11 Den beslektede larmekokaburraen, som finnes i hele det nordlige Australia, «ler» ikke.

[Ramme/bilde på side 17]

«SE OPPMERKSOMT PÅ HIMMELENS FUGLER»

Jesus Kristus la nøye merke til ting i naturens verden, og han gjorde ofte bruk av sine observasjoner i godt gjennomtenkte illustrasjoner som overbrakte moralske og åndelige sannheter. Han sa for eksempel: «Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de?» (Matteus 6:26) For noen hjertevarmende ord, som viser hvor stor kjærlighet Gud har til oss mennesker!