Brystkreft – om håp og mestring

CONCHITA hadde ingen av de klassiske risikofaktorene. * Hun var 40 år og sunn og frisk, og ingen i familien hennes hadde hatt brystkreft. Hun hadde gått regelmessig til mammografi, og undersøkelsene hadde ikke vist noe unormalt. Men en dag da hun undersøkte brystene mens hun dusjet, merket hun en kul. Det viste seg å være kreft. Conchita og mannen hennes satt som lammet mens legen fortalte om hvilke valgmuligheter hun hadde.

Tidligere ville en lege ha fortalt en kvinne med brystkreft at hennes eneste håp var å få foretatt radikal mastektomi – en operasjon som fjernet hele brystet, muskler under brystet og lymfeknuter bak brystbenet og i armhulen, og som etterlot seg skjemmende arr. Cellegift og/eller strålebehandling forlenget ofte prøvelsen. Forståelig nok var mange mer redd for behandlingen enn for selve sykdommen.

Kampen mot brystkreft har vært en vedvarende kamp mellom behovet for å gå aggressivt til verks mot en livstruende fiende og ønsket om å unngå unødige utseendemessige konsekvenser og smertefulle bivirkninger. I likhet med Conchita kan andre brystkreftpasienter i dag ha flere behandlingsmuligheter å velge imellom. * Og en stadig strøm av medisinske studier og artikler i mediene holder fram håp om at nye behandlingsmetoder, gentester og dietter som styrker immunsystemet, til slutt vil beseire sykdommen.

Men trass i medisinske framskritt er brystkreft fortsatt en av de krefttypene som flest kvinner dør av. * Industrilandene i Nord-Amerika og Vest-Europa har høy forekomst av kreft, men tallene er stigende i Asia og Afrika, der de tradisjonelt har vært lavere. Og i Asia og Afrika er dødsraten høyere. Hvorfor? «Det er bare et ubetydelig antall tilfeller som blir oppdaget tidlig», sier en lege i Afrika. «De fleste pasienter kommer til oss når de allerede har fremskreden kreft.»

Risikoen øker med alderen. Omkring 80 prosent av tilfellene er hos kvinner over 50. Men den gode nyheten er at brystkreft er en av de kreftformene som best lar seg behandle. Hele 97 prosent av de kvinnene i USA som har fått påvist brystkreft på et tidlig og lokalisert stadium, er fortsatt i live fem år etter at diagnosen ble stilt. Conchita fikk diagnosen for drøyt fem år siden, og det går fortsatt bra med henne.

Fakta om brystkreft

Som i Conchitas tilfelle blir brystkreft ofte oppdaget som en merkelig kul. Men heldigvis er omtrent 80 prosent av alle mistenkelige kuler godartete. Mange av dem er rett og slett cyster, det vil si sekklignende dannelser fylt med væske.

Brystkreft begynner med en celle som deler seg unormalt og ukontrollert, slik at den gradvis danner en svulst. En svulst blir ondartet – en kreftsvulst – når dens celler invaderer andre vev. Noen svulster vokser raskt, mens det i andre tilfeller  kan gå opptil ti år før svulsten blir oppdaget.

For å undersøke om Conchita hadde kreft, brukte legen en tynn nål til å ta en vevsprøve av kulen. Det viste seg at den inneholdt kreftceller. Hun ble operert for å få fjernet svulsten og det omkringliggende brystvevet og for å få fastslått svulstens stadium (størrelse, type og spredning) og grad (veksthastighet).

Etter å ha blitt operert får mange pasienter andre former for behandling for å forebygge tilbakefall eller spredning. Kreftceller kan løsrive seg fra en svulst, bli transportert gjennom blodbanen eller lymfesystemet og begynne å vokse igjen som metastaser, dattersvulster. Det er spredning til vitale organer og vev – hjernen, leveren, benmargen eller lungene – som gjør sykdommen dødelig.

Conchita fikk både strålebehandling og cellegift for å ødelegge løse kreftceller rundt opprinnelsesstedet og i resten av kroppen. Ettersom den kreftformen hun hadde, fikk næring fra østrogen, fikk hun også antihormonbehandling for å hindre vekst av nye kreftceller.

 Framskritt innen behandling av brystkreft gjør at pasientene også kan tilbys andre behandlingsalternativer i samsvar med sin alder, helse og krefthistorie og sin individuelle kreft. Her er noen eksempler: Arlette, som fikk påvist kreft før det ble spredning utenfor melkegangen, kunne få brystbevarende operasjon, såkalt lumpektomi. Alice fikk cellegift før hun ble operert, for å krympe svulsten. Janice fikk fjernet svulsten, men slapp å få fjernet flere lymfeknuter enn vaktpostlymfeknuten – den første lymfeknuten som drenerer væsken fra svulsten – fordi det viste seg at den ikke inneholdt kreftceller. Dette reduserte Janices risiko for å få lymfødem i armen. Lymfødem er en ubehagelig hevelse man kan få når mange lymfeknuter er fjernet.

