Hvordan takle stamming

«Når jeg stammer, blir jeg nervøs, og så stammer jeg enda mer. Det føles som om jeg er nede i et dypt hull og ikke kan komme meg opp. Jeg gikk en gang til en psykolog for å få hjelp. Hun sa at jeg burde få meg en kjæreste – at jeg trengte å ha sex for å få bedre selvtillit! Naturlig nok gikk jeg ikke dit flere ganger. Jeg vil bare at folk skal godta meg slik jeg er.» – Rafael, 32 år.

FORESTILL deg hvordan det ville være hvis bare det å be om billett på bussen fikk deg til å begynne å kaldsvette, og hvis det ofte var slik at du ikke fikk fram de ordene du ville, fordi du ble stående og gjenta den første lyden. Det er slik de som stammer, har det. Og på verdensbasis er det omkring 60 millioner, 1 av 100, som sliter med dette problemet. De blir ofte gjort narr av og møtt med fordommer. Det kan til og med være at de blir sett på som mindre intelligente fordi de bytter ut vanskelige ord med ord som de lettere kan uttale.

Hva er det som forårsaker stamming? Kan det behandles? Er det noe en som har dette problemet, kan gjøre for å få bedre flyt i talen? * Og hvordan kan andre være til hjelp?

Kjenner vi årsakene?

I gammel tid var det en nokså utbredt oppfatning at det var onde ånder som var årsaken til stamming, og at disse måtte drives ut. I middelalderen mente man at det var tungen som hadde skylden. Botemidlet? Glødende jern og krydder! I senere århundrer pleide kirurger å skjære over nerver og muskler i tungen og til og med å fjerne mandlene for å kurere stamming. Men ingen av disse brutale metodene gav det ønskede resultatet.

Moderne forskning tyder på at det sjelden er én enkelt årsak til stamming, men at det som regel er flere faktorer som spiller inn. Én faktor kan være hvordan en person reagerer på påkjenninger. En annen faktor kan ha med arv å gjøre, for cirka 60 prosent av dem som stammer, har noen i familien med det samme problemet. Gjennom forskning basert på bildediagnostikk har man dessuten kommet fram til at hjernen til en som stammer, kanskje behandler språk på en annerledes måte. Det kan se ut til at noen av dem som stammer, «begynner å snakke før hjernen gir beskjed om hvordan ordene skal uttales», sier legen Nathan Lavid i sin bok Understanding Stuttering. *

Det er altså ikke nødvendigvis slik at stamming i første rekke har psykiske årsaker, som man en gang trodde. «Stamming blir med andre ord ikke påvirket av indre overbevisning, og de som stammer, kan ikke ’psykes’ til å snakke flytende», sier boken No Miracle Cures. For noen kan imidlertid selve stammingen føre til psykiske problemer. Det kan for eksempel være at de  har frykt for visse situasjoner, som det å snakke i en forsamling eller i telefonen.

Hjelp for dem som stammer

Interessant nok er det vanligvis slik at de som stammer, kan synge, hviske, snakke med seg selv eller sine kjæledyr, snakke i kor eller parodiere andre nesten uten å stamme eller helt uten å stamme. Hos 80 prosent av de barna som stammer, går stammingen dessuten over av seg selv. Men hva med de andre 20 prosentene?

I dag finnes det opplegg for taleterapi som kan bidra til bedre flyt i talen. Noen av teknikkene går ut på å slappe av i kjeven, leppene og tungen og å puste fra mellomgulvet. Én teknikk pasientene kan lære seg, er «myk start», som innebærer å ta små åndedrag fra mellomgulvet og å slippe ut litt luft like før de skal begynne å snakke. De kan også bli anbefalt å trekke ut vokaler og visse konsonanter. Etter hvert som flyten blir bedre, vil taletempoet gradvis øke.

Det trenger ikke å ta så mange timer å lære seg slike teknikker. Men det kan ta flere tusen timer med trening før man får dette til å fungere også i stressende situasjoner.

