Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva Bibelen sier

Er det riktig å be til helgener?

Er det riktig å be til helgener?

Marie og Theresa betraktet seg som gode katolikker. De trodde begge på helgener. Marie trodde hun kunne be til dem for å få hjelp. Theresa bad regelmessig til hjembyens skytshelgen. Hun bad også til den helgenen som hun var oppkalt etter.

I LIKHET med Marie og Theresa er det millioner rundt om i verden som ber til sine helgener om at de må bli velsignet. New Catholic Encyclopedia sier at «helgenene går i forbønn for mennesker, og at det er ’godt og gagnlig’ å påkalle dem for å oppnå . . . goder fra Gud».

Men hvordan ser Gud på dette? Godkjenner han at vi ber til helgener for at de skal gå i forbønn for oss? La oss se hva Bibelen sier.

Bør man be til helgener?

Det greske ordet som i noen bibeloversettelser er gjengitt med «helgen», betyr «hellig». Det står imidlertid ingen steder i Bibelen at en trofast tilbeder av Gud bad til en helgen. Hvorfor ikke? I New Catholic Encyclopedia står det at det først var «i det tredje århundre [at] verdien av å la helgenene gå i forbønn ble tydelig anerkjent». Det var omkring 200 år etter at Kristus døde. Denne læren skrev seg derfor ikke fra Jesus eller fra bibelskribentene, som under inspirasjon skrev om hans tjeneste. Hvordan kan vi si det?

Bibelen lærer konsekvent at det bare er Gud vi skal be til, og at vi skal be i Jesu Kristi navn. Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14:6, Erik Gunnes’ oversettelse) Denne klare uttalelsen er i harmoni med Jesu ord i Matteus 6:9–13. Han drøftet emnet bønn og sa til sine etterfølgere: «Slik skal dere da be: ’Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget.’» (Matteus 6:9) Det er tydelig at det bare er vår himmelske Far vi bør rette våre bønner til. Denne sannheten hviler på et grunnleggende bibelsk prinsipp.

Bønn – en tilbedelseshandling

The World Book Encyclopedia sier: «Bønn sikter til ærbødige ord og tanker som er rettet til Gud, guder, gudinner eller hva det enn måtte være som er gjenstand for tilbedelse. . . . Bønn er en viktig form for tilbedelse i praktisk talt alle verdens religioner.» (Uthevet av oss.) Spør deg selv: «Er det passende å vende seg i ærbødig bønn til noen annen enn vår Skaper og Livgiver?» (Salme 36:9) «De sanne tilbedere», sa Jesus, «skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere.» (Johannes 4:23) Bibelen sier også at Skaperen krever at vi viser ham «udelt hengivenhet». – 5. Mosebok 4:24; 6:15.

Tenk for eksempel på den kristne apostelen Johannes. Overveldet etter å ha fått de storslagne synene som er nedskrevet i den bibelske boken Åpenbaringen, «falt [han] ned for å tilbe foran føttene til den engelen som hadde vist [ham] disse ting». Hvordan reagerte engelen? «Ta deg i vare!» sa han. «Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og av dine brødre . . .Tilbe Gud.» (Åpenbaringen 22:8, 9) Ja, nok en gang understreker Bibelen at det bare er Jehova Gud vi skal tilbe.

I samsvar med dette er det bare Gud som blir omtalt som den «som hører bønner». (Salme 65:2) Som Den Allmektige er det dessuten bare han som har den myndighet, kunnskap og makt som kreves for å besvare berettigede bønner. (Job 33:4) Selv Jesus Kristus innrømmet sine begrensninger. (Matteus 20:23; 24:36) Men når det er sagt, har Jesus Kristus fått stor myndighet, blant annet ansvaret for å tjene som den som går i forbønn for menneskene.

En som forståelsesfullt går i forbønn

Bibelen sier om Jesus: «Han [kan] også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem.» (Hebreerne 7:25) Jesus kan med andre ord tjene som en som forståelsesfullt går i forbønn for dem som «nærmer seg Gud gjennom ham». Det betyr ikke at vi bør be til Jesus, og at han på en måte vil videreformidle bønnen vår. Nei, det betyr at vi ber til Gud i Jesu navn og på den måten viser at vi anerkjenner hans myndighet. Hvorfor er Jesus den som er best skikket til å gå i forbønn for oss?

Én ting er at Jesu liv på jorden som menneske satte ham i stand til mer fullstendig å forstå andres lidelser. (Johannes 11:32–35) En annen ting er at han viste sin kjærlighet til mennesker ved å helbrede syke, gi døde livet tilbake og sørge for åndelig føde til alle som kom til ham. (Matteus 15:29, 30; Lukas 9:11–17) Han tilgav til og med synder. (Lukas 5:24) Dette gir oss trygghet, for hvis vi synder, «har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig». – 1. Johannes 2:1.

Jesu kjærlighet og medfølelse er egenskaper vi bør prøve å etterligne. Vi har riktignok ikke myndighet til å tjene som en som går i forbønn for andre. Men vi kan be for dem. Kjærlighet bør faktisk drive oss til å gjøre det. «Be for hverandre», skrev Jakob. «Et rettferdig menneskes påkallelse har stor kraft når den er i virksomhet.» – Jakob 5:16.

Marie og Theresa lærte disse verdifulle sannhetene ved å undersøke Bibelen. Jehovas vitner oppfordrer deg til å gjøre det samme. Jesus sa: «De som tilber [Gud], må tilbe med ånd og sannhet.» – Johannes 4:24.