Sett pris på dine spesielle gaver

MENNESKEKROPPEN er utrolig allsidig. Ingen dyr kan gjøre så mye forskjellig som vi mennesker kan. Én grunn til at vi er så allsidige, er vår oppreiste stilling, som ikke bare gjør at vi har stort synsfelt, men også at vi har armene og hendene fri til å kunne gjøre en mengde ting. Tenk så mye vi ikke hadde kunnet gjøre hvis vi måtte gå på alle fire!

Et annet fortrinn vi mennesker har, er vårt høyst avanserte sansesystem, som denne artikkelen vil dreie seg om. Dette systemet innbefatter hendene, ørene, øynene og naturligvis vår enestående hjerne. La oss se nærmere på disse tingene i tur og orden.

Menneskehånden

Hendene våre er vakre redskaper som kan gjøre ting med forbausende presisjon. Med dem kan vi træ en nål eller svinge en øks, male et portrett eller spille piano. Hendene våre er også svært følsomme. Selv med en kort berøring kan vi finne ut om det vi har tatt på, er pels, papir, hud, metall, vann eller tre. Ja, hendene våre er mye mer enn gripe- og arbeidsredskaper. De kan også gi oss kunnskap om verden rundt oss. Og ved hjelp av dem kan vi formidle hengivenhet og varme.

Hva er det som gjør menneskehånden så mesterlig, så uttrykksfull, så følsom og så allsidig? Det er mange ting som er inne i bildet. La oss se på fire av dem.

1. Våre to hender har til sammen mer enn 50 knokler, omtrent en fjerdedel av alle knoklene i kroppen. Den kompliserte måten som håndens deler – knoklene, leddene og senene – er satt sammen på, gjør menneskehånden usedvanlig fleksibel.

2. Hånden har en tommelfinger som kan settes mot de andre fingrene. Tommelens grunnledd er et sadelledd, en sinnrik konstruksjon som består av to sadelformede flater vinkelrett på hverandre. Dette leddet, sammen med de musklene og det øvrige vevet det er forbundet med, gir tommelen forbausende bevegelighet og styrke.

3. Hånden blir styrt av tre sett muskler. De to kraftigste settene – strekkmusklene og bøyemusklene – er i underarmen og styrer fingrene ved hjelp av sener. Hvis disse musklene hadde vært plassert i hånden, ville den ha vært veldig stor og upraktisk! Det tredje settet muskler, som er mye mindre, og som er i selve hånden, gjør at fingrene kan bevege seg med stor presisjon.

4. Fingrene er i virkeligheten levende sensorer – fingertuppene har omkring 2500 reseptorer på bare én kvadratcentimeter. Reseptorene er dessuten forskjellige. Hvert slag har sin egen funksjon, noe som gjør det mulig å kjenne struktur, temperatur, fuktighet, vibrasjon, trykk og smerte. Dette gjør menneskets  fingrer til de mest følsomme berøringssensorene man kjenner til.

Menneskeøret

Selv om noen dyr kan høre lydfrekvenser som ligger utenfor det området menneskeøret kan oppfatte, er kombinasjonen av menneskets ører og hjerne virkelig imponerende, sier lydeksperter. Hørselen vår setter oss i stand til å oppfatte lydstyrke, tonehøyde og klangfarge og til å anslå hvilken retning en lyd kommer fra, og hvor langt unna lydkilden er. Et friskt menneskeøre kan høre lyder som har en frekvens på mellom 20 og 20 000 hertz (svingninger pr. sekund). Øret er mest følsomt for toner med svingetall mellom 1000 og 5000 pr. sekund. Vi kan være i stand til å oppfatte en forandring på bare én hertz, fra for eksempel 440 til 441 hertz.

Et friskt øre er faktisk så følsomt at det kan oppfatte lyder når luftvibrasjonen ved trommehinnen er mindre enn diameteren til et atom! Ifølge et universitetskurs om hørselen er menneskets høreterskel «nær de teoretiske fysiske grensene for følsomhet. . . . Det ville være lite poeng i å være noe særlig mer følsom for lyd, for det eneste vi da ville høre, ville være ’susing’», forårsaket av de tilfeldige bevegelsene til de atomene og molekylene som luften består av.

