Å oppdra barn mellom småbarnsalderen og ungdomsalderen

«Fram til barna er fem år gamle, er de i trygge familieomgivelser, og det er lettere å lære dem gode egenskaper. Men så snart de begynner på skolen, møter de andre måter å gjøre ting på og andre måter å snakke på.» – Valter, Italia.

ETTER hvert som barn vokser til, utforsker de grensene i sin stadig voksende verden. De samhandler med flere mennesker – lekekamerater, skolekamerater og slektninger. Som Valter er inne på i sin bemerkning ovenfor, er det etter hvert ikke bare foreldrene som påvirker barnet og dets tilværelse, slik tilfellet var da det var helt lite. Det er derfor viktig at du bruker de første årene i barnets liv på å lære det hvorfor det må være lydig og ha gode manerer. Det er også viktig å gi veiledning om rett og galt.

Barn lærer ikke disse tingene raskt eller av seg selv. Du vil sannsynligvis trenge å ’irettesette, refse og formane med all langmodighet og lærekunst’. (2. Timoteus 4:2) Israelittiske foreldre i gammel tid fikk dette påbudet når det gjaldt Guds lover: «Du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6:6, 7) Som dette skriftstedet viser, er det viktig at foreldre underviser barna sine kontinuerlig.

Det å oppdra barn innebærer en rekke utfordringer. Vi skal nå se på noen få av dem.

En tid til å lytte

Bibelen sier at det er «en tid til å tale», men også «en tid til å tie» og lytte. (Forkynneren 3:7) Hvordan kan du lære barnet ditt å høre godt etter når andre – deriblant du – sier noe? Én måte er å være et godt eksempel selv. Hører du oppmerksomt på andre, deriblant barna dine?

Barn kan lett bli distrahert, og din tålmodighet vil uten tvil bli satt på prøve når du forsøker å kommunisere med dem. Alle barn er forskjellige, så vær observant og finn ut hvilke kommunikasjonsmetoder som fungerer best når det gjelder ditt barn. David, en far i Storbritannia, sier for eksempel: «Jeg får datteren vår til å fortelle meg med egne ord hva jeg nettopp har sagt. Det gjør at hun hører bedre etter, etter hvert som hun blir eldre.»

En gang Jesus underviste disiplene sine, sa han til dem: «Gi derfor akt på hvordan dere hører.» (Lukas 8:18) Hvis voksne trenger å være nøye med å høre etter, er det klart at barn trenger det enda mer.

«Tilgi hverandre villig»

Bibelen sier: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen.» (Kolosserne 3:13) Barn kan læres opp til å utvikle evnen til å tilgi. Hvordan?

Også her må du gå foran med et godt eksempel. La barna dine se at du er villig til å tilgi  andre. Marina, en mor i Russland, sier at hun og mannen hennes går inn for å gjøre det. «Vi prøver å være gode eksempler for barna våre når det gjelder å tilgi, komme andre i møte og ikke bli fornærmet», sier hun og legger til: «Når jeg har tatt feil, ber jeg barna mine om unnskyldning. Jeg vil at de skal lære å gjøre det samme overfor andre.»

Evnen til å løse uoverensstemmelser og tilgi er noe barna vil trenge når de blir voksne. Lær barna dine nå å ta hensyn til andre og å ta ansvar for sine feil. Ved å gjøre det gir du dem en verdifull gave som de vil ha stor nytte av etter hvert som de vokser til.

«Vis dere takknemlige»

Nå i disse «kritiske tider», som er «vanskelige å mestre», er det mange som er «egenkjærlige» og «utakknemlige». (2. Timoteus 3:1, 2) Det er mens barna dine er små, du kan lære dem å være takknemlige. «Vis dere takknemlige», skrev apostelen Paulus. – Kolosserne 3:15.

Allerede mens barna er små, kan de lære å ha gode manerer og vise omtanke for andre. Hvordan? «Det beste du kan gjøre for å lære barna å ha en takknemlig holdning, er at du selv hele tiden viser takknemlighet hjemme», sier dr. Kyle Pruett til bladet Parents. Han legger til: «Det betyr at du ofte sier hvor stor pris du setter på den hjelpen du får, eller på andre omtenksomme handlinger . . . Det krever mye øvelse.»

