Ungdomsårene – forberedelse til livet som voksen

FORESTILL deg at du nettopp har reist fra en tropeøy til et arktisk strøk. Så snart du går ut av flyet, merker du at du er i et veldig kaldt klima. Kan du venne deg til det? Ja, men du vil trenge å gjøre noen tilpasninger.

Du står overfor en lignende situasjon når barna dine blir ungdommer. Det kan virke som om klimaet har forandret seg over natten. Gutten som tidligere ikke vek fra din side, foretrekker nå å være sammen med kameratene sine. Jenta som tidligere ikke kunne vente med å fortelle deg hvordan dagen hennes hadde vært, gir nå bare knappe svar.

«Hvordan har du hatt det på skolen?» spør du.

«Fint», svarer hun.

Taushet.

«Hva tenker du på?» spør du.

«Ingenting», svarer hun.

Mer taushet.

Hva er det som har skjedd? For ikke så lenge siden var det «som om du hadde et adgangskort som gjorde at du fikk komme bak scenen i dine barns liv», sies det i boken Breaking the Code. «Nå kan du i beste fall håpe på en sitteplass blant publikum, og sannsynligvis ikke engang noen særlig bra plass.»

Må du avfinne deg med en slik kjølig avstand mellom deg og barna dine? Nei, på ingen måte. Du kan ha et nært forhold til dem gjennom hele ungdomstiden deres. Men det forutsetter at du forstår hva som egentlig skjer på dette fascinerende, men noen ganger turbulente utviklingsstadiet i dine barns liv.

Overgangen fra barn til voksen

Forskere trodde en gang at barnets hjerne var nesten fullt utviklet i femårsalderen. Nå mener de at selv om hjernens størrelse forandres lite etter den alderen, kan ikke det samme sies om hjernens funksjon. Når de unge kommer i puberteten, begynner det en hormonell revolusjon i dem, som forandrer måten de tenker på. Mens små barn for eksempel vanligvis oppfatter ting konkret og ser dem i svart-hvitt, tenker tenåringer gjerne abstrakt og vurderer de bakenforliggende momentene i en sak. (1. Korinter 13:11) De gjør seg opp meninger, og de har ikke noe imot å gi uttrykk for dem.

Paolo fra Italia har lagt merke til denne forandringen hos sønnen sin. «Når jeg ser på tenåringssønnen min», sier han, «føler jeg at jeg har en liten mann foran meg, ikke en gutt lenger. Det er ikke bare de fysiske forandringene. Det som forundrer meg mest, er hvordan han tenker. Han er ikke redd for å si sin mening og forsvare den!»

Har du lagt merke til noe lignende hos tenåringen din? Som barn gjorde han eller hun kanskje ganske enkelt som du gav beskjed om. «Fordi jeg har sagt det» var den eneste forklaringen som trengtes. Men tenåringen vil ha grunner og setter kanskje til og med spørsmålstegn  ved de verdiene som familien lever etter. Noen ganger kan han eller hun stå så sterkt på sitt at det ligner på opprør.

Men ikke trekk den konklusjon at tenåringen din er ute etter å skyve dine verdier helt til side. Det kan være at han eller hun bare strever med å gjøre dine verdier til sine egne, å finne en plass til dem i sitt liv. For å illustrere det: Tenk deg at du flytter fra ett hus til et annet, og at du tar med deg møblene dine. Vil det være lett å finne en plass til hvert møbel i det nye huset? Sannsynligvis ikke. Men én ting er sikkert: Du vil ikke kvitte deg med et møbel som er verdifullt for deg.

