Vær forberedt på utfordringene

«Jeg bestemte meg for å slutte å røyke fordi jeg tenkte på helsen til det nyfødte barnet vårt. Så jeg satte opp et ’Røyking forbudt’-skilt i huset. Bare en time etter at jeg hadde gjort det, kom suget etter nikotin over meg som en tsunami, og jeg tente en sigarett.» – Yoshimitsu, Japan.

SOM eksemplet med Yoshimitsu illustrerer, er det å slutte å røyke en prosess som byr på utfordringer. Undersøkelser viser dessuten at nesten 90 prosent av dem som sprekker, gir opp og begynner å røyke igjen. Hvis du prøver å slutte, vil du derfor trolig ha større muligheter for å lykkes hvis du er forberedt på å møte utfordringer. Hva er noen av de vanligste utfordringene?

Suget etter nikotin: Dette topper seg vanligvis i løpet av tre dager etter at du tok din siste sigarett, og avtar etter omkring to uker. I denne perioden «kommer suget i bølger; det er ikke konstant», sier en tidligere røyker. Men selv flere år senere kan du plutselig føle trang til å røyke. Hvis det skulle skje, så ikke gjør noe forhastet. Vent i omkring fem minutter, og trangen vil antagelig ha gitt seg.

Andre abstinenssymptomer: Til å begynne med synes noen det er vanskeligere å holde seg våken eller å konsentrere seg, og de kan kanskje ha lett for å legge på seg. De blir kanskje også plaget av verking, kløe, svetting og hosting og av humørsvingninger som gir seg utslag i utålmodighet, sinne og til og med depresjon. Men de fleste symptomene avtar i løpet av fire til seks uker.

I denne kritiske tiden er det noen praktiske ting du kan gjøre, som vil være til hjelp. For eksempel:

● Sørg for å få mer søvn.

● Drikk rikelig med vann eller juice. Spis sunt.

● Pass på å få mosjon.

● Pust dypt og se for deg at lungene fylles med ren luft.

Utløsende faktorer: Dette er gjøremål eller følelser som kan utløse trangen til å røyke. Du har for eksempel kanskje pleid å ta en sigarett når du skal kose deg med noe å drikke. Når du skal slutte å røyke, bør du i så fall ikke bli sittende for lenge med koppen eller glasset. Etter hvert vil du naturligvis kunne bruke litt mer tid på å kose deg med det du drikker.

Når det er sagt, kan den psykologiske virkningen sitte i lenge etter at nikotinen har forsvunnet ut av kroppen. «Jeg kan fortsatt føle meg fristet til å røyke i kaffepausene selv om det er 19 år siden jeg sluttet», innrømmer Torben, som er sitert tidligere. Men vanligvis vil det at man setter røyking i forbindelse med spesielle gjøremål, være noe som med tiden blir svakere og mister sin kraft.

Situasjonen er en annen når det gjelder alkohol. Når du prøver å slutte å røyke, må du være oppmerksom på at du kanskje må avholde deg fra alkohol og unngå steder hvor alkohol serveres, for en stor prosentdel av tilbakefallene skjer når man drikker alkohol. Hvorfor er det slik?

 ● Selv små mengder alkohol øker den nytelsen som nikotin gir.

● Det å nyte alkohol sammen med andre og det å røyke er ofte nært knyttet sammen.

● Alkohol reduserer dømmekraften og svekker hemninger. Bibelen sier med rette: «Vin . . . tar bort det gode motiv.» – Hosea 4:11.

Omgangskrets: Vær selektiv. Du bør for eksempel unngå unødig kontakt med dem som røyker, eller som kanskje vil at du skal gjøre det. Hold deg også unna personer som prøver å hindre deg i dine anstrengelser for å slutte, kanskje ved at de terger deg.

Følelser: En undersøkelse viste at nesten to tredjedeler av dem som fikk tilbakefall, var stresset eller sinte like før det skjedde. Hvis det er en bestemt følelse som utløser trangen til å røyke, så gjør noe for å avlede oppmerksomheten – kanskje du kan drikke litt vann, tygge tyggegummi eller gå en tur. Prøv å fylle sinnet med positive tanker, kanskje ved å be til Gud eller ved å lese noen sider i Bibelen. – Salme 19:14.

Unngå bortforklaringer

● Jeg skal bare ta ett drag.

Fakta: Bare ett drag kan tilfredsstille opptil 50 prosent av visse nikotinreseptorer i hjernen  i tre timer. Resultatet blir ofte et fullstendig tilbakefall.

● Røyking hjelper meg til å takle stress.

Fakta: Undersøkelser viser at nikotin i virkeligheten øker stresshormonnivået. Det at man føler at stresset minker, er kanskje for en stor del en følge av at abstinenssymptomene forbigående blir svakere.

● Jeg har røykt for lenge til at jeg kan slutte.

Fakta: Pessimisme undergraver viljen. Bibelen sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» (Ordspråkene 24:10) Så pass på at du ikke gir opp. Alle som virkelig har lyst til å slutte, og som anvender praktiske prinsipper, for eksempel slike som er nevnt i dette bladet, kan klare det.