Hvor tidlig bør treningen begynne? Er det best bare å vente og se om barnet vokser av seg stammingen? Ifølge statistikken ser det ut til at mindre enn 20 prosent av de barna som stammer i fem år, opplever at problemet forsvinner av seg selv. «Når barnet er blitt seks år, er det lite sannsynlig at det skal bli kvitt problemet uten logopedisk behandling», sier boken No Miracle Cures. Den sier også: «Barn som stammer, bør derfor få hjelp hos en talepedagog så tidlig som mulig.» Av de 20 prosentene som fortsetter å stamme som voksne, er det anslagsvis mellom 60 og 80 prosent som har nytte av taleterapi. *

Vær realistisk

Ifølge Robert Quesal, som er logoped, og som selv stammer, er helt flytende tale i alle situasjoner ikke et realistisk mål for de fleste stammere. Rafael, som er sitert i begynnelsen av artikkelen, har ikke klart å bli kvitt stammingen  fullstendig, men han har oppnådd bedre taleflyt. Han sier: «Problemet mitt kommer tydeligst fram når jeg må lese eller snakke foran en forsamling, eller i sosiale sammenhenger når en av det motsatte kjønn som jeg synes er tiltrekkende, er til stede. Før var jeg ganske usikker, for folk lo av meg. Men i den senere tid har jeg prøvd å godta meg selv slik jeg er, og ikke ta meg selv altfor høytidelig. Nå har jeg det sånn at hvis det er et ord som får meg til å stamme, så ler jeg kanskje, men så prøver jeg å slappe av og fortsette å snakke.»

Det Rafael sier, er i tråd med en uttalelse fra en interesseforening for dem som stammer (The Stuttering Foundation of America): «Det å bli kvitt stamming handler i større grad om å bli kvitt frykten for å stamme enn om å anstrenge seg enda mer.»

Mange av dem som sliter med stamming, har ikke latt det hindre dem i å ha et meningsfylt liv. Det finnes flere eksempler på at folk med dette problemet har kommet langt. Noen som kan nevnes, er fysikeren sir Isaac Newton, den britiske statsmannen Winston Churchill og den amerikanske skuespilleren James Stewart. Andre har lagt vekt på ikke-verbale ferdigheter og er blitt flinke til for eksempel å male eller å spille et instrument, eller de har lært seg tegnspråk. De av oss som ikke stammer, bør forstå og sette pris på de store anstrengelsene de som stammer, gjør seg. La oss derfor gi dem all den oppmuntring og støtte vi kan.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 13]

HVORDAN KAN DU HJELPE EN SOM STAMMER?

● Sørg for at det er en avslappet atmosfære, og gi ikke inntrykk av at du har dårlig tid. Dagens travle og oppjagede livsstil forsterker gjerne problemet.

● Istedenfor å si til den som stammer, at han skal snakke saktere, så vær selv et godt eksempel ved å snakke sakte. Lytt tålmodig. Ikke avbryt. Ikke fullfør setninger for ham. Vent litt før du svarer.

● Unngå å kritisere og korrigere. Vis ved passende øyekontakt, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og kommentarer at du er interessert i hva han sier, ikke i hvordan han sier det.

● Stamming bør ikke være et tabuemne. Et vennlig smil og av og til et anerkjennende uttrykk for at du forstår problemet, kan få den som stammer, til å slappe mer av. Kanskje du kan si noe sånt som dette: «Noen ganger er det ikke så lett å få sagt det vi vil.»

● Du bør framfor alt la ham forstå at du godtar ham slik han er.

[Ramme/bilde på side 14]

«LITT ETTER LITT STAMMET JEG MINDRE»

Víctor, som stammet i flere år i en periode med store problemer i familien, har klart å overvinne sitt taleproblem uten behandling. Han er et av Jehovas vitner og meldte seg på den teokratiske tjenesteskolen, som holdes hver uke i alle Jehovas vitners menigheter. Hensikten med skolen er ikke å gi taleterapi, men den hjelper elevene til å forbedre sine taleevner og til å få selvtillit.

Den læreboken som brukes, har tittelen «Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen». Under overskriften «Hva du kan gjøre hvis du stammer» sier boken: «Det [er] viktig å fortsette å gjøre så godt en kan. . . . Hvis du skal holde en tale, bør du forberede deg godt. Vær oppslukt av stoffet når du framfører talen. . . . Hvis du begynner å stamme underveis, bør du i den grad det er mulig, fortsette å tale og opptre rolig. Gå inn for å slappe kjevemusklene. Bruk korte setninger. Prøv så godt du kan å unngå ’øh’ og andre innskutte lyder.»

Har skolen vært til hjelp for Víctor? Han forteller: «Jeg var så konsentrert om hva jeg skulle si, ikke om hvordan jeg skulle si det, at jeg glemte hele problemet. Jeg øvde også mye. Litt etter litt stammet jeg mindre.»