Trommehinnens vibrasjoner forsterkes mekanisk ved hjelp av vektstangprinsippet og overføres til det indre øre via ørebenskjeden – de tre små mellomøreknoklene, som kalles hammeren, ambolten og stigbøylen. Men hva om ørene dine plutselig blir utsatt for en øredøvende lyd? I et slikt tilfelle trer en innebygd beskyttelsesmekanisme i funksjon ved at muskler fikserer ørebenskjeden for å redusere lydstyrken. Men ørene er ikke slik laget at de kan takle langvarig høy lyd. Hvis man blir utsatt for  dette, kan det gi varige skader på hørselen. Ta derfor godt vare på denne gaven, som Skaperen har «dannet på underfullt vis». – Salme 139:14.

Hørselssystemet hjelper deg også til å finne ut hvor en lyd kommer fra. Hemmeligheten ligger i en rekke faktorer, deriblant det at det ytre øre er muslingformet og har folder, at det er en viss avstand mellom de to ørene, og at hjernen har en enestående evne til å behandle data. Hvis en lyd høres bare ørlite grann svakere i det ene øret enn i det andre, eller hvis lyden når fram til det ene øret bare 30 milliondels sekund før den når det andre øret, vil hjernen din straks få deg til å se i retning av lydkilden.

Tenk deg at du måtte gjøre alle disse beregningene bevisst! Det ville avgjort kreve at du visste hvordan du skulle gjøre bruk av svært avansert matematikk – og det lynraskt! Hvis en ingeniør hadde klart å utvikle et «hørselssystem» som hadde bare den fjerneste likhet med det som Skaperen har gitt deg, ville han ha høstet stor heder og ære. Men hvor ofte hører du folk gi Gud den æren han fortjener for sine underfulle gjerninger? – Romerne 1:20.

Menneskeøyet

Noen forskere anslår at mennesker som har godt syn, får omkring 80 prosent av sin informasjon om omverdenen gjennom øynene. I samarbeid med hjernen gjør øynene det mulig for oss å se alle slags farger, å følge en bevegelse og levende bilder mykt og sammenhengende, å gjenkjenne mønstre og former og å se tredimensjonalt. Vi kan dessuten se under forskjellige slags lysforhold.

Det sistnevnte innebærer en rekke mekanismer som kompletterer hverandre. Pupillens diameter kan for eksempel utvide seg fra 1,5 til 8 millimeter, noe som gjør det mulig å få opptil 30 ganger så mye lys inn i øyet. Lyset passerer så gjennom linsen, som fokuserer lyset på netthinnen, slik at lysenergien blir 100 000 ganger så konsentrert. Se derfor aldri direkte på solen med det blotte øye!

I netthinnen er det to slags fotoreseptorer – tapper (omtrent 6 millioner), som gir oss fargesyn og høy oppløsning, og staver (120–140 millioner), som er mer enn tusen ganger så følsomme som tappene og hjelper oss til å se i svakt lys. Under optimale forhold kan en stav faktisk oppfatte et eneste foton, en eneste lyspartikkel!

En annen adaptiv mekanisme, eller tilpasningsmekanisme, har å gjøre med nerveceller i netthinnen som er forbundet med tappene og stavene. Disse nervecellene, eller nevronene, tilpasser seg «på sekunder og kan forbedre nattsynet med en faktor på ti eller mer», sier den amerikanske optometristforeningen. «Nevroadapsjon er omtrent som å ha en lavhastighets- og en høyhastighetsfilm tilgjengelig i kameraet på én gang.»

Ingeniører designer ofte kameraer, skannere, datamaskiner og kompatibel programvare. Men den grad av integrasjon og finesse man klarer å oppnå, kan ikke på langt nær måle seg med den som er i vårt sansesystem. Spør deg selv: Er det fornuftig å tro at vårt levende sansesystem, som er så overlegent, er et resultat av blinde tilfeldigheter, slik evolusjonister mener? En gudfryktig mann i oldtiden som het Job, visste lite om menneskekroppen sammenlignet med det vi vet i dag, men det han visste, fikk ham til å si til Gud: «Dine egne hender har formet meg.» – Job 10:8.

