Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

De prøvde å holde Guds Ord unna massene

De prøvde å holde Guds Ord unna massene

De prøvde å holde Guds Ord unna massene

ETTER hvert ble det gjort forsøk på å oversette Bibelen til de språkene folk vanligvis snakket. Det var få som kunne lese Bibelen på hebraisk og gresk, de språkene den var skrevet på. De fleste av oss ville hatt problemer med å forstå Guds Ord hvis det bare hadde vært tilgjengelig på de gamle formene av disse språkene.

Nesten 300 år før Jesus levde på jorden, ble arbeidet med å oversette De hebraiske skrifter til gresk påbegynt. Denne greske oversettelsen er kjent som Septuaginta. Omkring 700 år senere utarbeidet Hieronymus den berømte oversettelsen Vulgata. Dette var en oversettelse av Bibelens hebraiske og greske skrifter til latin, som var fellesspråket i Romerriket på den tiden.

Senere var latin ikke lenger det vanlige språket. Det var bare de velutdannede som hadde kjennskap til latin, og den katolske kirke motsatte seg forsøk på å oversette Bibelen til andre språk. Religiøse ledere argumenterte med at bare hebraisk, gresk og latin var passende bibelspråk. *

Religiøs splittelse og oversetting av Bibelen

På 800-tallet evt. fremmet misjonærene Methodios og Kyrillos fra Tessalonika på vegne av Østkirken i Bysants bruken av slavisk som kirkespråk. Målet deres var å gjøre det mulig for de slaviske folkegruppene i Øst-Europa, som verken forstod gresk eller latin, å lære om Gud på sitt eget språk.

Men disse misjonærene møtte sterk motstand fra tyske prester, som prøvde å innføre latin som et forsvar mot den økende innflytelsen fra den bysantinske kristendom. Politikk var tydeligvis viktigere for dem enn folks religiøse opplæring. Det stadig mer spente forholdet mellom de vestlige og de østlige grenene av kristenheten, førte til splittelsen mellom den katolske kirke og den ortodokse kirke i 1054.

Motstand mot oversetting av Bibelen

Den katolske kirke kom etter hvert til å betrakte latin som et hellig språk. Dette framgår av det svaret pave Gregor VII gav på den forespørselen som Vratislav, hertug av Böhmen, kom med i 1079 om å få bruke slavisk i de lokale gudstjenestene. Paven skrev: «Vi kan ikke på noen måte etterkomme denne anmodningen.» Hvorfor ikke?

Gregor sa: «Det er tydelig for dem som tenker nøye over det, at det har behaget Gud å gjøre det som står visse steder i De hellige skrifter, dunkelt, for hvis det var helt åpenbart for alle, ville det kanskje bli forsimplet og behandlet med lite respekt eller kanskje bli så feilaktig forstått av mennesker med begrenset intellektuell kapasitet at de ble ført vill.»

Folk flest fikk svært begrenset tilgang til Bibelen, og slik skulle det være. Denne holdningen gav de geistlige makt over massene. De ville ikke at vanlige folk skulle bevege seg inn på områder som de så på som sitt domene.

I 1199 skrev pave Innocens III om «kjettere» som hadde oversatt Bibelen til fransk og våget å diskutere den seg imellom. Innocens anvendte Jesu ord på dem: «Gi ikke det som er hellig, til hunder, og kast heller ikke deres perler for svin.» (Matteus 7:6) Hvilken begrunnelse brukte han i denne saken? «At ikke noe enkelt og ulærd menneske skal driste seg til å være opptatt med Den hellige skrifts opphøydhet eller til å forkynne for andre.» De som trosset pavens befaling, ble ofte overlatt til inkvisitorer, som torturerte dem til å komme med en bekjennelse. De som nektet å avsverge sin tro, ble brent levende.

I løpet av den lange kampen som ble utkjempet i forbindelse med det å være i besittelse av Bibelen og å lese i den, ble pave Innocens’ brev ofte brukt til støtte for forbud mot bruk av Bibelen og mot det å oversette den til andre språk. Kort tid etter at paven hadde kommet med sitt påbud, begynte brenningen av bibler på folkets språk, foruten at de som eide slike bibler, ble brent. I de århundrene som fulgte, gjorde biskopene og herskerne i det katolske Europa alt de kunne for å sikre at det forbudet som pave Innocens III hadde innført, ble opprettholdt.