Tenåringer står overfor en lignende situasjon når de forbereder seg til den dagen da de skal «forlate sin far og sin mor». (1. Mosebok 2:24) Selv om de ikke er voksne ennå og det kanskje fortsatt er lenge til de flytter hjemmefra, har de på en måte allerede begynt å pakke. Opp gjennom tenårene vurderer de de verdiene de er oppvokst med, og de bestemmer seg for hvilke av dem de skal ta med seg videre i livet. *

Tanken på at barnet ditt skal treffe slike avgjørelser, virker kanskje skremmende. Men du kan være sikker på at når tenåringen din flytter inn i voksenlivet, vil han bare beholde de verdiene som han ser på som verdifulle og viktige. Så det er nå – mens han fortsatt bor hjemme – at han nøye bør ta opp til vurdering hvilke prinsipper han vil leve etter. – Apostlenes gjerninger 17:11.

Det er bra for tenåringen din å gjøre dette. Hvis han godtar dine normer uten videre nå, kan det være at han senere godtar andres normer helt ukritisk. (2. Mosebok 23:2) Bibelen beskriver en slik ungdom som en som lett kan bli bedratt, siden han ’mangler hjerte’ – en uttrykksmåte som betyr at han blant annet mangler god dømmekraft. (Ordspråkene 7:7) En ungdom som er usikker på hva han står for, kan bli «kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep». – Efeserne 4:14.

Hvordan kan du hindre at det skjer med barnet ditt? Vi skal nå se på tre ting som er viktige for den unge.

1 GOD VURDERINGSEVNE

Apostelen Paulus skrev at «modne mennesker . . . har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett» – de har god vurderingsevne. (Hebreerne 5:14) «Men jeg lærte barnet mitt forskjell på rett og galt for mange år siden», sier du kanskje. Og den opplæringen var uten tvil bra for barnet på det tidspunktet og forberedte det til dette neste stadiet i utviklingen. (2. Timoteus 3:14) Men legg merke til at Paulus sa at man trenger å få sine oppfatningsevner oppøvd. Små barn kan få kunnskap om rett og galt, men ungdommer  trenger å bli «fullvoksne i forstandsevner». (1. Korinter 14:20; Ordspråkene 1:4; 2:11) Du vil ikke at tenåringen din skal adlyde blindt, men at han skal bruke hodet og tenke fornuftig. (Romerne 12:1, 2) Hvordan kan du hjelpe ham til å gjøre det?

Én ting du kan gjøre, er å la ham gi uttrykk for sine meninger. Ikke avbryt. Gjør ditt beste for ikke å overreagere – også hvis han sier noe du helst ikke vil høre. Bibelen sier: «[Vær] snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.» (Jakob 1:19; Ordspråkene 18:13) Og Jesus sa: «Av hjertets overflod taler munnen.» (Matteus 12:34) Hvis du lytter, vil du kunne finne ut hva tenåringen din egentlig tenker og føler.

Når du så skal si noe, prøv da å stille spørsmål i stedet for bryskt å si rett ut hva du mener. Noen ganger spurte Jesus: «Hva mener dere?», ikke bare når han snakket med disiplene sine, men også når han snakket med noen som var sta og ikke særlig lydhøre, for å få dem til å si hva de tenkte innerst inne. (Matteus 21:23, 28) Du kan gjøre noe lignende med tenåringen din, også når han eller hun gir uttrykk for en mening som går på tvers av din. For eksempel:

Hvis sønnen din sier: «Jeg er ikke sikker på om jeg tror på Gud.»

Ikke si: «Du må da vel ha fått med deg noe av det vi har lært deg – selvfølgelig tror du på Gud!»

Du kan heller si: «Hva er det som gjør at du er usikker?»

Hvorfor prøve å få ham til å åpne seg? Selv om du har hørt hva han sier, trenger du å finne ut hva han tenker. (Ordspråkene 20:5) Det kan være at saken egentlig dreier seg mer om Guds normer enn om Guds eksistens.

En ungdom som føler seg presset til å bryte Guds moralnormer, kan for eksempel prøve å gjøre det akseptabelt å bryte dem ved rett og slett å fjerne Gud fra bildet. (Salme 14:1) Han kan tenke: «Hvis Gud ikke finnes, trenger jeg ikke å leve etter Bibelen.»

