Englands «dommedagsbok» – en unik fortegnelse

Vilhelm, hertugen av Normandie (en region i Frankrike), erobret England i 1066. Nitten år senere gav han noen i oppdrag å utarbeide en oversikt over den nye delen av hans rike. Den samlede oversikten kom til å bli kalt «Domesday Book» (Dommedagsboken) og er den dag i dag en av Englands viktigste historiske opptegnelser. Hvordan har det seg?

VILHELM gikk i land nær Hastings i England i september 1066. Der slo han den 14. oktober hæren til den engelske kongen, Harald, som ble drept. Første juledag 1066 ble Vilhelm, senere kjent som Vilhelm Erobreren, kronet til konge i Westminster Abbey i London. Hvordan skulle det gå med engelskmennene under deres nye konge?

Storstilt kartlegging

Kong Vilhelm I raserte den nordlige delen av landet, og store områder ble lagt øde. «Selv etter datidens nokså barbariske begreper må ’herjingen av Nord-England’ (1068–70) betegnes som grusom», skriver Trevor Rowley, en tidligere studieveileder ved Oxford universitet. Vilhelm stod overfor stadige oppstander, og okkupasjonsstyrkene hans, som var på 10 000 mann eller færre, bodde midt iblant en fiendtligsinnet befolkning på kanskje to millioner. Mennene fra Normandie bygde etter hvert 500 festningsverker rundt omkring i landet – det mest berømte av disse er Tower i London.

I desember 1085, 19 år etter sin invasjon, tilbrakte Vilhelm fem dager sammen med sine hoffembetsmenn i Gloucester i England for å planlegge en undersøkelse av hele landet bortsett fra London og Winchester. Tidlig på nyåret ble kongelige tjenestemenn sendt ut samtidig til sju forskjellige regioner for å utspørre representanter for grevskapene og få en oversikt over alle verdier i landet.

Kongen måtte skaffe penger til å lønne okkupasjonsstyrkene sine. Han måtte også løse konflikter om eiendomsrett. Hvis han nådde disse målene, ville det sikre at folk fra Normandie og andre deler av Frankrike bosatte seg i England, og slik ville det normanniske herredømmet bli opprettholdt.

«Dommedag»

Kort tid etter sin seier over engelskmennene hadde kong Vilhelm gitt normanniske baroner de jordeiendommene som hadde tilhørt engelske adelsfolk. Den oversikten som Vilhelm fikk laget, viste at halvparten av verdiene i hele landet da var i hendene på færre enn 200 menn, hvorav bare 2 var engelskmenn. Av de omkring 6000 engelske undervasallene hadde mange ikke hatt noe annet alternativ enn å leie jord  som de hadde vært de rettmessige eierne av før 1066, mens de fattige og fordrevne måtte klare seg som best de kunne.

Oversikten legaliserte normannernes eiendomsovertakelser. Den var også en fortegnelse over jordeiendommer, skoger, enger og leieforhold, som skulle danne grunnlag for skattlegging. Selv hvert enkelt husdyr – okse, ku, svin – var med i oversikten. De undertrykte engelskmennene så på denne registreringen med bekymring, for de visste at det ikke fantes noen ankemulighet. De sammenlignet den omfattende kartleggingen med dommedag. Boken med alle disse opptegnelsene fikk derfor senere navnet «Domesday Book» (Dommedagsboken).

«Dommedagsboken» er i to bind, skrevet på latin på pergament. Det ene bindet, «Great Domesday», som har størst sider, består av 413 ark, og det andre, «Little Domesday», består av 475 mindre ark. * Boken var ikke fullført da Vilhelm døde i 1087. Men alle opplysningene var blitt innhentet på bare ett år. Hvordan hadde det vært mulig?

Normannerne hadde arvet fra engelskmennene noen offisielle opptegnelser over eiendomsbesittere og forpaktere, foruten skattelister. Med dette som grunnlag utarbeidet normannerne så nye skattetakseringer ved å sende tjenestemenn til hvert grevskap for å foreta en offentlig utspørring.

Boken i dag

Opp gjennom middelalderen ble «Dommedagsboken» ofte flyttet, etter hvor kongen befant seg. I begynnelsen ble den hovedsakelig brukt for å avklare eiendomskrav. Men på 1700-tallet brukte den kjente engelske juristen sir William Blackstone den for å finne ut om visse forpaktere hadde stemmerett. Den har vært oppbevart forskjellige steder, men nå befinner den seg i det britiske riksarkivet.

Som en markering av bokens 900-årsjubileum i 1986 ble den utgitt på nytt, i fem bind. En revidert engelsk oversettelse av teksten er tilgjengelig for forskere og historikere. BBC omtaler boken som «riksarkivets hjørnesteinsdokument» og sier at den «fortsatt har gyldighet som dokumentasjon av eiendomskrav». I 1958 ble den brukt til å bekrefte at en gammel by hadde rett til å holde marked.

Arkeologer konsulterer fremdeles «Dommedagsboken» for å lokalisere middelalderske engelske og normanniske bosettinger. Boken er den dag i dag en unik og verdifull kilde til informasjon om grunnlaget for framveksten av den engelske nasjon.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 23]

VILHELMS KORSTOG

Vilhelm foreslo at paven erklærte hans invasjon for å være et korstog, og lovte at paven til gjengjeld skulle få større kontroll over den villfarne engelske kirke. Paven gikk villig med på det. Dette var «en diplomatisk triumf» for Vilhelm, skriver professor David C. Douglas. En annen fremtredende historiker, George M. Trevelyan, konkluderer i sitt verk History of England at «paveflagget og pavens velsignelse var et nyttig aktivum for Vilhelm i et foretagende som ellers lignet mer på et væpnet ran enn på et korstog».

[Rettigheter]

© The Bridgeman Art Library

[Kart på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

ENGLAND

LONDON

Hastings

Den engelske kanal

NORMANDIE

[Bilderettigheter på side 22]

Bok: Mary Evans/The National Archives, London, England