Makadamianøtten – en delikatesse fra Australia

BOTANIKEREN Walter Hill så engstelig på den unge assistenten sin. Gutten hadde akkurat spist noen nøtter fra et nylig oppdaget treslag i de subtropiske regnskogene i det sørøstlige Queensland i Australia. Hill hadde hørt at nøttene var giftige. Men gutten ble verken syk eller døde. Han syntes tvert imot at nøttene var veldig gode. Hill smakte derfor en nøtt selv og var helt enig. Det tok ikke lang tid før han begynte å distribuere frøplanter av makadamia til venner og botanikere over hele verden. *

I dag, omkring 150 år senere, er makadamianøtter populære verden over – og det med god grunn. Bladet Chronica Horticulturae sier: «Makadamianøttene blir regnet blant verdens flotteste gourmetnøtter på grunn av den spesielle, nydelige smaken, den sprø konsistensen og den dype kremfargen.» Det er ikke rart at av Australias naturlig hjemmehørende nyttevekster, er makadamianøtter det produktet som har slått best an.

En hard nøtt å knekke

De eviggrønne makadamiatrærne trives langs Australias subtropiske østkyst. Av de ni artene som finnes, er det to som produserer spiselige nøtter. Nøttene har en fibrøs ytre kapsel, et brunt, rundt skall og en kremfarget kjerne på størrelse med en klinkekule.

Men det harde skallet er ikke lett å knekke. * Aboriginene brukte steiner for å få det til. John Waldron, en pioner innen fruktdyrking, brukte en hammer og en ambolt. Med slike enkle redskaper knekket han faktisk cirka åtte millioner nøtter i løpet av en periode på 50 år. Kunne maskiner gjøre jobben? De første typene fungerte dårlig, for de ødela lett kjernen. Men etter hvert ble det bygd bedre maskiner.

Et annet problem hadde med formering å gjøre. Når man plantet nøtter fra gode trær, var avkommet ofte av dårlig kvalitet. Og forsøk på poding gav heller ikke de ønskede resultater. Stilt overfor slike problemer stoppet kommersiell dyrking opp – det vil si inntil hawaierne fant en løsning. Det de gjorde, resulterte i de nødvendige gjennombruddene. Som følge av det stod de snart for 90 prosent av produksjonen av makadamianøtter i verden. Ikke overraskende kom nøtten til å bli kalt hawaiinøtt.

Så, i 1960-årene, begynte australske dyrkere «for alvor å satse på makadamianøtter som en kommersiell nyttevekst», og de gjorde bruk av det man hadde lært på Hawaii. Det førte til at den lokale industrien fikk et så stort oppsving at Australia nå står for omkring 50 prosent av verdens produksjon av makadamianøtter. Nøttene blir også dyrket i Afrika, Asia og Mellom-Amerika.

Et besøk på en australsk farm

Våkn opp! besøkte Andrew, som har en makadamiafarm i nærheten av byen Lismore i New South Wales. «Vi planter forskjellige makadamiavarianter med noen raders mellomrom for å fremme krysspollinering», forklarte Andrew. Våkn opp! fikk vite at cirka 80 prosent av de mange millioner med trær som er plantet i Australia, er utprøvde varianter som foredlere  på Hawaii har valgt ut. Men australske foredlere bruker nå genetisk materiale fra ville makadamiatrær for å dyrke fram forbedrede lokale varianter.

Vi kikker på trærne og ser hundrevis av nøtter som dingler som små baller i det tette løvverket. Nøttene modnes i løpet av seks måneder og faller så ned på bakken. Vi legger merke til at det er hull i noen av dem. Andrew sier: «Rotter kan tygge hull på et skall på åtte sekunder. Villsvin elsker også makadamianøtter.» Lenger nede langs raden stopper Andrew for å sparke løs en nøtt som er halvveis begravd i jorden. «Der tjente jeg tre cent», sier han med et smil. Mange farmere høster inn nøttene ved å bruke en spesiallaget maskin med en valse og korte plastfingrer som samler opp de nøttene som ligger på bakken. Nøttene blir renset og sortert på farmen, for deretter å bli levert til en fabrikk der skallet fjernes, og så blir de klassifisert og transportert til kjøperne.

Velsmakende og sunne

Mot slutten på omvisningen går vi og knasker på en håndfull med nøttekjerner – den fyldige, kremaktige smaken får oss til å smatte med leppene. Men er det sunt med makadamianøtter? Fettinnholdet i nøttene (stort sett enumettet fett, eller sunt fett) «overstiger som oftest 72 prosent, noe som er det høyeste for alle nøtter som inneholder olje», sier et offentlig informasjonsskriv om makadamianøttdyrking. Ifølge nyere undersøkelser kan et moderat inntak faktisk redusere farlig kolesterol og triglyserider og senke høyt blodtrykk.

Mange liker makadamianøtter i sjokolade, kjeks og iskrem. Andre liker å spise dem ristet, saltet eller ganske enkelt som de er. Uansett hva man foretrekker, vil de fleste ha mer når de først har fått smaken på dem.

[Fotnoter]

[Ramme på side 23]

SKALL SOM KRAFTKILDE

Steinhardt makadamiaskall har en brennverdi som er nesten like høy som brennverdien til brunkull. En australsk kraftleverandør bruker derfor nøtteskall til produksjon av elektrisitet både til nøttefabrikken og til annen distribuering. Anlegget er det første prosjektet i Australia for omdanning av avfall til energi, og produksjonen kan komme til å øke kraftig etter hvert som flere dyrkere forsyner anlegget med brensel.

[Bilde på side 23]

Dyrkere i Australia planter mange tusen nye trær hvert år

[Bilderettigheter på side 23]

Alle bildene på sidene 22 og 23: Australian Macadamia Society