Naturen hadde det først

«Jeg ber deg: Spør . . . himlenes vingete skapninger, og de skal fortelle deg det. . . . det er Jehovas hånd som har gjort dette.» – Job 12:7–9.

ALT i forbindelse med fugler ser ut til å være designet med tanke på flyging. Vingefjærenes skaft må for eksempel bære hele fuglens vekt når den flyr. Hvordan kan vingene, som er så lette, likevel være så sterke? Hvis man skjærer tvers over skaftet på en fjær, skjønner man kanskje hvorfor. Det minner om det som ingeniører kaller et skumbasert sandwich-element. Det er svampaktig inni og hardt utenpå. Ingeniører har studert fjærskaft, og skumbaserte sandwich-elementer brukes i fly.

Fuglenes knokler er også konstruert på en forbløffende måte. De fleste av dem er hule, og noen kan være forsterket med indre avstivere i en oppbygning som av ingeniører blir omtalt som fagverkskonstruksjon. Interessant nok er det blitt brukt en lignende konstruksjon i vingene på romferger.

Flygere holder moderne fly i balanse ved å justere noen få flaps på vingene og halen. Men en fugl bruker omkring 48 muskler i vingen og skulderen for å forandre vingenes og de enkelte fjærenes stilling og bevegelse, og det gjør de flere ganger hvert sekund. Det er ikke noe rart at de som konstruerer fly, er misunnelige på fuglenes luftakrobatiske evner!

Flyging, spesielt det å ta av, krever mye energi. Fugler trenger derfor en kraftig, sprek «motor». Hjertet hos en fugl banker raskere enn hos pattedyr på omtrent samme størrelse og er vanligvis større og kraftigere. I tillegg er lungene hos en fugl annerledes, for de er konstruert slik at luften strømmer gjennom dem bare én vei, noe som gjør dem mer effektive enn lungene hos et pattedyr.

Hvor effektiv er den «motoren» en fugl har? En måte man kan måle et flys yteevne på, er om det er i stand til å ta av samtidig som det har nok drivstoff om bord. Når en Boeing 747 starter på en ti timers flygning, er rundt regnet en tredjedel av vekten drivstoff. En trost som trekker, kan på lignende måte miste nesten halvparten av kroppsvekten på en ti timers flytur. Men når en lappspove drar av gårde fra Alaska mot New Zealand, er over halvparten av kroppsvekten fett. Den flyr forbausende nok i omkring 190 timer (åtte dager) uten å stoppe. Ingen kommersielle fly kan gjøre det.