Menneskehjernen

Forbausende effektivt tolker hjernen de signalene som strømmer inn via nervene fra sanseorganene. Dessuten forbinder den disse signalene med detaljert informasjon som er lagret i hukommelsen. Derfor kan en bestemt lukt få hjernen til straks å hente fram minner om en opplevelse eller hendelse som det er lenge siden vi har tenkt på. Og hvis du ser bare en liten del av noe kjent – haletippen til katten din, for eksempel – vil hjernen din fylle ut de detaljene som mangler, slik at du vet at katten din er i nærheten.

Hjernen din er selvfølgelig ikke forhåndsprogrammert med bilder av katter og heller ikke med lukten av en rose, lyden av rennende vann eller den følelsen det gir å ta på pels. Hjernen din har lært seg disse assosiasjonene. Noe som viser at det er slik, er de erfaringene som blir gjort av mennesker som er født blinde,  men som er blitt seende, kanskje som følge av kirurgi. Hjernen deres må lære å tolke den enorme strøm av visuelle signaler som den nå mottar. Hvordan går det med disse menneskene etter hvert?

De forteller etter kort tid at de kan oppfatte farger, bevegelser og enkle former. Men deretter varierer framgangen. Barn, særlig de som er helt små, fortsetter å lære bra. Men det er ikke tilfellet med voksne. Selv det å kjenne igjen ansikter er veldig vanskelig for dem. Og tragisk nok er det vanlig at voksne som er blitt seende, «til å begynne med føler seg veldig oppstemt, men så føler skuffelse og forvirring som følge av at de har fått synet, noe som ofte fører til alvorlig depresjon», opplyser Koch laboratorium ved California Institute of Technology.

Disse faktaene hjelper oss til å forstå enda bedre hvor fullstendig Jesus Kristus helbredet mennesker da han var på jorden. De blinde og de døve fikk ikke bare åpnet sine øyne og ører, men begynte også å kjenne igjen det de så og hørte rundt seg. Og de stumme snakket normalt, noe som må ha gjort spesielt sterkt inntrykk i tilfellene med dem som var født stumme. (Matteus 15:30; Markus 8:22–25; Lukas 7:21, 22) Vi kan dessuten være sikker på at ingen av de blinde som var blitt helbredet av Jesus, ble deprimert. En mann som Jesus hadde helbredet, forsvarte faktisk modig Jesus ved å si til hans religiøse fiender: «Fra gammel tid har en aldri hørt at noen har åpnet øynene på en som ble født blind. Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe som helst.» – Johannes 9:1–38.

I den neste artikkelen skal vi se på noen av våre indre egenskaper, deriblant mot og kjærlighet. Har du lurt på hvorfor menneskene har potensial til å vise slike egenskaper i en grad som dyrene ikke kan? Det at det finnes egenskaper som er unikt menneskelige, har avgjort vært et problem for dem som ønsker å bevise at vi mennesker bare er høyt utviklede dyr.

[Ramme på side 7]

DIN IMPONERENDE HJERNE

Hvordan er det hjernen hører, ser, lukter og føler? Dette er en nøtt for vitenskapsfolk. Vitenskapsmannen Gerald L. Schroeder skriver om bearbeidingen av visuell informasjon: «Det finnes ingenting i hjernen din som antyder hvordan du ser de ordene du leser nå.»

Han skriver også: «Ny innsikt om hjernens tidligere uante kompliserte funksjonsmåter har utfordret den lettvinte teorien om livets tilfeldige evolusjon.» Han fortsetter: «Hadde Darwin hatt kjennskap til den visdom som er skjult i livet, er jeg sikker på at han ville ha lansert en helt annerledes teori.»

[Illustrasjon/bilder på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

Komplisert konstruerte knokler

Sadelledd

Muskelkontroll

Følsom berøringssans

[Bilde]

Hva er det som gjør hendene våre så allsidige?

[Bilde på side 7]

Hjernen din tolker signaler som strømmer inn fra sansene, og forbinder dem med detaljert informasjon som er lagret i hukommelsen