Vil religion noen gang bli en kraft for fred?

«LA OSS gjøre verden til et bedre sted. La oss kvitte oss med religion.» Dette er hva den nederlandske filosofen Floris van den Berg anbefaler i sitt publiserte foredrag med tittelen «Hvordan bli kvitt religion, og hvorfor». Verden over tar eksperter innenfor forskjellige kunnskapsområder på lignende måte til orde for å avskaffe religion.

«Verden må våkne opp fra sitt lange mareritt når det gjelder religiøs tro», sier fysikeren og nobelprisvinneren Steven Weinberg. Den tanken at denne verdens onder kan reduseres sterkt ved å fjerne religion, har mange gitt høyt og tydelig uttrykk for i de senere årene. Bøker mot religion utgis på løpende bånd og er nokså populære.

Ledende vitenskapsfolk har kommet sammen for å drøfte det de mener er et presserende behov for å utrydde religion. Og mediene flommer over av innlegg fra ateister som gir uttrykk for sitt utilslørte hat til religion. Er respekterte tenkere som ønsker å avskaffe religion, på rett spor?

En sann religion?

Hvis alle religioner var falske og det ikke fantes noen Gud, kunne det kanskje virke fornuftig å fjerne religion. Men hva om det finnes en Gud? Og hva om det finnes en gruppe mennesker som med rette representerer Gud – hva om det finnes en sann religion?

Et omhyggelig studium av religionshistorien viser at det er én form for religion som skiller seg kraftig ut fra alle de andre. Dette er en religion som blir praktisert av relativt få mennesker i dag. Den ble grunnlagt av Jesus Kristus og hans apostler. Men det som kristenheten har praktisert i mange hundre år, representerer ikke denne religionen.

Hvordan er kristenheten og den sanne religion, som ble grunnlagt av Jesus Kristus, forskjellige? På mange måter. La oss se nærmere på én av dem.

«Ikke en del av denne verden»

De første kristne tok ikke parti i politiske spørsmål. Dette harmonerer med det nøytrale standpunktet som Jesus selv inntok. Bibelen forteller at Jesus ved minst to anledninger bestemt avviste tilbud om å bli en politisk hersker. (Matteus 4:8–10; Johannes 6:15) Han til og med irettesatte disiplene sine fordi de ville bruke voldelige midler for å hindre at han ble arrestert. – Matteus 26:51, 52; Lukas 22:49–51; Johannes 18:10, 11.

Da den romerske stattholderen i Judea stilte Jesus konkrete spørsmål om de politiske ambisjonene som noen påstod at han hadde, gjorde Jesus saken helt klar ved å si: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Johannes 18:36) Det er tydelig at Jesus ikke ville bli involvert i de politiske og militære systemene på hans tid.

Jesu disipler fulgte hans eksempel. I en avhandling om religionens rolle i krig, utarbeidet av det forskerteamet som er omtalt tidligere i denne artikkelserien, blir det sagt: «De første kristne trodde på ikkevold. . . . De fleste kristne nektet å gå inn i hæren og å kjempe.» Jesus og hans apostler la i sin lære vekt på nestekjærlighet, deriblant kjærlighet til fremmede og til mennesker med ulik etnisk tilhørighet. (Apostlenes gjerninger 10:34, 35; Jakob 3:17) Denne religionen var virkelig en kraft for fred.

 Kristendommens opprinnelige prinsipper ble etter hvert fordreid av de splittende kreftene filosofi, tradisjon og nasjonalisme. I den ovennevnte avhandlingen om religionens rolle i væpnede konflikter opp gjennom historien sies det: «[Den romerske keiseren] Konstantins omvendelse førte til at den kristne bevegelse ble militarisert – den ble ikke lenger styrt av Kristi barmhjertige lære, men lot seg i stedet lede av keiserens mål når det gjaldt politiske og geografiske erobringer. Kristne, deriblant keiseren, ble nødt til å finne religiøse begrunnelser for krigføring.» En forfalsket versjon av kristendommen var blitt født.

En gruppe som skiller seg ut

Har den opprinnelige kristendom gått tapt for bestandig? På ingen måte. Det finnes én gruppe i dag som det absolutt er verdt å ta i betraktning. Jehovas vitner etterligner de første kristne i en grad som ingen andre religionssamfunn gjør. De er ikke knyttet til noen av kristenhetens kirkesamfunn. Oppslagsverket The Encyclopedia of Religion sier om dem at de «skiller seg ut» fordi de baserer alle sine trosoppfatninger på «Bibelen som autoritet. Bibelen fortrenger tradisjonen fullstendig».

