Internett-svindel – kan det ramme deg?

William, en pensjonert lærer i Florida i USA, fikk en e-post som han trodde kom fra Internett-leverandøren. I e-posten stod det at betalingsinformasjonen hans var gått tapt. William fylte ut det vedlagte skjemaet og sendte det tilbake. Uten at han var klar over det, ble alle personopplysningene hans sendt til Shiva, en bedrager i Queens i New York. Neste dag brukte Shiva kredittkortnummeret til William for å kjøpe en printer på nettet, slik at han kunne lage falske dokumenter. Den e-posten William fikk, var 1 av 100 000 som Shiva hadde sendt ut. Etterforskerne sier at det var omkring 100 personer som svarte på e-posten og ble lurt.

En kvinne på 56 år i Queensland i Australia innledet en romanse på nettet med en mann hun trodde var en ingeniør fra Storbritannia. Hun hadde utbetalt 47 000 dollar til ham før det ble oppdaget at han var en 27 år gammel svindler i Nigeria. *

INTERNETT-SVINDEL er dessverre ikke uvanlig. Bladet Consumer Reports sa i artikkelen «State of the Net 2010»: «Farene på Internett fortsetter å holde seg på et urovekkende høyt nivå, noe som er årsak til at forbrukerne blir påført skader for milliarder. Antall virusangrep har økt betraktelig siden i fjor, og dette berører 40 prosent av de husstandene i USA som bruker Internett. Noen husstander meldte om mange slike problemer.» Før du tenker over hvordan du kan beskytte deg selv mot slike angrep, vil det være bra å se på noen av de mange måtene kriminelle går fram på.

Hvordan gjør de det?

Svindlere på Internett kontakter ofte andre via e-post. Den typen e-post som William fikk, kalles phishing-e-post.  I likhet med agn som får fisk til å bite på kroken, lokker slike e-poster mottakeren til å oppgi passord, kredittkortnummer eller informasjon om bankkontoen på en nettside som ser ut som den originale, men som er en etterligning. Svindlere kan få tak i e-postadressen din ved å bruke et dataprogram som kan samle inn slike adresser.

Noen slike phishing-e-poster kan oppnå det som er hensikten med dem, selv om du ikke skriver inn noe informasjon. Bare det at du åpner en e-post, kan resultere i at spionprogramvare blir installert. Slike programmer kan registrere aktiviteten på datamaskinen din. Noen av dem logger tastetrykkene på datamaskinen for å stjele passord og personlige opplysninger. Andre omdirigerer deg til et bedragersk nettsted. Er det noe du kan gjøre for å beskytte deg?

Hva du kan gjøre

Vær på vakt mot e-poster som inneholder mistenkelige lenker. Noen ganger kan en trojansk hest, eller en trojaner, gi svindlere hemmelig tilgang til datamaskinen din, slik at de kan få tak i privat informasjon. Nettsteder som tilbyr programvare fra en ukjent kilde, pornografiske nettsteder, forumer og sosiale nettsteder er også steder svindlere oppsøker for å få tak i verdifulle opplysninger og for å plante spionprogrammer som skal stjele informasjon. Svar heller aldri på e-poster som lover deg noe som høres for godt ut til å være sant.

Når du er på nettet, har du kanskje fått en beskjed som forteller deg at datamaskinen din er i fare, og at du må klikke et bestemt sted for å beskytte den. Eller du har kanskje fått beskjed om at du kan få gratis skjermsparere hvis du klikker et bestemt sted. Hvis du gjør det, kan det føre til at spionprogrammer blir aktivert.

Hvis du leter etter jobb på Internett, så vær på vakt. Svindlere benytter seg av falske nettsteder for å innkassere «registreringsavgifter» og også for å få tak i personlige økonomiske opplysninger.

Tyver er nå så smarte at de klarer å få tilgang til databasene til firmaer eller finansinstitusjoner for å stjele opplysninger, selv om de befinner seg langt unna. I januar 2007 hacket kriminelle seg inn på datasystemet til en varehuskjede i USA og fikk tilgang til informasjon om millioner av kunder, deriblant kredittkortopplysninger. I Nigeria kom kriminelle seg inn på databasene til flere banker og stjal 1,5 millioner PIN-koder, slik at de kunne ta ut penger fra minibanker. Det finnes nå et blomstrende svart marked på nettet hvor uærlige ansatte og hackere selger stjålne kredittkortopplysninger og til og med folks identitet.

[Fotnote]

[Ramme på side 11]

Phishing-e-post: E-post som lokker mottakeren til å oppgi passord, kredittkortnummer eller informasjon om bankkontoen på en nettside som ser ut som den originale, men som er en etterligning

Spionprogramvare: Et program som registrerer aktiviteten på datamaskinen din

Trojansk hest: Et program som er laget for å bryte sikkerheten i et datasystem mens det tilsynelatende utfører en eller annen ufarlig funksjon

 [Ramme/bilder på sidene 12 og 13]

Ikke bli et offer

FOR Å UNNGÅ Å BLI ET OFFER FOR SVINDEL SÅ GJØR DETTE:

1 Pass på at brannmuren på datamaskinen alltid er slått på, og at operativsystemet, applikasjoner og antivirusprogrammer blir oppdatert regelmessig.

2 Ta med jevne mellomrom sikkerhetskopier av filene dine, og oppbevar kopiene trygt.

3 Bruk sunn fornuft. Ikke vær for rask til å stole på informasjon på nettet. I Ordspråkene 14:15 står det: «Den uerfarne tror hvert ord, men den kloke gir akt på sine skritt.»

4 Ikke vær grådig. (Lukas 12:15) Vær på vakt mot «gratistilbud» eller nettsider som selger produkter ekstremt billig. Det kan være phishing-agn.

5 Vær på vakt mot uønsket e-post eller direktemeldinger, spesielt hvis de inneholder lenker eller ber om personlige opplysninger, for eksempel bekreftelse av passord. – Ordspråkene 11:15.

6 Velg passord som det er vanskelig for andre å gjette. Skift Internett-passordene med jevne mellomrom, og unngå å bruke det samme passordet til forskjellige kontoer.

 7 Oppgi bare kredittkortinformasjon eller bankinformasjon på anerkjente og sikre nettsteder.

8 Pass på at du skriver nettadresser riktig, spesielt til finansinstitusjoner. En eneste stavefeil kan omdirigere deg til et bedragersk nettsted.

9 Bruk en nettside med kryptert forbindelse når du skal overføre sensitive opplysninger, for eksempel kredittkortopplysninger, og logg ut når du er ferdig.

10 Sjekk transaksjonene på kredittkortet og kontoutskriften nøye og ofte. Hvis du oppdager en ukjent transaksjon, må du straks kontakte kortselskapet eller banken.

11 Vær forsiktig når du bruker et trådløst nettverk (Wi-Fi) som ikke er sikret, for tyver kan stjele informasjon og omdirigere deg til bedragerske nettsteder.

12 Svar nei når maskinen spør om den skal huske dette passordet. Trojanske programmer kan samle inn passord som er lagret.