Det katolske hierarki visste selvfølgelig at mange av dets læresetninger ikke var basert på Bibelen, men på kirkens tradisjon. Dette er utvilsomt en av grunnene til at de geistlige ikke ville la de troende få tilgang til Bibelen. Hvis folk leste den, ville de bli oppmerksom på at kirkens lære og Bibelen ikke stemte overens.

Virkninger av reformasjonen

Det at protestantismen oppstod, forandret det religiøse landskapet i Europa. Martin Luthers forsøk på å reformere den katolske kirke og hans endelige brudd med den i 1521, var i alt vesentlig basert på hans forståelse av Bibelen. Så da bruddet var en realitet, gjorde Luther, som var en begavet oversetter, seg store anstrengelser for å gjøre Bibelen tilgjengelig for allmennheten.

Luthers oversettelse til tysk og det at den fikk så stor utbredelse, ble lagt merke til av den katolske kirke, som mente at Luthers bibel burde bli erstattet av en bibel som var godkjent av kirken. Snart fantes det to slike oversettelser på tysk. Men så, i 1546, mindre enn 25 år senere, la Trientkonsilet i realiteten all trykking av religiøs litteratur, deriblant bibeloversettelser, under den katolske kirkes kontroll.

Trientkonsilet vedtok «at Den hellige skrift fra nå av . . . skal trykkes på den mest mulig korrekte måte; og at det ikke skal være lovlig for noen å trykke, eller å få andre til å trykke, noen som helst bøker som dreier seg om hellige ting, uten å oppgi forfatterens navn; eller i framtiden å selge dem eller ganske enkelt å være i besittelse av dem uten at de først er blitt undersøkt og godkjent av den [lokale biskop]».

I 1559 offentliggjorde pave Paul IV den første fortegnelsen over bøker som den katolske kirke hadde nedlagt forbud mot. Den forbød det å være i besittelse av bibeloversettelser på engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, spansk og tysk, i tillegg til noen på latin. De som ville lese Bibelen, fikk beskjed om å innhente skriftlig tillatelse fra biskoper eller fra inkvisitorer – ikke noen ønskverdig situasjon for dem som ville unngå å bli mistenkt for kjetteri.

De som våget å være i besittelse av eller distribuere bibler på det språket som var vanlig der de bodde, måtte kjempe mot den katolske kirkes vrede. Mange ble arrestert, brent på bålet, stekt levende, idømt livsvarig fengsel eller sendt til galeiene. Konfiskerte bibler ble brent. Katolske prester fortsatte faktisk å konfiskere og brenne bibler et godt stykke inn på 1900-tallet.

Det er ikke dermed sagt at protestantismen har vært en sann venn og en forsvarer av Bibelen. På 1700- og 1800-tallet gjorde noen protestantiske teologer seg til talsmenn for en bestemt måte å studere Bibelen på, etter hvert kjent som historisk-kritisk bibelforskning. Med tiden var det mange som lot sine trosoppfatninger bli preget av darwinistiske teorier om at livet ikke ble skapt, men på en eller annen måte oppstod tilfeldig og utviklet seg uten en Skaper.

Teologer, og også mange religiøse ledere, holdt fram at Bibelen stort sett bygger på sagn og myter. Som følge av det er det ikke uvanlig at man i dag hører protestantiske prester, og også mange av sognebarna deres, ta avstand fra Bibelen med den begrunnelse at den er historisk unøyaktig.

Du har kanskje merket deg kritiske holdninger til Bibelens autentisitet, og du er kanskje overrasket over de forsøkene som er blitt gjort på å ødelegge den i de århundrene som har gått. Men angrepene har slått feil. Bibelen har overlevd dem alle!

