Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Skallet til en havsnegl

Skallet til en havsnegl

Står det en Designer bak?

Skallet til en havsnegl

● Havsneglen Crysomallon squamiferum har et av de sterkeste ytre skjeletter man noen gang har oppdaget i naturen. Denne sneglen, som lever på bunnen av Indiahavet, kan motstå vanntrykket på 2400 meters dyp. Dette lille bløtdyret er dessuten upåvirket av både vannets høye surhetsgrad og vannets varierende temperatur – det tåler blant annet det varme vannet som spruter ut fra hydrotermiske åpninger på havbunnen. Skallet beskytter også sneglen mot angrep fra dyr som vil spise den.

Tenk over dette: Skallet til denne sneglen har tre lag. Det ytterste laget består av jernsulfider, det midterste ligner på det proteinlaget som finnes i skallet til andre sneglearter, og det innerste består av et kalkmineral som heter aragonitt. Med disse tre lagene som forsvar kan sneglen motstå alle angrep fra krabber som er på jakt etter føde, og som prøver å knuse skallet med de kraftige klørne sine. Krabben kan holde sneglen i sitt grep i dagevis, men skallet holder stand.

Ved å bruke et instrument med diamantspiss, en såkalt indenter, har forskere funnet ut at «det ytre skallet er designet til å sprekke på en måte som gjør at det absorberer energi», melder bladet Discover. «Sprekkene brer seg bare som en liten vifte rundt jernsulfidpartiklene. Denne ’mikrosprekkingen’ ikke bare absorberer energi, men sikrer også at det ikke oppstår større sprekker.» Samtidig absorberer det midterste laget den mekaniske energien som genereres under et angrep.

Forskere håper å etterligne dette snegleskallets struktur, slik at man kan produsere sterkere hjelmer og skuddsikre vester og også sterkere skips- og flyskrog. «Arktiske oljerørledninger som blir truffet av isfjell, kan også ha nytte av slik forskning», skriver Discover.

Hva mener du? Ble denne havsneglens skall til ved en tilfeldighet? Eller står det en Designer bak?

[Illustrasjon på side 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Diamantspiss

Ytre lag

Midtre lag

Indre lag

[Bilderettigheter på side 23]

Courtesy Anders Warén