Står det en Designer bak?

Kolibriens tunge

● Forskere analyserer ørsmå mengder blod, DNA og andre stoffer på en glassplate på størrelse med en hånd. Når man prøver å utvikle utstyr som kan forflytte små dråper med væske, bruker man sug eller pumper, men disse metodene er gjerne lite effektive. Finnes det en bedre måte å transportere væsker i så små mengder på? Ifølge doktor i geofysikk John Bush ved Massachusetts Institute of Technology «har naturen allerede løst disse problemene».

Tenk over dette: Kolibrien kaster ikke bort energi på å suge nektar fra blomsten og inn i munnen. Den utnytter isteden kohesjonskreftene, som får vannet på en jevn overflate til å danne dråper og trosse tyngdekraften. Når kolibriens tunge kommer i kontakt med nektaren, tvinger væskeoverflaten fuglens tunge til å anta form som et bitte lite sugerør, og nektaren blir trukket opp. Det som egentlig skjer, er at kolibrien unngår unødvendige anstrengelser ved å la nektaren selv tvinge seg opp «sugerøret» mot munnen. Når kolibriene spiser, kan de fylle tungen med nektar opptil 20 ganger i sekundet!

Denne «selvsammentrekkende sifonen» er også blitt observert hos noen vadefugler, som drikker vann på lignende måte. Professor Mark Denny ved Stanford universitet i California sier om denne evnen: «Kombinasjonen av ingeniørarbeid, fysikk og anvendt matematikk er bare helt fantastisk . . . Hvis du hadde bedt en hvilken som helst ingeniør eller anvendt matematiker om å tenke ut hvordan en fugl skulle få vann fra nebbet til munnen, ville de ikke ha kommet på dette.»

Hva mener du? Er kolibriens bitte lille tunge – med sin evne til å samle nektar raskt og effektivt – blitt til ved en tilfeldighet? Eller står det en Designer bak?

[Bilderettigheter på side 23]

© Richard Mittleman/Gon2Foto/Alamy