De unge spør

Er det galt å ønske seg litt privatliv?

Sett en ✔ ved det som sannsynligvis ville være din reaksjon i hver av disse situasjonene.

1. Du er på rommet ditt, og døren er lukket. Plutselig kommer broren eller søsteren din brasende inn uten å banke på.

◯ «Det er ikke noe problem . . . Jeg gjør det samme når jeg skal inn til broren eller søsteren min.»

◯ «Så frekt! Tenk hvis jeg holdt på med å skifte?»

2. Du snakker med en av vennene dine i telefonen, og moren din er i nærheten. Hun får tydeligvis med seg alt du sier.

◯ «Det er ikke noe problem . . . Jeg har ingenting å skjule.»

◯ «Så pinlig! Jeg føler at hun spionerer på meg!»

3. Du har akkurat kommet hjem, og foreldrene dine begynner å bombardere deg med spørsmål. «Hvor har du vært? Hva har du gjort? Hvem var du sammen med?»

◯ «Det er ikke noe problem . . . Jeg forteller dem vanligvis alt uansett.»

◯ «Så frustrerende! Foreldrene mine stoler ikke på meg!»

DA DU var mindre, var det sannsynligvis ikke så viktig for deg med privatliv. Når den yngre broren eller søsteren din braste inn på rommet ditt, syntes du bare det var greit. Når foreldrene dine spurte deg om noe, svarte du med én gang. På den tiden var livet ditt som en åpen bok. Nå ønsker du kanskje av og til at du kunne ha litt mer privatliv. «Jeg liker rett og slett å ha noen ting for meg selv», sier Corey, som er 14 år. *

Hvorfor et slikt plutselig behov for privatliv? Det er til dels fordi du holder på å bli voksen. Det som skjer med kroppen i tenårene, kan for eksempel gjøre at du blir veldig usikker på deg  selv – til og med når du er sammen med familien. Og etter hvert som du blir eldre, vil du merke at du får større behov for å være alene, slik at du kan tenke over ting. Dette er et tegn på at du utvikler tenkeevnen, en egenskap som Bibelen omtaler som noe positivt hos unge mennesker. (Ordspråkene 1:1, 4; 5. Mosebok 32:29) Også Jesus drog til et «øde sted» for å tenke grundig over ting. – Matteus 14:13.

Foreldrene dine bestemmer naturligvis fortsatt over deg, og de har rett til å få vite hva som skjer i livet ditt. (Efeserne 6:1) Men deres behov for å vite kombinert med ditt behov for å bli voksen kan føre til konflikter. Hvordan kan du takle denne utfordringen? Nå skal vi se på to områder der det kan oppstå problemer.

Når du vil være for deg selv

Det er mange gode grunner til at du kan ha lyst til å være for deg selv. Kanskje du bare vil ’hvile litt’. (Markus 6:31) Eller når du skal be, vil du kanskje gjøre det Jesus anbefalte disiplene: «Gå . . . inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far.» (Matteus 6:6; Markus 1:35) Problemet er at når du lukker døren til ditt private rom (hvis du har et), så er det ikke sikkert at foreldrene dine tror at du ber! Og søsknene dine forstår kanskje ikke at du rett og slett har lyst til å være alene.

Hva du kan gjøre. Istedenfor å la rommet ditt bli en krigssone kan du gjøre dette.

● Når det gjelder søsknene dine, så prøv å sette opp noen få enkle og klare regler, slik at du får litt tid for deg selv. Hvis det er nødvendig, så spør foreldrene dine om hjelp.

● Når det gjelder foreldrene dine, så gå inn for å se tingene fra deres synspunkt. «Noen ganger sjekker foreldrene mine hva jeg holder på med», sier Rebekka, som er 16 år. «Men for å være ærlig så ville jeg også ha sjekket hva tenåringen min holdt på med, hvis jeg var forelder – spesielt når man kjenner til alle de fristelsene som unge møter i dag!» Kan du, som Rebekka, forstå hvorfor foreldrene dine er bekymret? – Ordspråkene 19:11.

● Vær ærlig og spør deg selv: «Har jeg gitt foreldrene mine grunn til å tro at jeg gjør noe galt når døren min er lukket? Er jeg så hemmelighetsfull med det jeg holder på med, at de føler at de må spionere på meg for å få vite hva  jeg gjør?» Vanligvis er det slik at jo mer åpen du er mot foreldrene dine, jo mindre mistenksomme vil de være. *

Handlingsplan. Skriv ned hva du kan si for å snakke med foreldrene dine om dette.

․․․․․

Når du vil være sammen med vennene dine

Når du er i tenårene, er det normalt at du knytter vennskap utenfor familien. Det er også normalt at foreldrene dine lurer på hvem vennene dine er, og hva dere gjør sammen. Dette er bare en del av jobben deres – noe som hører med til det de må gjøre. Men for deg virker det kanskje som om de er så bekymret at de er på grensen til å være paranoide. «Det eneste jeg vil, er å holde på med mobilen og e-posten min uten at foreldrene mine henger over skulderen min hvert tiende minutt for å spørre hvem jeg snakker med», sier Amy på 16 år.

Hva du kan gjøre. Istedenfor å la vennene dine få komme mellom deg og foreldrene dine, så prøv dette:

● Fortell hvem vennene dine er, og la foreldrene dine bli kjent med dem. Du vil sikkert ikke like at de opptrer som detektiver, men har de egentlig noe valg hvis de ikke aner hvem vennene dine er? Husk at foreldrene dine vet at de du velger å ha som venner, vil ha stor innvirkning på deg. (1. Korinter 15:33) Jo mer de vet om dem du er sammen med, jo mer avslappet vil de sannsynligvis være når det gjelder ditt valg av venner.

