En unik papirby

EN BY bygd av papir, sier du? Vel, ingen ordentlig by, men en modell. Byen er Praha, hovedstaden i Tsjekkia, og modellen blir oppbevart i Prahas bymuseum. Det var Antonín Langweil som laget modellen, og han arbeidet med den i elleve år, fra 1826 til 1837, det samme året som han døde. Hva var det som fikk Langweil til å gå i gang med et slikt vanskelig prosjekt?

Langweil ble født i 1791 i byen Postoloprty i det som i dag er Tsjekkia. Etter at han hadde studert litografi ved kunstakademiet i Wien, åpnet han Prahas første litografiske verksted. Men som forretningsmann gjorde han det dårlig, og verkstedet gikk konkurs. I 1826 så han en gipsmodell av byen Paris på en utstilling i Praha. Langweil ble inspirert av det han hadde sett, og bestemte seg for å lage en modell av Praha i papir og litt tre.

Først brukte imidlertid Langweil flere år på å lage en mengde nøyaktige notater om Praha. Han trålte hver gate mens han laget skisser og merket seg den nøyaktige plasseringen av bygninger, benker, skur, statuer og trær. Han merket seg til og med tønner han så på bakken, vindusruter som var knust, en stige som stod mot en vegg, og stabler med ved! Så begynte han å bygge modellen, og han laget den i målestokk  1:480. For å spe på den lave inntekten sin bygde han også modeller av husene til rikfolk.

I 1837 fikk Langweil tuberkulose og døde i juni samme år. Han etterlot seg kone og fem døtre. Tre år senere ble modellen hans plassert i det patriotiske museet, nå Nasjonalmuseet. Hvordan gikk det til? I 1840 tilbød Langweils enke seg å selge modellen til keiser Ferdinand I, som kjøpte den og deretter sjenerøst gav den til dette museet. Modellen kom i ni store kasser. En talsmann for Prahas bymuseum, hvor modellen nå finnes, uttalte senere: «På 1800-tallet ble Langweils modell bare utstilt en sjelden gang. Den var en av utstillingsgjenstandene på jubileumsutstillingen i Praha i 1891. Som en markering av denne begivenheten ble det utført kostbare reparasjoner på den . . . Fra 1905 ble modellen en del av den permanente utstillingen i Nasjonalmuseets Lapidarium.»

Som en magnet på historikere

Langweils papirmodell er utrolig populær. Den måler 5,76 × 3,24 meter og er plassert i en glassmonter hvor det er hengt opp mange små lamper. «Byen» ser så virkelig ut at du nesten må minne deg selv om at det er en modell du har foran deg! Ja, Langweil bygde hver av de over 2000 miniatyrbygningene med pinlig nøyaktighet.

Hver eneste bygning fikk for eksempel et nummer. Og han laget til og med gatelykter, avløpsrenner og brolagte gater. Han kopierte også kirker, ja til og med glassmaleriene i vinduene og manglende eller knuste vindusruter. Der hvor murpussen var blitt borte på husene, viser modellen dette. Han hadde også med elven Vltava (Moldau), som slynger seg gjennom Praha.

I dag er Langweils papirmodell ikke bare en interessant museumsgjenstand, men den virker også som en magnet på kunstelskere og historikere som er interessert i å se hvordan Praha har forandret seg. Byen ser selvfølgelig ganske annerledes ut nå på grunn av ombygging eller renovering. Dette gjelder særlig jødekvarteret og den delen av Praha som omtales som gamlebyen. Takket være moderne teknologi er Langweils modell nå blitt digitalisert, slik at besøkende kan se Praha anno 1837 i form av en interaktiv 3D-modell.

I april 1837 spurte en svært syk Langweil om modellen hans kunne bli plassert i det som da ble kalt det patriotiske museet, men det var det ingen interesse for. For en skuffelse det må ha vært for ham! Men tenk om han hadde kunnet besøke bymuseet i dag og «rusle» rundt i sitt gamle Praha på en dataskjerm. Da ville han helt sikkert ha følt at hans møysommelige arbeid ikke hadde vært forgjeves.

[Bilde på side 10]

Antonín Langweil

[Bilde på side 10]

Langweils papirmodell av byen Praha

[Bilde på sidene 10 og 11]

Nærbilde av Langweils papirmodell

[Bilderettigheter på side 10]

Side 10, Langweil: S laskavým svolením Národního muzea v Praze; sidene 10 og 11, bilder av modellen: S laskavým svolením Muzea hlavního mesta Prahy