Richard, en far i Storbritannia, går inn for å gjøre dette. Han sier: «Min kone og jeg viser barna hvordan de kan takke dem som har vært vennlige mot oss, for eksempel skolelærere og besteforeldre.» Han sier også: «Hver gang vi har vært på besøk hos en familie til et måltid, skriver vi et takkekort, og alle barna skriver navnet sitt eller lager en tegning på det.» Det at barnet ditt er vennlig og takknemlig, vil hjelpe det til å utvikle varige og nære forhold til andre mennesker senere i livet.

La ikke være å korrigere når det trengs

Etter hvert som barna dine vokser til, må de lære at handlinger får konsekvenser. Allerede i ung alder må barn stå til ansvar overfor noen som har myndighet, ikke bare hjemme, men også på skolen og i samfunnet ellers. Du kan hjelpe barna dine til å lære prinsippet om at man høster det man sår. (Galaterne 6:7) Hvordan kan du gjøre det?

Bibelen sier: «Hold ikke rettledningen tilbake fra den unge.» (Ordspråkene 23:13, Bibelen – Guds Ord) Hvis du har gjort det klart at en bestemt gal handling vil føre til en bestemt konsekvens, må du ikke være redd for å følge opp det du har sagt. «Det er viktig å være konsekvent», sier Norma, en mor i Argentina. «Hvis man ikke er konsekvent, blir barnet oppmuntret til å manøvrere situasjoner for å få sin vilje igjennom.»

Foreldre kan gjøre mye for å unngå endeløse diskusjoner etter at barna har oppført seg dårlig, ved å forsikre seg om at barna på forhånd forstår konsekvensene av slik oppførsel. Det er mindre sannsynlig at barn blir umedgjørlige hvis de kjenner reglene og vet hva som kommer til å skje hvis de bryter dem, og hvis de har grunn til å tro at de ikke kan forhandle om konsekvensene.

For at irettesettelsen skal ha den ønskede virkning, må den naturligvis ikke gis i sinne.  Bibelen sier: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere.» (Efeserne 4:31) Irettesettelse må aldri gis i form av brutal straff og må aldri påføre barnet skade, verken fysisk eller følelsesmessig.

Men er det i det hele tatt mulig å legge bånd på seg hvis barnet har tøyd ens tålmodighet til det ytterste? «Det er ikke alltid lett», innrømmer Peter, en far på New Zealand, «men barn trenger å lære at irettesettelsen eller straffen er konsekvensen av det de har gjort, og ikke resultatet av at moren eller faren ikke har klart å beherske seg.»

Peter og hans kone prøver å hjelpe barna sine til å skjønne hvordan det at de blir korrigert, kan være til nytte for dem på lengre sikt. «Selv om barna har gjort noe som er særlig graverende», sier han, «snakker vi med dem om hva slags person de trenger å være, i stedet for om den ulydige personen de nettopp har vært.»

«La deres rimelighet bli kjent»

Gud sa at han skulle korrigere sitt folk «i passende grad». (Jeremia 46:28) Du oppnår best resultater hvis du korrigerer barna på en måte som er rettferdig og står i et rimelig forhold til det gale som er gjort. «La deres rimelighet bli kjent», skrev Paulus til noen kristne. – Filipperne 4:5.

En måte å vise rimelighet på når du korrigerer barna dine, er å la dem beholde sin verdighet. En far som heter Santi og bor i Italia, sier: «Jeg snakker aldri til sønnen eller datteren min på en slik måte at han eller hun føler seg lite verd. I stedet prøver jeg å finne ut hva som er årsaken til problemet, og så gripe fatt i det. Jeg irettesetter ikke et av barna mens andre er til stede – ikke engang broren eller søsteren – hvis overhodet mulig. Og jeg gjør ikke narr av dem for deres feil og svakheter verken hjemme eller borte.»

Richard, som er sitert tidligere, ser også hvor klokt det er å være rimelig. «Straffen bør ikke bli strengere for hver gang barnet har gjort noe galt», sier han. «Når du har gitt irettesettelsen, er det viktig at du ikke fortsetter å snakke om saken og stadig minner barnet om det det har gjort.»

Å oppdra barn er hardt arbeid som innebærer selvoppofrelse, men som man får mye igjen for. Det har Jelena, en mor i Russland, erfart. Hun forteller: «Jeg har valgt å jobbe deltid, slik at jeg kan ha mer tid sammen med sønnen min. Det krever sitt og gjør at vi har mindre å rutte med, men det er verdt det, for jeg ser hvor glad sønnen min er for det, og hvor nær knyttet vi blir til hverandre.»

[Bilde på side 11]

Barn kan lære å ha omtanke for andre

[Bilde på side 12]

Korriger barna på en slik måte at de beholder sin verdighet