Hva Bibelen sier

Er alle deler av Bibelen fremdeles relevante?

«Bibelen har utrolig liten praktisk verdi for det moderne menneske, bortsett fra at den inneholder noen uvesentlige detaljer som man må vite for å kunne løse kryssord eller svare på spørsmål i en gjettekonkurranse.»

«Det Bibelen sier om slektslinjer, dyd og gudsfrykt, var relevante religiøse begreper i bibelsk tid, men de er lite relevante i det 21. århundre.»

«Bibelen var utgått på dato allerede før den ble trykt første gang.»

DISSE kommentarene ble for ikke lenge siden hentet fra en debatt på et nettsted som tok opp temaet: «Er Bibelen avleggs og irrelevant?» Hva mener du om disse påstandene? Er du enig?

Du er kanskje ikke enig i en slik generaliserende avvisning av Bibelen, men du lurer kanskje likevel på om alt i Bibelen er relevant. Den Bibelen som blir brukt i de fleste trossamfunn, er tross alt delt inn i det som vanligvis kalles Det gamle testamente og Det nye testamente, noe som gjør at man kan få inntrykk av at over 75 prosent av Bibelen er foreldet, ja umoderne.

Det er ingen i dag som følger Moselovens forskrifter om dyreofre. Hva er så poenget med at beretningen om alle de detaljene om ofre som vi finner i 3. Mosebok, er bevart? (3. Mosebok 1:1 til 7:38) Og hva med de innledende kapitlene i 1. Krønikebok, som nesten utelukkende består av slektsregistre? (1. Krønikebok 1:1 til 9:44) Hvis ingen i dag kan følge sin slekt tilbake til noen av dem som er nevnt i disse kapitlene, til hvilken nytte er da slike lister?

Tenk deg at du plukker et eple fra et epletre. Når du har fått tak i eplet, er da treet som det vokste på, uten betydning? Ikke hvis du har lyst på mer frukt. På noen måter er Bibelen som dette epletreet. Noen deler av Bibelen, for eksempel Salmene eller Bergprekenen, kan virke lett tilgjengelige og spesielt «velsmakende». Vi setter kanskje pris på disse delene – slik som vi kanskje setter pris på en spesielt god frukt – men bør vi ignorere resten? La oss se hva Bibelen sier.

Omkring år 65 evt. skrev apostelen Paulus sitt andre brev til Timoteus og minnet ham om dette: «Du [har] fra den spede barndom av . . . kjent de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus.» Paulus sa videre: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet.» (2. Timoteus 3:15, 16) Da Paulus skrev at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig», snakket han da bare om Det nye testamente?

Legg merke til at Paulus sa at Timoteus hadde kjent «de hellige skrifter» fra «den spede barndom av». Hvis Timoteus var i 30-årene på den tiden da dette brevet ble skrevet, som noen tror, må han ha vært et lite barn omtrent på den tiden da Jesus døde. Det var før noen del av Det nye testamente, eller De greske skrifter, ble skrevet. Moren til Timoteus var jødisk, så de hellige skrifter som  hun lærte ham opp i da han var et lite barn, må ha vært Det gamle testamente, eller De hebraiske skrifter. (Apostlenes gjerninger 16:1) Det Paulus skrev om «hele Skriften», må derfor uten tvil ha omfattet hele Det gamle testamente, slektsregistre og bestemmelser for ofre innbefattet.

I dag, over 1900 år senere, har vi fremdeles nytte av disse delene av Bibelen på flere måter. For det første ville vi ikke ha hatt Bibelen i det hele tatt hvis ikke Gud hadde sørget for at den var blitt nedskrevet og bevart av et folk som han hadde utvalgt. (Romerne 3:1, 2) I det gamle Israel ble Moseloven ikke bare betraktet som en hellig levning som skulle bli bevart for framtidige generasjoner, men den var i virkeligheten nasjonens grunnlov. Detaljer i Loven som kan virke unødvendige i dag, var helt avgjørende for at det gamle Israel skulle fortsette å eksistere og fungere på en god måte. Og når det gjelder slektsregistrene i Bibelen, var de nødvendige for å identifisere Messias, som det var blitt forutsagt skulle være en direkte etterkommer av kong David. – 2. Samuelsbok 7:12, 13; Lukas 1:32; 3:23–31.

De kristne er riktignok ikke underlagt Moseloven, men de må vise tro på den forutsagte Messias, Jesus Kristus. De gamle slektsregistrene som er bevart i Bibelen, viser at Jesus virkelig var den lovte «sønn av David». Og detaljer i forbindelse med ofrene gjør at vi får større verdsettelse av det langt viktigere offeret som Jesus frambar, og de bygger opp vår tro på dette offerets verdi. – Hebreerne 9:11, 12.

Paulus skrev til den kristne menigheten i Roma i det første århundre: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15:4) Dette verset minner oss om at Bibelen ble skrevet til nytte for oss, men ikke bare for oss. I over 3500 år har Bibelens inspirerte ord veiledet, undervist og korrigert Guds folk – i Sinai-ødemarken, i det lovte land, i landflyktighet i Babylon, i Romerriket og over hele verden i dag. Det kan ikke med rette sies om noen annen bok. I likhet med røttene på et epletre, som kan være vanskelige å se, kan verdien av visse deler av Bibelen være vanskelig å se til å begynne med. Man må kanskje grave litt for å kunne oppdage denne verdien, men man vil få mye igjen for det.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

● Hvor lenge hadde Timoteus kjent «de hellige skrifter»? – 2. Timoteus 3:15.

● Hvilke deler av Bibelen er inspirerte og nyttige? – 2. Timoteus 3:16.

● Hvordan kan vi dra nytte av «alt det som før ble skrevet»? – Romerne 15:4.

[Bilder på side 29]

Detaljene om ofre i Bibelen øker vår verdsettelse av det offeret Jesus frambar