Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Juletreet – dets førkristne opprinnelse

Juletreet – dets førkristne opprinnelse

Juletreet – dets førkristne opprinnelse

I MANGE deler av verden er juletreet et velkjent symbol i forbindelse med julefeiring og julehandel. Bruken av eviggrønne trær som religiøst symbol strekker seg langt tilbake i menneskenes historie.

Dette framgår tydelig av funn som er gjort i Bohuslän, på den svenske vestkysten, og i nabofylket Østfold, i Norge. I disse områdene er det blitt oppdaget over 75 000 enkeltstående helleristninger på omkring 5000 forskjellige funnsteder, og noen av disse er framstillinger av eviggrønne trær. Arkeologer sier at mange av disse helleristningene ble laget i perioden mellom 1800 og 500 fvt. *

Disse bemerkelsesverdige helleristningene forteller noe om trosoppfatningene til mennesker som levde lenge før Jesu fødsel. Noen forskere mener at man i visse områder av dagens Sverige og Norge i tidligere tider brukte eviggrønne trær, for eksempel grantrær, som hellige symboler.

Hvorfor laget folk i disse kystområdene så langt nord i verden helleristninger av grantrær? Noen forskere mener at en av grunnene var at slike trær tydeligvis var en sjeldenhet der i førkristen tid, da disse helleristningene ble laget. Et tre som alltid er grønt, eller «levende», mens andre trær tilsynelatende dør når kulden kommer, kan forståelig nok ha virket som litt av et mysterium.

Trær har vært et symbol på liv, overlevelse og udødelighet i mange kulturer verden over. Dette kan også bidra til å forklare hvorfor det i Bohuslän og i Østfold ble laget helleristninger med bilder av trær som helt tydelig ligner på eviggrønne grantrær, mange hundre år før dette treet ble et vanlig syn der.

Boken Helleristninger i grensebygd, som er utgitt i samarbeid med Riksantikvarieämbetet i Sverige, sier: «Bildene av trær på helleristningene viser at vår del av verden alt i bronsealderen inngikk i en større religiøs og kulturell sammenheng som omfattet hele Europa og store deler av Asia. Religionen og kosmologien var tilpasset mennesker som levde av jordbruk og husdyrhold. De dyrket stort sett de samme gudene, selv om navnene varierte.»

Hällristningsresan, en brosjyre som er utgitt av Bohusläns museum, sier: «Det var ikke hverdagen helleristerne ville skildre. Vi tror at bildene deres er et uttrykk for bønner og besvergelser til guder.» Brosjyren sier dessuten: «Deres tankeverden dreide seg om livets evige kretsløp, om fruktbarhet, død og fornyelse.»

Det svenske oppslagsverket Nationalencyklopedin sier om en unik samling av symbolkunst som ble laget lenge før skrivekunsten ble introdusert i Nord-Europa: «Den påfallende tilstedeværelsen av seksuelt ladede framstillinger viser hvor stor betydning fruktbarhetskultusen hadde for folks religion i den nordiske bronsealder.»

Skikker med tilknytning til eviggrønne trær spredte seg tydeligvis og ble mange steder en del av livet. Encyclopædia Britannica sier i forbindelse med juletreet: «Å tilbe trær var vanlig blant de hedenske europeerne, som fortsatte med dette etter at de var blitt omvendt til kristendommen.» Det gav seg utslag i forskjellige ritualer og skikker, deriblant «skikken med å sette et juletre ved inngangen til huset eller innendørs under denne høytiden midtvinters».

Noe som i høy grad bidrog til det eviggrønne treets popularitet i moderne tid, var det at den britiske kongefamilien i 1841 brukte et pyntet grantre i sin julefeiring. I dag er juletreet kjent over hele verden, og det ser ikke ut til å være noen ende på etterspørselen etter både ekte og kunstige juletrær – salget er oppe i utallige millioner. Samtidig utgjør de skandinaviske helleristningene et taust vitnesbyrd om at juletreet ikke er av kristen opprinnelse.

[Fotnote]

^ avsn. 3 Noen av funnstedene i Bohuslän er med på UNESCOs verdensarvliste.

[Uthevet tekst på side 12]

Helleristninger vitner om hedensk tilbedelse av eviggrønne trær lenge før Kristi tid

[Bilder på side 13]

Helleristninger med framstillinger av trær i (1) Torsbo, (2) Backa og (3) Lökeberg i Sverige

[Rettigheter]

Courtesy Stiftelsen för dokumentation av Bohusläns hällristningar