I likhet med de første kristne tar Jehovas vitner ikke parti i politiske konflikter. I en avhandling som er offentliggjort av det ukrainske vitenskapsakademi, sies det at Jehovas vitner streber etter å overvinne «rasemessige, nasjonale, religiøse, sosiale og økonomiske forskjeller». I avhandlingen blir det også sagt at Jehovas vitner ikke engasjerer seg i «statsfiendtlig virksomhet», og at de er «lovlydige borgere av sitt land».

Professor Wojciech Modzelewski ved Warszawa universitet i Polen sier i en bok han har skrevet om pasifisme: «Jehovas vitner utgjør det største samfunn i verden i dag som tar avstand fra krig.» (Pacyfizm i okolice) Fordi de nøye følger mønsteret til de kristne i det første århundre, kan det sies at Jehovas vitner har klart å gjenopprette den form for religion som Kristus og hans apostler innførte. Det er denne slags kristendom som virkelig er en kraft for fred. – Se rammen på neste side.

En lys framtid

Det er helt sikkert mange oppriktig troende – deriblant en god del religiøse ledere – som er forferdet over hykleriet innenfor sin egen religion. Og mange religiøse mennesker gjør en prisverdig innsats for å fremme fred og harmoni i verden.

Uansett hvor oppriktige vi mennesker er, har vi likevel bare begrenset makt til å løse verdens problemer. Profeten Jeremia i gammel tid skrev at «menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt». – Jeremia 10:23.

Men det finnes en lys framtid. Guds Ord viser at det skal bli opprettet et fredelig, nytt menneskesamfunn på jorden. Dette nye samfunnet vil være et virkelig brorskap. Alle etniske grupper kommer til å leve i harmoni med hverandre, og menneskeheten vil ikke være  splittet av landegrenser, etnisk hat eller religiøse ideologier. Det forenende elementet vil være den rene tilbedelse av Jehova Gud.

Bibelen forutsier også at det vil bli slutt på religioner som vanærer Gud. Jesus sa: «Hvert rike som er i strid med seg selv, kommer til å bli ødelagt, og ingen by og ikke noe hus som er i strid med seg selv, vil bestå.» (Matteus 12:25) Med tiden vil Gud sørge for at disse ordene går i oppfyllelse når det gjelder all falsk religion.

Bibelen forutsa for lenge siden at Gud med sikkerhet skal «felle dom blant nasjonene og bringe orden i forholdene». Denne profetien sier også at folk skal «smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig». (Jesaja 2:4) Denne profetien er i ferd med å bli oppfylt i dag. Den sanne religion, som Jehovas vitner praktiserer, er allerede en kraft for fred.

[Uthevet tekst på side 8]

Jehovas vitner er forent i kjærlighet

[Ramme på side 9]

Hvordan er Jehovas vitner annerledes?

Mange blir overrasket når de blir klar over hvor annerledes Jehovas vitner er enn alle de andre trossamfunnene som hevder å følge Kristus. Her er noe av det som gjør at Jehovas vitner står i en klasse for seg:

STRUKTUR

● De har ingen presteklasse.

● Deres eldste, lærere og misjonærer er ulønnede.

● De gir ikke tiende, og de opptar heller ikke kollekt i sine møtelokaler, som blir kalt Rikets saler.

● Deres verdensomfattende virksomhet er basert på anonyme bidrag.

● De holder seg nøytrale til politikk.

● De fremmer fred og deltar ikke i krig.

● Verden over er de forent i sin tro og lære, som er basert på Bibelen.

● Alle behandler hverandre som likemenn – de har ingen sosiale eller etniske skillelinjer og ikke noe klasseskille.

● De er ikke tilknyttet noen av kristenhetens kirkesamfunn – verken den katolske, den ortodokse eller den protestantiske kirke.

LÆRE

●De tror at det bare finnes én sann Gud, som har navnet Jehova.

● De tror ikke at Jesus Kristus er Den Allmektige Gud, og de tror heller ikke på treenighetslæren.

● De følger Jesu lære og ærer Jesus som Guds Sønn.

● De betrakter ikke korset som et kristent symbol og bruker ikke religiøse bilder eller gjenstander i sin gudsdyrkelse.

● De tror ikke at de som er onde, kommer til et brennende helvete.

● De tror at Gud vil velsigne mennesker som gjør hans vilje, med evig liv under fullkomne forhold på en paradisisk jord.

Jehovas vitner mener at de har klart å gjenopprette kristendommen slik den var i det første århundre – den form for kristendom som Jesu apostler praktiserte.

[Bilde på side 8]

En serber, en bosnier og en kroat