Mye er kjent om veksten av brystkreft, men et grunnleggende spørsmål er fortsatt: Hvorfor og hvordan begynner brystkreft?

Årsakene?

Årsakene til brystkreft er fortsatt en gåte. Kritiske røster hevder at det forskes mer på masseundersøkelser og behandling – som gir stor profitt – enn på årsaker og forebygging. Forskere har imidlertid gjort viktige oppdagelser som kan gi en pekepinn om årsakene. Noen mener at brystkreft skyldes en komplisert prosess i flere trinn, som begynner med at et defekt gen får celler til å oppføre seg unormalt – til å dele seg i rasende fart, til å invadere annet vev, til å unngå å bli fanget av immunceller og til å foreta snikende angrep på vitale organer.

Hva kommer det av at noen gener er defekte? I mellom fem og ti prosent av tilfellene er kvinner født med gener som gjør dem predisponert for brystkreft. Men det ser ut til at friske gener i mange tilfeller blir skadet av påvirkning utenfra – stråling og kjemiske stoffer er blant de faktorene som er under størst mistanke. Framtidige studier vil kanskje bekrefte denne sammenhengen.

En annen faktor er hormonet østrogen, som ser ut til å stimulere visse typer brystkreft. En kvinnes risiko for å få brystkreft kan derfor være høyere hvis hun begynte å menstruere i veldig ung alder eller har kommet i overgangsalderen senere enn normalt, hvis hun har hatt en sen førstegangsfødsel eller ikke har født i det hele tatt, eller hvis hun har fått hormonbehandling. Fordi fettceller produserer østrogen, kan overvekt øke risikoen hos kvinner som er forbi overgangsalderen og ikke lenger har hormonproduksjon i eggstokkene. Andre risikofaktorer er lave nivåer av søvnhormonet melatonin  – noe som ofte forekommer hos nattarbeidere – og høye nivåer av hormonet insulin.

Er mer effektive og mindre traumatiske behandlingsmetoder for brystkreft i sikte? Forskere holder på med å utvikle behandlingsformer som involverer bruk av kroppens eget immunsystem, og legemidler som er rettet mot de molekylære signalveiene som bidrar til kreftvekst. I mellomtiden burde forbedrede bildeteknologier kunne hjelpe klinikere til å gi mer presis og effektiv strålebehandling.

Forskere kjemper også på andre fronter. De forsøker for eksempel å løse metastasenes gåte, å lure cellegiftresistente kreftceller, å forstyrre cellevekstsignaler og å skreddersy behandlingen til hver enkelt svulst.

Men i dagens verden vil det ikke bli helt slutt på sykdom, og mennesker vil fortsette å dø. (Romerne 5:12) Det er bare vår Skaper som kan forandre denne triste realiteten. Men vil han gjøre det? Bibelen svarer ja! Den forteller at det vil komme en tid da «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». * (Jesaja 33:24) For en lettelse det vil bli!

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på sidene 24 og 25]

HVA DU BØR SE ETTER

Det er viktig å oppdage kreft tidlig, men noen studier advarer om at selvundersøkelser og mammogrammer kan være mindre nøyaktige når det gjelder yngre kvinner, noe som fører til unødig behandling og bekymring. Eksperter oppfordrer imidlertid kvinner sterkt til å være på utkikk etter forandringer i brystene og lymfeknutene. Her er noen tegn man bør se opp for:

● En kul eller fortykning hvor som helst i armhulen eller brystet

● Væske (bortsett fra brystmelk) fra brystvorten

● Enhver forandring i hudfarge eller hudstruktur

● En unormalt inntrukket eller øm brystvorte

[Ramme på side 25]

HVIS DU FÅR DIAGNOSEN BRYSTKREFT

● Regn med å bruke et år eller mer på behandling og rekonvalesens.

● Hvis mulig, velg dyktige leger som respekterer dine behov og ditt livssyn.

● Bestem deg, i samråd med familien, for hvem du vil fortelle om sykdommen, og når. Hvis vennene dine blir informert, vil de kunne vise deg omtanke og be sammen med deg og for deg. – 1. Johannes 3:18.

● Hent følelsesmessig styrke gjennom bibellesning, bønn og oppbyggende tanker. – Romerne 15:4; Filipperne 4:6, 7.

● Snakk med noen som har hatt brystkreft, og som kan oppmuntre deg. – 2. Korinter 1:7.