Hvorfor den har overlevd

Mange har riktignok hatt stor kjærlighet til Bibelen og vært villige til å ofre livet for å forsvare den. Men det at den har overlevd, skyldes en kraft som er mektigere enn menneskers kjærlighet. Den enkle grunnen til at Bibelen har overlevd, er at alle som medvirket til å frambringe de skriftene som utgjør Bibelen, skrev under inspirasjon fra Gud. – Jesaja 40:8; 1. Peter 1:25.

Det at vi leser Bibelen og følger det den lærer, vil hjelpe oss til å få et bedre liv, en bedre helse og et bedre familieliv. Gud vil at Bibelen skal overleve og bli oversatt til så mange språk som mulig, slik at alle kan få anledning til å lære å elske ham, tjene ham og til slutt kunne glede seg over hans evige velsignelser. Det å få del i slike velsignelser er uten tvil noe alle ønsker!

Jesus sa i bønn til sin himmelske Far: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17:17) Bibelen – hvor vi finner de skriftene Jesus leste og underviste fra – er det redskap Gud bruker for å gi svar på de spørsmålene som oppriktige mennesker stiller.

Vi vil på det varmeste oppfordre deg til å lære mer om Guds budskap til menneskene, som finnes i Bibelen. Jehovas vitner, som utgir dette bladet, vil mer enn gjerne hjelpe deg. *

[Fotnoter]

^ avsn. 4 Det ser ut til at denne ideen kommer fra skriftene til den spanske biskopen Isidor fra Sevilla (560–636 evt.), som kom med denne påstanden: «Det er tre språk som er hellige – hebraisk, gresk og latin, og de blir verden over betraktet som suverene. For det var på disse tre språkene Pilatus skrev den anklagen mot Herren som ble satt opp over korset.» Det var som kjent de hedenske romerne som bestemte at det skulle settes opp en anklage på disse tre språkene. Denne avgjørelsen kom ikke fra Gud.

^ avsn. 28 Du kan kontakte dem, uten at det innebærer noen forpliktelser, ved å skrive til Vakttårnet, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, eller ved å besøke nettstedet www.watchtower.org.

[Uthevet tekst på side 6]

Folk flest fikk svært begrenset tilgang til Bibelen, noe som gav de geistlige makt over massene

[Uthevet tekst på side 8]

Når de som våget å være i besittelse av eller distribuere bibler, ble tatt, ble de brent på bålet eller idømt livsvarig fengsel

[Ramme på side 9]

BIBELENS SVAR

Skaperen ønsker at vi skal kjenne svarene på disse fundamentale spørsmålene:

● Hvorfor er vi her?

● Hvorfor er det så mye lidelse?

● Hvor er de døde?

● Hvordan skal det gå med menneskene?

Bibelen svarer på disse spørsmålene og kommer også med praktiske råd for hvordan vi kan finne sann lykke.

[Oversikt/bilder på sidene 6 og 7]

ANGREP PÅ BIBELEN – TIDSLINJE

cirka 636 evt.

Isidor fra Sevilla hevder at hebraisk, gresk og latin er «hellige» språk, og at de derfor er de eneste passende bibelspråkene

1079

Pave Gregor VII avslår bestemt Vratislavs forespørsel om å bruke slavisk i kirken og sier at Bibelen bør være utilgjengelig for folk med «begrenset intellektuell kapasitet»

1199

Pave Innocens III betrakter dem som drister seg til å oversette og diskutere Bibelen, som kjettere. De som trosser pavens befaling, blir ofte torturert og drept

1546

Trientkonsilet påbyr at all trykking av bibeloversettelser først må godkjennes av den katolske kirke

1559

Pave Paul IV forbyr det å være i besittelse av bibler på folkespråket. Slike oversettelser blir konfiskert og brent, og de som eier dem, blir ofte brent sammen med dem

[Rettigheter]

Pave Gregor VII: © Scala/White Images/Art Resource, NY; pave Innocens III: © Scala/Art Resource, NY; Trientkonsilet: © Scala/White Images/Art Resource, NY; pave Paul IV: © The Print Collector, Great Britain/HIP/Art Resource, NY

[Bilderettigheter på side 8]

Fra Foxes Book of Martyrs