Hvis det virker som om tenåringen din tenker i de baner, trenger han kanskje å resonnere over spørsmålet: Tror jeg egentlig at Guds normer er til mitt beste? (Jesaja 48:17, 18) Hvis han kommer til at de er til hans beste, kan du hjelpe ham til å forstå at det er vel verdt å holde fast ved noe som har betydning for hans ve og vel. – Galaterne 5:1.

Hvis datteren din sier: «Dette er kanskje din religion, men det betyr ikke at det er min.»

Ikke si: «Det er vår religion, du er vårt barn, og du har å tro på det vi sier at du skal tro.»

Du kan heller si: «Det var jo sterkt sagt. Men hvis du ikke vil tro på det jeg tror på, må du bytte det ut med noe annet. Så hva er det du tror på? Og hva slags moralnormer mener du det er riktig å leve etter?»

Hvorfor prøve å få henne til å åpne seg? Hvis du stiller henne spørsmål på denne måten, kan du hjelpe henne til å resonnere og tenke igjennom meningene sine. Kanskje hun blir overrasket over å oppdage at hun egentlig tror og mener det samme som deg, men at det i virkeligheten er noe helt annet som ligger og gnager.

Det kan for eksempel være at hun ikke vet hvordan hun skal forklare det hun tror på, for  andre. (Kolosserne 4:6; 1. Peter 3:15) Eller kanskje hun er interessert i en gutt som ikke har samme tro som henne. Finn ut hva som er den egentlige årsaken til problemet, og hjelp den unge til også å gjøre det. Jo mer hun bruker sin vurderingsevne, jo bedre forberedt vil hun være på voksenlivet.

2 VOKSEN VEILEDNING

I noen kulturer i dag ser man lite eller ingenting til de former for «storm og stress» som noen psykologer hevder at man må regne med i tenårene. Forskere har funnet ut at i disse samfunnene blir de unge involvert i de voksnes verden i tidlig alder. De arbeider sammen med voksne, omgås voksne og blir betrodd voksenansvar. Slike begreper som «ungdomskultur» og «ungdomskriminalitet» finnes ikke, ikke engang ordet «ungdomstid».

I mange land er situasjonen en helt annen. Ungdommer går på overfylte skoler der den eneste meningsfylte kontakten de har, er med andre ungdommer. Når de kommer hjem, er huset tomt. Begge foreldrene er på jobb. Slektningene bor langt unna. De som de lettest kan være sammen med, er deres jevnaldrende. * Ser du faren ved dette? Det handler ikke bare om å havne i dårlig selskap. Forskere har funnet at selv eksemplariske ungdommer lett kan komme til å oppføre seg på en uansvarlig måte hvis de blir isolert fra de voksnes verden.

Ett samfunn som ikke isolerte de unge fra de voksne, var samfunnet i det gamle Israel. * Bibelen forteller for eksempel om Ussia, som ble konge i Juda mens han fortsatt var i tenårene. Hva var det som hjalp Ussia til å bære dette tunge ansvaret? Tydeligvis var det, i hvert fall delvis, den påvirkningen han fikk fra en voksen som het Sakarja, «som lærte folket frykt for den sanne Gud». – 2. Krønikebok 26:5.

Har tenåringen din én eller flere voksne mentorer som har samme verdier som deg? Ikke vær sjalu på slike voksne venner og veiledere som tenåringen din har, og som gir god påvirkning. De kan hjelpe tenåringen din til å gjøre det som er rett. Et bibelsk ordspråk lyder: «Den som vandrer med de vise, blir vis.» – Ordspråkene 13:20.

3 ANSVARSFØLELSE

Noen land har lover som forbyr unge mennesker å ta lønnet arbeid i mer enn et visst antall timer i uken eller å utføre visse typer arbeid. Slike restriksjoner er innført for å beskytte barn mot skadelige arbeidsforhold – et biprodukt av den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet.

