Slaget ved Ayn Jalut – et vendepunkt i verdenshistorien

HORDER av krigere kom ridende i rasende fart fra de mongolske steppene og la hver eneste by som nektet å overgi seg, i ruiner. I februar 1258 rettet de et voldsomt angrep mot Bagdad og laget en bresje i muren som de trengte inn i byen gjennom. I en uke plyndret de byen og hogg ned for fote. Hele den islamske verden skalv av frykt for mongolene. *

Mongolene drog videre vestover, og i januar 1260 led Aleppo i Syria samme skjebne som Bagdad. I mars åpnet Damaskus sine porter for mongolene og overgav seg. Kort tid etter inntok mongolene de palestinske byene Nabulus (i nærheten av det gamle Sikem) og Gaza.

Hulagu (Hülegü), den mongolske hærføreren, forlangte at sultan al-Muzaffar Sayf al-Din Kutuz, Egypts muslimske hersker, også skulle overgi seg. Hulagu truet med at det ville få skjebnesvangre følger for Egypt hvis han ikke gjorde det. Med et forholdstall på 15 til 1 var Hulagus styrker den egyptiske hæren på 20 000 soldater langt overlegen. «Den muslimske verden stod i fare for å bli utryddet», sier professor Nazeer Ahmed, en historiker med islam som spesialfelt. Hva skulle sultan Kutuz gjøre?

Kutuz og mamelukkene

Kutuz var mamelukk, en slave av tyrkisk herkomst. Mamelukkene hadde tjent som soldatslaver for de ayyubidiske sultanene i Kairo  i Egypt. Men i 1250 styrtet disse slavene sine herrer og ble Egypts herskere. Kutuz, som selv var en tidligere soldatslave, tok etter hvert makten og ble sultan i 1259. Han var en dyktig kriger, som ikke var villig til å gi seg uten kamp. Det så imidlertid ikke ut til at han hadde store sjanser til å slå mongolene. Men så begynte det å inntreffe en rekke hendelser som skulle komme til å skape historie.

Det kom Hulagu for øre at Möngke, mongolenes storkhan i det fjerne Mongolia, var død. Hulagu forutså at det kunne oppstå en maktkamp i hjemlandet, og drog hjemover med størsteparten av hæren. Han lot mellom 10 000 og 20 000 soldater bli igjen, for han mente at det var mange nok til å fullføre erobringen av Egypt. Kutuz skjønte nå at situasjonen hadde endret seg til hans fordel. Han kom til at hvis han skulle slå inntrengerne, måtte han gå til handling nå.

Men mellom Egypt og mongolene fantes det en annen fiende av muslimene, nemlig korsfarerne, som hadde kommet til Palestina for å sikre kristen kontroll over «Det hellige land». Kutuz bad dem om fritt leide og rett til å kjøpe forsyninger som kunne hjelpe hans menn til å ta opp kampen mot mongolene i Palestina. Korsfarerne gikk med på det. Kutuz var tross alt deres eneste håp om å bli kvitt mongolene, som var et like stort problem for dem som for muslimene.

Alt lå nå til rette for et avgjørende sammenstøt mellom mamelukkene og mongolene.

Ayn Jalut

Mamelukkenes og mongolenes hærstyrker støtte sammen i september 1260 ved Ayn Jalut på Esdrelon-sletten. Man mener at Ayn Jalut lå i nærheten av oldtidsbyen Megiddo. *

 Historikeren Rashid al-Din sier at mamelukkene utsatte mongolene for et bakholdsangrep ved Megiddo. Kutuz fikk de fleste av rytterne sine til å skjule seg oppe i åsene rundt sletten og beordret en liten styrke til å rykke fram for å framprovosere et angrep fra mongolene. Disse trodde at det var hele mamelukkenes hær de hadde foran seg, og gikk til angrep. Da slo Kutuz til. Han gav de styrkene som lå i bakhold, befaling om å storme fram fra skjulestedene sine og rette et flankeangrep mot mongolene. Den invaderende fienden ble slått.

Dette var mongolenes første nederlag siden de forlot Mongolia og drog vestover 43 år tidligere. Selv om det var forholdsvis få soldater som deltok i slaget ved Ayn Jalut, blir det regnet som et av de viktigste slagene i historien. Det førte til at muslimene ikke ble utryddet, rev ned den forestilling at mongolene var uovervinnelige, og gjorde det mulig for mamelukkenes hær å gjenerobre områder som de hadde tapt.

Arven etter Ayn Jalut

Mongolene vendte tilbake til Syria og Palestina en rekke ganger, men de kunne aldri mer true Egypt. Hulagus etterkommere bosatte seg i Persia, konverterte til islam og ble med tiden forkjempere for islamsk kultur. Deres områder ble kjent som det persiske ilkhanat, et ord som betyr «underordnet khanat (fyrstedømme)».

Kutuz fikk ikke glede av denne seieren så lenge. Kort tid etter ble han drept av sine rivaler. En av dem var Baibars I, den første sultanen i det gjenforente Egypt og Syria. Mange regnet ham som den egentlige grunnleggeren av mamelukkenes styre. Den nye staten – som var velfungerende og velstående – bestod i to og et halvt århundre, fram til 1517.

I løpet av denne perioden drev mamelukkene korsfarerne ut av Det hellige land, fremmet handel og industri, støttet kunst og kultur og bygde sykehus, moskeer og skoler. Under deres styre ble Egypt det ubestridte sentrum i den muslimske verden.

Slaget ved Ayn Jalut fikk betydning for områder langt utenfor Midtøsten. Det la også grunnlaget for den vestlige sivilisasjon. «Hvis det hadde lyktes mongolene å erobre Egypt, kunne de ha fortsatt tvers over Nord-Afrika til Gibraltarstredet etter at Hulagu hadde vendt tilbake», sies det i bladet Saudi Aramco World. Ettersom mongolene i mellomtiden også hadde kommet så langt som til Polen, kunne de ha trengt Europa opp i et hjørne.

Det samme bladet tilføyer: «Kunne renessansen ha funnet sted under slike forhold? . . . Dagens verden ville ha vært en helt annen.»

[Fotnoter]

[Kart på side 12]

(Se publikasjonen)

Damaskus

SYRIA

Tabor-fjellet

Esdrelon-sletten

Ayn Jalut (ved Megiddo)

Nabulus (Sikem)

Jerusalem

Gaza

EGYPT

[Bilde på side 12]

Her lå oldtidsbyen Megiddo

[Bilde på side 13]

Mamelukkenes og mongolenes hærstyrker møttes i september 1260 ved Ayn Jalut, på Esdrelon-sletten

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 14]

Ruinene av oldtidsbyen Sikem med en del av nåtidsbyen Nabulus i bakgrunnen