● Snakk respektfullt med foreldrene dine om problemet. Ikke beskyld dem for å legge seg oppi alt. Du kan kanskje heller si noe sånt: «Jeg føler at alt jeg sier til vennene mine, blir vurdert og bedømt. Bare det å ha en vanlig samtale med dem blir vanskelig for meg.» Kanskje foreldrene dine vil gi deg litt mer privatliv når det gjelder vennene dine. – Ordspråkene 16:23.

● Vær ærlig mot deg selv: Hva dreier det seg egentlig om – privatliv eller hemmeligholdelse? Brittany på 22 år sier: «Hvis du bor hjemme og foreldrene dine er bekymret, bør du tenke: ’Jeg gjør jo ikke noe galt, så hvorfor skulle jeg skjule det jeg driver med?’ Hvis du derimot har behov for å skjule noe, da er det noe annet på gang.»

 Handlingsplan. Skriv ned hva du kan si for å snakke med foreldrene dine om dette.

․․․․․

Privatliv og deg

Nå har du mulighet til å finne løsninger som gjelder det området ved privatlivet som du synes er et problem.

Skritt 1: Finn ut hva det dreier seg om.

På hvilket område ville du like å ha mer privatliv?

․․․․․

Skritt 2: Se tingene fra foreldrenes synspunkt.

Hva tror du kan være den egentlige grunnen til at de er bekymret?

․․․․․

Skritt 3: Prøv å finne løsninger.

(a) Tenk på minst én måte du uten å mene det kanskje medvirker til problemet på, og skriv det her.

․․․․․

(b) Hva kan du gjøre for å rette på det du svarte ovenfor?

․․․․․

(c) Hva synes du foreldrene dine kan gjøre med problemet ditt?

․․․․․

Skritt 4: Snakk om det.

På et passende tidspunkt kan du snakke med foreldrene dine om det du har skrevet.

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør» finnes på nettstedet www.watchtower.org/ypn

[Fotnoter]

NOE Å TENKE OVER

● Hvorfor har foreldrene dine rett til å få vite hva du gjør?

● Hvordan kan det at du anstrenger deg for å bli flinkere til å kommunisere med foreldrene dine, hjelpe deg til å kommunisere med andre voksne senere i livet?

[Ramme/bilder på side 19]

HVA ANDRE UNGE SIER

«Hvis de unge åpent forteller foreldrene sine ting, vil foreldrene ha mindre grunn til å lese e-posten og tekstmeldingene deres for å finne ut hva som skjer i livet deres.»

«Jeg ville ikke bli irritert hvis foreldrene mine leste e-posten min. Hvis en arbeidsgiver kan ha rett til å lese e-posten til sine ansatte, hvorfor skulle ikke da foreldre kunne lese barnas e-post?»

«Foreldre vil ikke at det skal skje noe med deg, og noen ganger virker det som om de trenger seg inn på deg. Det føles ikke rettferdig. Men for å være ærlig så ville jeg sannsynligvis ha gjort det samme hvis jeg hadde hatt barn.»

[Bilder]

Eden

Kevin

Alana

[Ramme på side 21]

NOEN ORD TIL FORELDRE

● Sønnen din er på rommet sitt, og døren er lukket. Bør du gå rett inn uten å banke på?

● Datteren din gikk fra mobilen sin da hun skyndte seg av gårde til skolen. Bør du kikke på tekstmeldingene hennes?

Det er ikke lett å svare på slike spørsmål. På den ene side har du rett til å vite hva som skjer i livet til tenåringen din, og du er forpliktet til å beskytte ham eller henne. På den annen side kan du ikke bestandig være en «helikopterforelder», en forelder som mistenksomt kretser over barnet og kontrollerer alt han eller hun gjør. Hvordan kan du så finne den rette balansen?

For det første bør du være klar over at en tenårings ønske om privatliv ikke alltid betyr at han eller hun gjør noe galt. Det er ofte en normal del av det å bli voksen. Privatliv hjelper tenåringer til å «prøve vingene» ved å knytte egne vennskap og ved å tenke igjennom problemene sine og bruke ’sin fornuft’. (Romerne 12:1, 2) Privatliv hjelper dem også til å utvikle tenkeevnen – en viktig egenskap for at de skal fungere som ansvarsbevisste voksne. (1. Korinter 13:11) Det gir dem også muligheten til å tenke grundig over ting før de svarer på vanskelige spørsmål. – Ordspråkene 15:28.

For det andre bør du innse at det å forsøke å detaljstyre tenåringens liv kan føre til uvilje og opprør. (Efeserne 6:4; Kolosserne 3:21) Betyr det at du bør holde deg unna? Nei, for du er fortsatt forelder. Målet er imidlertid at barnet ditt skal få en oppøvd samvittighet. (5. Mosebok 6:6, 7; Ordspråkene 22:6) Til syvende og sist er veiledning mer virkningsfullt enn overvåkning.

For det tredje bør du snakke med tenåringen din om saken. Hør på det han eller hun har å si. Kan du kanskje av og til gi etter? (Filipperne 4:5) La tenåringen din få vite at du vil gi ham eller henne et visst mål av privatliv så lenge han eller hun viser seg å være til å stole på. Forklar hva som blir konsekvensene av ulydighet, og følg det opp hvis det blir nødvendig. Husk at du kan gi tenåringen din litt privatliv uten å gi slipp på rollen som en omsorgsfull forelder.

[Bilde på side 20]

Tillit er som å få lønning – man må jobbe for å få den