En havets delikatesse

På en restaurant i New York sitter det noen sultne stamgjester. Ved hjelp av et spesielt metallbestikk bryter de behendig opp brystskjoldet på de svære skapningene på tallerkenen og ignorerer de utstående øynene som ser ut som om de stirrer opp på dem. Så forsyner de seg av det lekre, søtaktige kjøttet. Hva er det de spiser? Et krepsdyr som er best kjent som amerikansk hummer.

 PÅ 1700-tallet var det store mengder hummer langs nordøstkysten av Amerika, nesten som insektsvermer. Disse krepsdyrene ble fanget og spredt utover markene som gjødsel. Fiskere brukte dem som agn. De innsatte i fengslene fikk dem til mat. På den tiden var hummer så vanlig at en gruppe opprørte kontraktarbeidere i det området fikk avsagt dom for at de ikke skulle få hummer mer enn tre ganger i uken!

For folk som bodde langt fra havet, var hummer derimot en sjeldenhet. Hvorfor? Jo, fordi hummer lett blir bedervet og ikke kan konserveres ved salting eller tørking. Men på midten av 1800-tallet begynte man å hermetisere hummer, og på den måten ble det mulig for flere å nyte denne utsøkte delikatessen. Da jernbanen kom, kunne man dessuten frakte levende hummer til alle deler av USA. Resultatet ble at etterspørselen etter hummer skjøt i været. Men siden det var dyrt å transportere fersk hummer, var hummer på tallerkenen likevel en luksus som var forbeholdt de rike.

I dag fanger fiskere forskjellige slags hummer langs kysten mange steder i verden. Amerikansk hummer lever i Atlanterhavet fra Newfoundland til Nord-Carolina. En betydelig andel av den hummeren som blir omsatt på det internasjonale markedet, kommer fra delstaten Maine, i det nordøstlige USA. Både kokt og levende hummer blir eksportert derfra til hele verden. Det hender at leverandører transporterer over 36 tonn hummer i ett fly.

Store selskaper masseproduserer og eksporterer ofte matvareprodukter til hele verden med god avkastning. Men det gjelder ikke hummer. Hummerfiskerne er stort sett enkeltpersoner som er selvstendig næringsdrivende. De har ikke store oppdrettsanlegg for oppdrett av hummer, men drar til hummerens naturlige habitat – i dette tilfellet Atlanterhavet.

Hvordan man fanger hummer

Hvordan får hummerfiskerne tak i sitt bytte? For å finne ut av det har Våkn opp! snakket med Jack, en hummerfisker i fjerde generasjon i Bar Harbor i Maine. Jack begynte å fiske da han var 17, og han fisker i den samme bukta som oldefaren hans gjorde. Jacks kone, Annette, driver også i bransjen. «Jeg giftet meg inn i hummerfisket», sier hun.  «Jeg var lærling på Jacks båt i to år, og senere kjøpte jeg min egen båt.»

Hvordan fanger Jack og Annette hummerne? «Vi bruker en hummerteine, et rektangulært metallbur med en liten åpning», forklarer Annette, «og inni det legger vi et garn som er fylt med agn, som regel sild.» Fiskerne fester hver teine til en bøye. «Den enkelte fisker maler bøyene sine i en bestemt farge, slik at det er lett å kjenne dem igjen», sier Annette.

Så snart teinen er kastet over bord, synker den til bunns, og den fargekodede bøyen flyter på vannflaten over den, slik at fiskerne kjapt kan lokalisere teinene. «Vi lar teinene ligge i sjøen noen dager», sier Annette, «og så drar vi tilbake og trekker dem opp. Når det er en hummer i en teine, tar vi hummeren ut og måler den.» Hederlige fiskere, som Jack og Annette, kaster de små hummerne ut igjen. Noen hunner blir også satt fri for at de skal kunne produsere flere hummere.

Så drar fiskerne til nærmeste havn for å selge levende hummer. Det finnes ingen undertegnede kontrakter, bortsett fra blant noen grupper som driver hummerfiske sammen. Lokale fiskere selger til lokale forhandlere. Som nevnt tidligere drives det stort sett ikke oppdrett av hummer. «Noen hummerfiskere har fått tillatelse til å fange hunner med rogn», forteller Jack. «De klekker ut eggene og fører tilsyn med yngelens vekst en kort tid før de setter den ut i sjøen. Denne metoden fører til at flere hummere overlever.»

Hummerfiske er kanskje ikke den enkleste måten å livnære seg på, og heller ikke den beste måten å bli rik på. Men hvis du spør disse fiskerne, vil de trekke fram flere fordeler – den friheten det gir å ha sin egen lille bedrift, å holde liv i et samfunn og en familietradisjon og å erfare den glede det gir å leve og arbeide langs kysten. Det aller beste er at det gir disse fiskerne dyp tilfredshet å vite at deres verdifulle fangst vil glede sultne middagsgjester over hele verden.

[Ramme/bilde på side 12]

FARER FORBUNDET MED HUMMERFISKE

Hummerfiske kan kanskje virke som et trygt yrke. Men det er det ikke. Det amerikanske arbeidstilsynet opplyser for eksempel: «Fra 1993 til 1997 var den yrkesrelaterte dødeligheten blant hummerfiskere i Maine 14 pr. 100 000 hummerfiskere med lisens, over 2,5 ganger så høy som landsgjennomsnittet (4,8 pr. 100 000 arbeidere) for alle næringsveier.»

Ifølge det samme arbeidstilsynet har en undersøkelse foretatt av den amerikanske kystvakten vist at «hummerfiskere ofte setter seg fast i en løs line på dekk, blir dratt over bord av teinene og drukner når de ikke klarer å komme seg løs fra linen eller å komme seg om bord i båten igjen». I en undersøkelse som ble foretatt fra 1999 til 2000, og som omfattet 103 hummerfiskere, meldte nesten 3 av 4 at de på et eller annet tidspunkt hadde satt seg fast i en line, selv om ikke alle var blitt dratt over bord. Det er blitt foreslått sikkerhetstiltak som går ut på at hummerfiskere skal ha det utstyret de trenger enten for å komme seg løs eller for å forhindre at de i det hele tatt setter seg fast.

[Bilder på sidene 10 og 11]

1. Jack trekker opp en hummerteine

2. Annette og Jack tar ut hummerne gjennom en liten åpning i teinen

3. Hver hummer blir målt