● Abstinenssymptomene er mer enn jeg kan klare.

Fakta: Abstinenssymptomer er riktignok sterke, men de kommer til å avta etter bare noen uker. Så vær fokusert! Hvis du føler trang til å røyke måneder eller år senere, vil det også gå over, sannsynligvis i løpet av bare noen minutter – hvis du ikke tenner en sigarett.

● Jeg er psykisk syk.

Fakta: Hvis du får behandling for en psykisk lidelse, for eksempel depresjon eller schizofreni, så spør legen din om hjelp til å slutte å røyke. Han eller hun vil nok mer enn gjerne hjelpe deg, kanskje ved å endre behandlingen for å kompensere for den virkningen din avgjørelse om å slutte å røyke kan ha på sykdommen eller på medisiner du eventuelt tar.

● Hvis jeg får et tilbakefall, vil jeg føle meg fullstendig mislykket.

Fakta: Hvis du møter en utfordring du ikke takler, og tar en røyk – som mange gjør når de prøver å slutte – er situasjonen ikke håpløs. Reis deg og gå på igjen. Det at du faller, betyr ikke at du er mislykket. Det er hvis du ikke reiser deg, at du er mislykket. Så fortsett å prøve. Du vil klare det til slutt!

Tenk på det Romualdo opplevde. Han røykte i 26 år og sluttet for over 30 år siden. «Jeg mistet helt oversikten over hvor mange tilbakefall jeg hadde hatt», skriver han. «Hver gang hadde jeg det helt forferdelig og følte det som om jeg var et håpløst tilfelle. Men det at jeg bestemte meg for å komme i et godt forhold til Jehova Gud og gang på gang bad om hans hjelp, gjorde at jeg endelig klarte å slutte for godt.»

I den siste artikkelen i denne serien skal vi drøfte bare noen få praktiske forslag til. De kan hjelpe deg til å bli en glad og fornøyd eksrøyker.

[Ramme/bilde på side 7]

DØDELIG I ALLE FORMER

Tobakk blir brukt på mange måter. I noen land blir enkelte tobakksprodukter til og med solgt i helsekostbutikker. Ikke desto mindre er «alle former for tobakk dødelige», sier Verdens helseorganisasjon. En hvilken som helst tobakksrelatert sykdom, for eksempel kreft og hjerte- og karsykdommer, kan føre til døden. Mødre som røyker, kan også skade sitt ufødte barn. I hvilke former blir tobakksprodukter vanligvis brukt?

Bidis: Disse små, håndrullede sigarettene blir vanligvis brukt i sørasiatiske land. Bidis avgir mye mer tjære, nikotin og karbonmonoksid enn vanlige sigaretter.

Sigarer: De er laget av innleggstobakk som er pakket inn i tobakksblad eller i papir som er laget av tobakk. Det at tobakken i sigarer er svakt basisk, til forskjell fra tobakken i sigaretter, som er sur, gjør at nikotinen kan absorberes gjennom munnen selv når sigaren ikke er tent.

Nelliksigaretter (kreteks): De inneholder vanligvis omkring 60 prosent tobakk og 40 prosent nellik og avgir mer tjære, nikotin og karbonmonoksid enn vanlige sigaretter.

Piper: Det å røyke pipe er ikke et trygt alternativ til å røyke sigaretter, for begge deler kan være årsak til mange av de samme sykdommene, deriblant forskjellige krefttyper.

Røykfri tobakk: Dette omfatter skråtobakk, snus og smaksatt gutkha, som blir brukt i Sørøst-Asia. Nikotinen blir tatt opp i blodomløpet gjennom munnen. Å bruke røykfri tobakk er akkurat like farlig som å bruke andre typer tobakk.

Vannpiper (bong, hookah, nargile, shisha): I slike piper blir tobakksrøyken ledet gjennom vann før den blir inhalert. Denne prosessen reduserer likevel ikke nødvendigvis den mengde giftstoffer, deriblant kreftframkallende stoffer, som kommer ned i lungene.

[Ramme/bilde på side 8]

Å HJELPE ANDRE TIL Å SLUTTE Å RØYKE

● Vær positiv. Ros og belønninger virker bedre enn masing og formaninger. «Jeg vet du kan klare det hvis du prøver igjen» har større kraft enn: «Du klarte det ikke denne gangen heller!»

● Vær flink til å tilgi. Gjør ditt beste for å overse sinne eller frustrasjon som blir rettet mot deg av en som prøver å slutte. Uttrykk deg på en vennlig måte, ved for eksempel å si: «Jeg vet at det er vanskelig, men jeg er så stolt av deg for at du gjør det.» Si aldri: «Jeg likte deg bedre da du røykte!»

● Vær en sann venn. Bibelen sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» (Ordspråkene 17:17) Ja, prøv alltid å være tålmodig og kjærlig mot en som prøver å slutte – uansett når på døgnet det er, eller hvilket humør han eller hun er i.