Samtidig som lover mot barnearbeid beskytter de unge mot farer og mishandling, hevder noen eksperter at disse restriksjonene også skjermer de unge mot ansvar. Boken Escaping the Endless Adolescence sier at dette har ført til at mange tenåringer har fått «en tverr kravmentalitet, en oppfatning om at de nærmest  fortjener å få ting servert rett i fanget uten å behøve å løfte en finger». Forfatterne av boken skriver at denne holdningen «ser ut til å være en naturlig reaksjon på det å leve i en verden som har vært mye mer innstilt på å underholde tenåringer enn å vente noe av dem».

I Bibelen fortelles det derimot om unge mennesker som påtok seg stort ansvar i tidlig alder. En av dem var Timoteus, som sannsynligvis bare var i tenårene da han traff apostelen Paulus – en mann som øvde sterk påvirkning på ham. Senere oppfordret Paulus Timoteus til å ’oppflamme lik en ild den Guds gave som var i ham’, det vil si legge hele sin sjel i det arbeidet han var blitt betrodd. (2. Timoteus 1:6) Mens Timoteus kanskje var i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene, drog han hjemmefra og reiste sammen med Paulus for å hjelpe til med å opprette menigheter og bygge opp brorskapet. Etter at Paulus hadde samarbeidet med Timoteus i cirka ti år, kunne han si til de kristne i Filippi om Timoteus: «Jeg har ingen som har et slikt sinnelag som han, ingen som så oppriktig vil ha omsorg for det som angår dere.» – Filipperne 2:20.

Ofte er tenåringer ivrige etter å påta seg ansvar, særlig når de merker at det innebærer meningsfylt arbeid som er til nytte og hjelp for andre. Dette er ikke bare trening som hjelper dem til å bli ansvarsbevisste voksne, men får også fram det beste i dem her og nå.

Tilpasning til et nytt «klima»

Som nevnt i begynnelsen av denne artikkelen merker du sannsynligvis at du befinner deg i et annet «klima» nå enn for bare noen få år siden, hvis du er forelder til en tenåring. Husk at du kan venne deg til det, akkurat som du gjorde i forbindelse med de tidligere utviklingsstadiene i barnets liv.

Se på den tiden da du har en tenåring i huset, som en mulighet til å (1) hjelpe ham eller henne til å utvikle god vurderingsevne, (2) sørge for voksen veiledning og (3) hjelpe ham eller henne til å utvikle ansvarsfølelse. Ved å gjøre dette forbereder du tenåringen din på livet som voksen.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 20]

«JEG KUNNE IKKE HATT BEDRE FORELDRE»

Foreldre som er Jehovas vitner, lærer barna sine, både ved det de sier, og ved sitt eget eksempel, å leve etter bibelske prinsipper. (Efeserne 6:4) Men de tvinger dem ikke til å gjøre det. De er klar over at når barna deres blir gamle nok, må den enkelte sønn eller datter selv bestemme seg for hvilke verdier han eller hun skal leve etter.

Aislyn, som er 18 år, har valgt å leve etter de verdiene hun er oppvokst med. Hun sier: «For meg er ikke religion noe som bare betyr noe én dag i uken. Religionen min er en livsstil. Den påvirker alt jeg gjør, og alle avgjørelsene jeg tar – fra hvilke venner jeg velger, til hvilke skolefag jeg tar, og hvilke bøker jeg leser.»

Aislyn er veldig takknemlig for den kristne oppdragelsen hun har fått. «Jeg kunne ikke hatt bedre foreldre», sier hun, «og jeg er veldig glad for at de har gitt meg et ønske om å bli og fortsette å være et av Jehovas vitner. Jeg kommer til å se på foreldrene mine som gode veiledere i livet så lenge jeg lever.»

[Bilde på side 17]

La tenåringen din få snakke

[Bilde på side 18]

En voksen mentor kan gi barnet ditt god påvirkning

[Bilde på side 19]

Meningsfylte arbeidsoppgaver hjelper unge til å bli ansvarsbevisste voksne