Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En advokat undersøker Jehovas vitner

En advokat undersøker Jehovas vitner

En advokat undersøker Jehovas vitner

«DET var ikke mye jeg visste om Jehovas vitner», sier Les Civin, som er jurist og har en ledende stilling i et advokatfirma i Sør-Afrika. Hvorfor begynte han å undersøke det vitnene tror på? Hva kom han fram til? Dette er det han fortalte til Våkn opp!

Hva er din religiøse bakgrunn?

Jeg har jødisk bakgrunn, men tidlig på 70-tallet giftet jeg meg med Carol, som var anglikaner. Hun var overhodet ikke interessert i religion, og på den tiden hadde religion ikke noen innvirkning på livet vårt. Men da sønnen vår, Andrew, var åtte år, følte Carol at vi burde gjøre noe for at han skulle få en eller annen form for religiøs tilknytning. En rabbiner sa til meg at hvis Carol konverterte til jødedommen, ville Andrew automatisk bli regnet som jøde og kunne ha en bar mitzva (en jødisk seremoni som markerer overgangen fra barn til voksen) når han ble 13. Vi begynte derfor å gå i synagogen hver uke for å få konverteringsundervisning.

Hvordan kom du i kontakt med Jehovas vitner?

Når vitnene kom på døren vår, avviste jeg dem alltid. «Jeg er jøde og tror ikke på Det nye testamentet», pleide jeg å si. Så fortalte Carol meg at en av venninnene hennes var et vitne, og at hun var veldig godt kjent i Bibelen. Carol foreslo at vi skulle lære litt mer om Bibelen. Så jeg gikk motvillig med på å studere sammen med vitnene.

Hvordan reagerte du på bibelstudiet?

Jeg var svært nedlatende. Jeg hadde gjenoppdaget de jødiske verdiene mine og følte at jeg tilhørte det utvalgte folk. «Hva kan disse menneskene lære meg?» tenkte jeg. Første gang vi snakket sammen, sa jeg til det vitnet som var kommet til oss: «Jeg er født jøde. Jeg har funnet min religion, og jeg vil dø som jøde. Ikke noe av det du sier, vil få meg til å forandre meg.» Han var vennlig og respekterte mitt syn. Fredags- og mandagskveldene var vi altså på jødisk konverteringsundervisning, og søndag formiddag studerte vi (hvis jeg ikke kunne unngå det) sammen med vitnene. Studiet med dem var forresten gratis, til forskjell fra undervisningen i synagogen.

Jeg brukte den jødiske bibelen min, for jeg trodde at vitnene brukte en oversettelse som støttet deres syn. Men jeg ble overrasket over hvor godt de to biblene harmonerte. Det fikk meg til å bli enda mer bestemt på å bevise at vitnene ikke visste hva de snakket om.

Etter at vi hadde vært til stede ved rabbinerens undervisning noen få ganger, sa Carol til meg at hun syntes at rabbineren ikke kjente bibelen sin godt nok. Hun gav meg beskjed om at hun ikke lenger ville være med på undervisningen, og at hun ikke ville benekte at Jesus var Kristus. Jeg var ganske fortvilet og tenkte på skilsmisse. Men da sjokket hadde gitt seg, bestemte jeg meg for å bruke en annen strategi – jeg ville bruke min juridiske bakgrunn for å overbevise Carol om at denne «tullete sekten» tok feil.

Hvordan gikk det?

En rabbiner gav meg en bok som var skrevet for å bevise at de messianske profetiene ikke ble oppfylt på Jesus. I ett og et halvt år studerte Carol og jeg den boken sammen. Vi fortsatte også å studere sammen med vitnene hver uke. Men etter hvert som vi undersøkte hver profeti som ble tatt opp i boken til rabbineren, følte jeg meg mer og mer utilpass. I strid med det boken argumenterte for, pekte de messianske profetiene i Bibelen konsekvent mot bare én person – Jesus Kristus. Situasjonen tilspisset seg da vi studerte profetien i Daniel 9:24–27 som forutsa at Messias skulle stå fram i år 29 evt. * Vitnet gav meg en interlineær hebraisk bibel med den bokstavelige engelske oversettelsen under hvert ord. Jeg sjekket ordlyden, regnet selv på kronologien og sa: «Greit nok, profetien peker fram til år 29 evt. Og hva så?»

«Det var det året Jesus ble døpt», sa vitnet.

Jeg var helt målløs! Jeg var også overrasket over hvor nøyaktige og samstemte bibelske profetier er.

Hvordan reagerte vennene dine på at du forandret syn?

Noen var dypt bekymret og lovte å introdusere min kone og meg for noen som kunne vise oss at vi ble hjernevasket. Men vår overbevisning var basert på grundige undersøkelser og logiske resonnementer – det stikk motsatte av hjernevasking.

Hva fikk deg til å bestemme deg for å bli et vitne?

Til å begynne med gikk jeg på noen møter i Rikets sal sammen med min kone, som på det tidspunktet var blitt et vitne. * Jeg var imponert over hvor vennlige vitnene var, og over den kjærligheten de viste hverandre, uavhengig av etnisk tilhørighet. Jeg hadde ikke sett det i min egen tro. Så, etter at jeg hadde studert i omkring tre år til, ble jeg døpt.

Hvordan ser du på det at du bestemte deg for å bli et vitne?

Det er et privilegium å kunne si: «Jeg er et av Jehovas vitner.» Men når jeg tenker på hvordan jeg kjempet mot sannheten, føler jeg at jeg ikke fortjener de velsignelsene Jehova har gitt meg. Den avgjørelsen jeg tok, kommer jeg aldri til å angre på.

Hvilke velsignelser har du fått?

Mange. Én ting er at jeg kan glede meg over det privilegium å tjene som eldste, eller åndelig hyrde og lærer, i menigheten. Jeg har også kunnet hjelpe til ved den juridiske avdelingen ved Jehovas vitners avdelingskontor i Sør-Afrika. Men den største velsignelsen er uten tvil å kjenne Jehova og hans Sønn og å forstå den virkelige betydningen av vår tid og de svært alvorlige hendelsene som ryster verden.

[Fotnoter]

^ avsn. 12 «Evt.» står for «etter vår tidsregning». Flere opplysninger om Daniels profeti om Messias finnes på side 197 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?

^ avsn. 18 Carol døde i 1994, og Les Civin har senere giftet seg på nytt.

[Utehvet teskt på side 11]

Jeg var . . . overrasket over hvor nøyaktige og samstemte bibelske profetier er