KANSKJE du har opplevd noe lignende. Enten det gjaldt innetider, musikk, venner eller klær, bestemte foreldrene dine hvordan det skulle være, og de ville ikke fire en tomme. For eksempel:

«Etter at stefaren min giftet seg med mor, slo han hardt ned på all den musikken jeg likte å høre på. Det endte med at jeg måtte kaste alle cd-ene mine!» – Brandon. *

«Moren min kritiserer meg for at jeg ikke har noen venner. Men hvis det er noen jeg har lyst til å henge sammen med, sier hun at jeg ikke  får lov, fordi hun ikke kjenner dem. Jeg blir så frustrert!» – Carol.

«Faren min og stemoren min lar meg ikke få gå med T-skjorte hvis den ikke er to nummer for stor. Og far mener at shortsen er for kort hvis den ikke går nedenfor knærne!» – Serena.

Hva kan du gjøre hvis du og foreldrene dine ikke har samme syn på tingene? Kan du snakke med dem om det? «Som regel vil ikke foreldrene mine høre», sier Joanne, 17 år. Amy, som er 15 år, sier: «Når jeg føler at foreldrene mine ikke skjønner noen ting, holder jeg bare munn.»

Men ikke gi opp så lett! Foreldrene dine er kanskje mer villig til å høre enn du tror.

Tenk over dette: Gud hører etter når mennesker prøver å fortelle ham hvordan de føler det. Han hørte for eksempel på Moses da han bad for de egenrådige israelittene. – 2. Mosebok 32:7–14; 5. Mosebok 9:14, 19.

Det kan være at du føler at det er lettere å bli forstått av Gud enn av foreldrene dine. Det er riktignok stor forskjell mellom det at Moses snakket med Gud om hele nasjonen Israels situasjon, og det at du snakker med foreldrene dine om å få lov til å være ute litt lenger. Men det er likevel noe som er likt:

Hvis du har gode argumenter, kan noen som har myndighet – i dette tilfellet foreldrene dine – være villig til å høre hva du har å si.

Hemmeligheten ligger i hvordan du legger saken fram! Disse skrittene vil hjelpe deg til å gjøre det på en måte som gir bedre resultater:

1. Sett ord på problemet. Beskriv problemet som du og foreldrene dine ikke blir enige om, nedenfor.

2. Sett ord på hvordan du føler det. Beskriv nedenfor hvordan foreldrene dine får deg til å føle det – såret,  trist eller flau, at de ikke stoler på deg, eller noe annet. (For eksempel: I den situasjonen som ble beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen, antyder Jim at foreldrenes strenge regler om innetider gjør at han blir flau når han er sammen med vennene sine.)

3. Tenk som en forelder. Forestill deg at du har en tenåring som har det samme problemet som det du beskrev under skritt nr. 1. Hva ville du som forelder være mest opptatt av, og hvorfor? (For eksempel: I situasjonen ovenfor er Jims foreldre kanskje redd for at noe skal hende ham.)

4. Tenk igjennom saken en gang til. Svar på disse spørsmålene:

   Kan du se noen fordeler ved den måten foreldrene dine ser saken på?

   Hva kan du gjøre for at de ikke skal være så bekymret?

5. Snakk med foreldrene dine om saken og prøv i fellesskap å komme fram til gode løsninger. Ved å ta de skrittene som er nevnt ovenfor – og følge forslagene i rammen «Kommunikasjonstips» – klarer du kanskje å kommunisere med foreldrene dine på en mer moden måte. En jente som heter Kellie, forteller at hun har et slikt forhold til foreldrene sine. «Man kommer ingen vei med å krangle, og dessuten vil man garantert tape», sier hun. «Min hemmelighet er at jeg snakker ut med foreldrene mine. Vi møtes som regel på halvveien, slik at alle tre blir fornøyd.»