Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jurten – Sentral-Asias flyttbare bolig

Jurten – Sentral-Asias flyttbare bolig

Jurten – Sentral-Asias flyttbare bolig

HVA er det som er mykt og rundt, og som holder deg varm om vinteren, men kald om sommeren? For nomadefolk i deler av Sentral-Asia er svaret en jurt. Fra steppene i Mongolia og Kasakhstan til fjellene og dalene i Kirgisistan var disse tradisjonelle boligene en gang et vanlig syn.

En jurt er en rund, teltlignende konstruksjon med dekorative stråmatter på veggene. Utvendig er den kledd med flere lag filt framstilt av saueull. Jurtene veier lite og er lette å sette opp, men er likevel solide og komfortable både i sommervarmen og i vinterkulden. Kirgiserne kaller jurten grått hus, kasakhstanerne kaller den filthus, og mongolene kaller den ger, som betyr «bolig».

Jurtene kan være gråbrune eller helt hvite, avhengig av fargen på den ullen som er brukt. Kirgisiske og kasakhstanske jurter er ofte dekorert med ullstoff i sterke farger og med lokale mønstre som forestiller værhorn. Før i tiden viste vakre tepper og gulvbelegg av filt hvor velstående en familie var, og hvilken status den hadde.

En veldig viktig del av jurten er ringen, eller hjulet, i midten, som alle takpålene er festet til. Denne solide, tunge ringen gir stabilitet til konstruksjonen. Et stykke filt som dekker ringen, kan brettes til side, slik at man får god lufttilførsel, eller legges over når det er dårlig vær. På klare kvelder kan familier brette filtstykket til side og kikke opp på stjernehimmelen gjennom åpningen i taket.

Ideell for nomadeliv

Det er fortsatt en del som lever som nomader i visse strøk på landsbygda i land som Kasakhstan, Kirgisistan og Mongolia. Becky Kemery beskriver i sin bok Yurts–Living in the Round hvordan kameler fortsatt blir brukt for å transportere jurter i Mongolia: «Rammeverket blir lastet på én kamel, med lik vekt på hver side. Hjulet til taket blir lastet på til slutt – det får fint plass rundt pukkelen. Filten blir lastet på en annen kamel. Der hvor man ikke har kameler, bruker gjeterne jakokser eller hester til å trekke vogner som frakter jurtene, eller de blir kanskje kjørt til det nye stedet på en russisk lastebil.»

Mongolske jurter har rette påler, og de har flatere tak enn andre jurter. Det gjør at konstruksjonen blir stående til tross for sterk vind og lynnedslag på de åpne slettene. Jurtene i Kirgisistan og Kasakhstan ser brattere og rundere ut. Inngangen til en jurt er vanligvis plassert slik at den vender mot solen og sollyset kan slippe inn. På motsatt side av inngangen, inne i jurten, står det trekister med sammenfoldede, fargerike filttepper og pledd lagt i stabler. Det er vanligvis betydningsfulle gjester eller den eldste mannen i familien som sitter foran disse fargerike stablene.

Området til høyre for inngangen er kvinnenes side. Her oppbevares alt utstyret til matlaging, rengjøring, håndarbeid og framstilling av filt. Den andre siden av jurten er for menn. Her har saler, ridepisker og annet utstyr til jakt og husdyrhold sin plass.

Jurten overlever politiske forandringer

Nomadenes levevis ble dramatisk forandret etter den kommunistiske revolusjon i 1917. Over hele Sentral-Asia bygde russerne skoler, sykehus og veier, noe som etter hvert førte til at nomadene ble mer bofaste.

Med tiden forlot mange blant urbefolkningen nomadelivet for å bo i byer og landsbyer. Men det hender fremdeles at jurten blir brukt i sommermånedene av gjetere som har oppsyn med sauer, kuer og hester på store kollektive gårder.

«Da jeg var tenåring», sier Maksat, en kirgisisk mann som nå er i slutten av 30-årene, «hjalp jeg faren min med å gjete den flokken han hadde ansvar for. I juli, etter at snøen hadde smeltet og fjellovergangene var åpne, førte vi dyrene til beitemarkene oppe i fjellene.

Der satte vi opp jurten vår i nærheten av en elv, hvor det var rikelig med vann til matlaging og vasking. Vi ble der til det ble kaldt, tidlig i oktober.» Jurten har altså fortsatt en plass i det moderne samfunn.

Jurten i dag

I Kirgisistan er det for eksempel vanlig å se jurter langs veien. De brukes som butikker eller kafeer, hvor besøkende kan nyte den lokale maten. Man kan også oppleve den tradisjonelle kirgisiske levemåten ved å overnatte i en jurt i fjellene i Kirgisistan eller ved den friske og rene innsjøen Issyk-Kul.

Jurten spiller også en rolle i noen tradisjonelle sentralasiatiske begravelsesskikker. Maksat forteller: «I Kirgisistan blir den avdøde plassert inne i en jurt, og så kan familie og venner komme dit for å sørge over den døde.»

I det siste har jurten også dukket opp i vestlige land. Noen har markedsført den som praktisk og miljøvennlig. Men de fleste moderne jurter er nokså annerledes enn dem som ble bygd før i tiden. Man bygger dem ved hjelp av avanserte materialer og ofte som mer permanente konstruksjoner.

Man er ikke helt sikker på opprinnelsen til jurten, men verdien av denne konstruksjonen er udiskuterbar. Jurten vil alltid være knyttet til dem som lever som nomader i Sentral-Asia, og vil for bestandig minne om oppfinnsomheten til robuste og tilpasningsdyktige folk.

[Bilde på side 17]

Jurter som er satt opp ved den kjente innsjøen Issyk-Kul i Kirgisistan