Lykkelig til tross for alvorlige funksjonshemninger

Fortalt av José Godofredo Várguez

Jeg var sunn og frisk da jeg ble født, og jeg hadde en normal barndom. Da jeg var 17 år, begynte jeg å jobbe som industrisveiser. To år senere stod jeg og sveiste på en arbeidsplattform i nærheten av noen høyspentledninger da det begynte å regne. Plutselig fikk jeg et voldsomt elektrisk støt. Jeg falt 14 meter og ble liggende bevisstløs på bakken. Det gikk tre måneder før jeg kom ut av koma. Det eneste jeg kunne bevege, var hodet. Jeg var blitt lam i armer og ben og var dypt fortvilet!

TIL å begynne med var jeg sint på Gud og spurte ham hvorfor han hadde latt meg overleve. Jeg tenkte til og med på å ta livet mitt. Jeg søkte til flere religiøse grupper, men det var ingen av dem som gav meg virkelig trøst eller dekket mitt åndelige behov. De oppmuntret ikke engang folk til å leve etter Bibelens lære og normer! Da moren min døde i 1981, tydde jeg til alkohol og pengespill. Jeg mente at Gud måtte se hvordan jeg hadde det, og at han derfor ville synes så synd på meg at han tilgav at jeg drakk meg full. Jeg fikk meg dessuten en samboer og begynte dermed å leve et umoralsk liv.

En stor forandring i min måte å tenke på

Da jeg var 37 år, fikk jeg besøk av Jehovas vitner, som jeg aldri hadde hatt kontakt med før. Moren min, som hadde hørt på andres negative snakk om Jehovas vitner, hadde alltid sagt at det var den verste av alle religioner. Likevel inviterte jeg dem inn – bare for å bevise at de tok feil, siden jeg mente at jeg hadde god bibelkunnskap. Men til min store overraskelse oppdaget jeg at jeg visste ganske lite! Jeg ble dessuten forbauset over at vitnene brukte Bibelen for å svare på alle spørsmålene mine. Det tok ikke lang tid før jeg ble overbevist om at jeg hadde funnet sannheten.

Den kvinnen jeg bodde sammen med, godtok dessverre ikke min nye tro, og forholdet tok slutt. Jeg fortsatte å rydde opp i livet mitt og å forandre holdninger og tenkemåte for å kunne leve etter Bibelens lære. Med Guds hjelp har jeg også mentalt og følelsesmessig klart å akseptere de skadene jeg fikk som følge av ulykken – og  det i en slik grad at jeg de siste 20 årene har kunnet glede meg over å tjene som heltidsforkynner. Fordi jeg er funksjonshemmet, er det mange som lurer på hvordan jeg klarer det. Vel, jeg er ikke alene. Jeg bor sammen med den yngre broren min, Ubaldo, som har Downs syndrom. Ubaldo har også tatt imot Bibelens sannhet, og han tjener Jehova sammen med meg.

Vi er et godt team og passer på hverandre. Når vi er ute i tjenesten, kjører Ubaldo meg rundt i rullestolen og banker på dørene for meg. Når jeg snakker med beboerne, hjelper han meg med Bibelen og viser fram den litteraturen som passer. Han hjelper meg også med andre fysiske behov jeg har. Jeg på min side forsørger oss begge ved å selge kosmetikk. Og medlemmer av den menigheten av Jehovas vitner som vi går i, hjelper til med matlaging, husarbeid og legebesøk – noe Ubaldo og jeg er veldig takknemlige for!

Jeg har det privilegium å tjene som eldste i den kristne menighet, og mine åndelige brødre er alltid villige til å hjelpe meg når jeg trenger å undersøke forskjellige bibelske emner. Jeg klarer å streke under viktige punkter i våre studiepublikasjoner ved hjelp av en blyant som jeg holder i munnen.

Når folk spør meg om jeg er lykkelig, svarer jeg alltid ja – og det av hele mitt hjerte! Hvorfor skulle jeg ikke være det? Jeg har fått et virkelig meningsfylt liv, og jeg gleder meg til oppfyllelsen av det enestående håpet som Gud har gitt sine trofaste tilbedere – fullkommen helse når jorden blir et paradis. – Jesaja 35:5, 6; Lukas 23:43.

[Bilde på side 24]

José da han var 18 år, ett år før ulykken

[Bilde på side 25]

En trosfelle blar i Bibelen for meg mens jeg holder en tale i Rikets sal

[Bilde på side 25]

Broren min, Ubaldo, og jeg er et godt team når vi er ute i forkynnelsen i Mexico

[Bilde på side 25]

Noen fra menigheten vår hjelper til med matlaging og husarbeid