«Jeg døde ikke»

«Stå ikke ved min grav og gråt,

jeg er ikke der.

Jeg døde ikke.»

● Dette er et utdrag av et dikt som du kanskje har lest eller hørt. På noen språk finnes det også en sangversjon av det. Diktet har de siste tiårene vært til trøst for mennesker verden over. Hvem som har skrevet det, har det vært forskjellige meninger om i årenes løp. Noen har hevdet at det opprinnelig var en bønn til bruk ved navahoindianernes begravelser.

Diktet ble en populær hitlåt i Japan for noen år siden, men skapte også en god del forvirring. Japanerne besøker ofte sitt familiegravsted for å vise respekt og ærbødighet for slektninger som man antar fortsatt lever der. Fordi denne sangen holder fram en annen tanke, har mange spurt: «Hvor er de døde egentlig?»

Japanske buddhister har lange tradisjoner når det gjelder begravelser, likvaker og sørgehøytideligheter. Men de fleste buddhister kan ikke svare på slike spørsmål som: Hvor er de døde? Kommer de døde som har tilhørt andre religioner og nasjonaliteter, til samme sted? Hvorfor hører vi ikke noe fra de døde?

Mange mener at det er umulig å besvare slike spørsmål, og at det er bortkastet tid å prøve å finne svarene. Men du lurer kanskje på hva som skjer når vi dør. Hvor kan vi finne svarene? Bibelen sier at Gud skapte de to første menneskene fullkomne og gav dem en vakker hage å bo i. De hadde utsikter til å leve evig på en paradisisk jord hvis de var lydige mot Gud. Men det var de ikke.

Gud gikk derfor til handling. Han drev dem ut av paradiset og sluttet å opprettholde livet deres. Han forklarte hva som ville bli konsekvensene av deres ulydighet: «Av jord er du, og til jord skal du bli.» Mennesket ble skapt av jord, og til slutt – når det dør – blir det til jord igjen. – 1. Mosebok 2:7; 3:19, NO 1978/85.

En mann i Kofu i Japan som steller et stort gravsted, sa: «Urnene er fulle av aske og knokler når jeg setter dem i graven. Etter cirka fem år er de halvtomme. Etter ti år er det ingenting igjen i mange av de [utette] urnene.» Kroppen vår består av grunnstoffer som finnes i jord, og med tiden oppløses de og blir til jord igjen. Hva er det da som er igjen?

Vår bevissthet opphører fullstendig når vi dør, men vår kjærlige Skaper, som til og med er oppmerksom på hver spurv som dør, husker oss. (Matteus 10:29–31) Han har lovt å gi oss en oppstandelse, ja gi oss livet tilbake. Han skal rope på oss, slik at vi våkner opp av dødens søvn. – Job 14:13–15; Johannes 11:21–23, 38–44.

Hvis du vil vite mer om dette emnet, kan du få flere opplysninger ved å skrive til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, eller besøke vårt nettsted www.watchtower.org.