● Prøv å ta én dag om gangen og ikke bekymre deg for mye om morgendagen. Jesus sa: «Vær . . . aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer.» – Matteus 6:34.

● Økonomiser med kreftene. Pass på at du får nok hvile.

[Ramme/bilde på side 26]

NÅR DU SKAL SNAKKE MED LEGEN

● Lær deg de viktigste medisinske ordene og uttrykkene når det gjelder brystkreft.

● Skriv en liste over spørsmål du vil stille, før du går til legen, og be mannen din eller en venninne om å bli med deg og hjelpe til med å gjøre notater.

● Hvis legen sier noe du ikke forstår, så be henne forklare det.

● Prøv på en taktfull måte å finne ut om legen har erfaring med den type kreft du har.

● Hvis mulig, innhent en «second opinion» ved å spørre en annen lege.

● Hvis legene har forskjellig oppfatning, vil du kanskje veie deres erfaring mot hverandre. Kanskje de to kan konferere med hverandre, eller kanskje du vil konsultere en tredje lege.

[Ramme/bilder på side 27]

HVORDAN TAKLE BIVIRKNINGER

Bivirkningene av noen typer kreftbehandling kan innbefatte kvalme, hårtap, kronisk tretthet, smerter, hudreaksjoner og nummenhet eller prikking i ekstremitetene. De enkle tiltakene som er nevnt her, kan kanskje redusere slike virkninger:

● Spis sunt og nok for å styrke immunsystemet.

● Før oversikt over hvor mye energi du har, og hvordan du reagerer på forskjellige matvarer.

● Se om medisiner, akupunktur eller massasje lindrer kvalme og smerter.

● Tren moderat for å øke styrken og utholdenheten, ha kontroll over vekten og forbedre immunresponsen. *

● Hvil ofte, men vær klar over at lange perioder i sengen kan gi økt fatigue (utmattelse).

● Unngå tørr hud. Bruk løstsittende klær. Bruk passe varmt vann når du bader eller dusjer.

[Fotnote]

 [Ramme på side 28]

HVIS EN DU ER GLAD I, HAR KREFT

Hvordan kan du være en god støtte for en som har kreft? Følg dette bibelske rådet: «Gled dere med dem som gleder seg; gråt med dem som gråter.» (Romerne 12:15) Du kan vise at du bryr deg om personen, ved å ringe, skrive brev, kort og e-post og foreta korte besøk. Be sammen og les trøstende vers i Bibelen. «Ikke snakk om noen som har dødd av kreft, men om noen som har levd videre», sier Beryl. «Bare gå bort til venninnen din og gi henne en klem», sier Janice, som selv har hatt kreft. «Hvis hun vil snakke om det, gjør hun det.» Det er spesielt viktig at mannen forsikrer sin kone om at han er glad i henne.

«Innimellom hadde vi en kreftfri dag», forteller Geoff. «Min kone var bestemt på at helsen hennes ikke skulle bli det eneste vi var opptatt av. Så vi bestemte oss for at vi med jevne mellomrom skulle ha en hel dag da vi ikke snakket om kreften. I stedet fokuserte vi på de positive sidene ved livet. Det var som å ta ferie fra sykdommen.»

[Ramme på side 28]

NOEN REFLEKSJONER

Om den første reaksjonen

Sharon: Livet mitt ble forandret på et øyeblikk. «Dette er slutten», sa jeg.

Om de vanskeligste stundene

Sandra: Den psykiske belastningen er verre enn behandlingen.

Margaret: Etter behandling nummer to sier du: «Jeg orker egentlig ikke dette.» Men du bare gjør det likevel.

Om venner

Arlette: Vi fortalte det til vennene våre, så de kunne be for oss.

Jenny: Jeg la merke til hvert eneste smil, nikk og hei.

Om støtte fra mannen

Barbara: Jeg bestemte meg for å barbere av meg alt håret før jeg begynte å miste det. Colin sa: «Du har så nydelig hodefasong!» Han fikk meg til å le.

Sandra: Vi så i speilet sammen. Jeg holdt øye med ansiktsuttrykket til Joe, og det var helt greit.

Sasha: Karl pleide å si til andre: «Vi har kreft.»

Jenny: Geoff viste meg uendelig mye kjærlighet, og det føltes så trygt å vite at jeg alltid kunne regne med hans åndelige støtte.

[Illustrasjon/bilde på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

Kreftceller ignorerer normale vekstsignaler ved å dele seg ukontrollert og invadere annet vev

[Illustrasjon]

Melkegang med normale celler

Kreftforstadium i melkegangen (DCIS)

Invasiv (infiltrerende) brystkreft

[Bilde på side 28]

En viktig del av kreftbehandling er kjærlig støtte fra familie og venner