Hva må forandres?

«Staten er ikke løsningen på våre problemer; staten er problemet.» – Ronald W. Reagan i den tiltredelsestalen han holdt som USAs 40. president.

DET er over 30 år siden Ronald Reagan sa dette. På den tiden stod USA overfor en enorm utfordring – «et økonomisk uføre av dimensjoner», som Reagan kalte det. «Vi er hjemsøkt av en inflasjon som er den mest langvarige og en av de verste i landets historie», forklarte han. «I flere tiår har vi opplevd det ene underskuddet etter det andre og pantsatt vår egen og våre barns framtid for å oppnå midlertidige bekvemmeligheter. Hvis dette fortsetter, vil vi garantert oppleve enorme sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske omveltninger.»

Hvilket dystert syn Reagan enn må ha hatt på framtiden, var han ikke utelukkende pessimistisk. Han sa videre: «De økonomiske vanskelighetene vi nå erfarer, har bygd seg opp i løpet av flere tiår. De forsvinner ikke i løpet av noen dager, uker eller måneder, men de vil forsvinne.» – Uthevet av oss.

Hvordan er situasjonen i dag? I en rapport fra det amerikanske departementet for boligbygging og byplanlegging som ble offentliggjort i 2009, stod det: «Stadig flere . . . er sårbare som følge av en overbelastet infrastruktur, en utilfredsstillende boligsituasjon og et umoderne helsevesen. Ja, UN-Habitat [FNs bosettingsprogram] regner med at én av tre i løpet av de 30 neste årene vil befinne seg i en nesten håpløs situasjon – uten sanitæranlegg og rent vann og utsatt for de overhengende virkningene av klimaforandringene, noe som vil medvirke til spredningen av sykdommer og mulige pandemier.»

Årsak til global bekymring

Uansett hvor du bor, bør du tenke over disse spørsmålene:

● Føler du at du har større økonomisk trygghet nå enn for ti år siden?

 ● Føler du at den helsehjelpen du og din familie har tilgang til, er mer enn tilstrekkelig?

● Opplever du at omgivelsene er blitt renere og miljøet forbedret?

● Når du ser framover, kan du da se for deg at tingene kommer til å bli bedre de neste 10, 20 eller 30 årene?

En samfunnspakt

Mange samfunn baserer seg på det som kalles en samfunnspakt, eller en sosial kontrakt – en skreven eller uskreven avtale mellom borgerne og makthaverne som spesifiserer begge parters rettigheter og plikter. Generelt sett er det for eksempel slik at det forventes av borgerne at de skal adlyde landets lover, betale skatt og bidra til et trygt miljø. De som styrer, lover vanligvis til gjengjeld å sørge for tilfredsstillende helsehjelp, sosial likhet og økonomisk trygghet.

Hva har de som styrer, utrettet på disse tre områdene? Tenk over de punktene som blir trukket fram på de neste tre sidene.

 Tilfredsstillende helsehjelp

Hva folk ønsker: Effektiv behandling til en overkommelig pris.

De faktiske forhold:

● I en rapport om hygiene og sanitære forhold som Verdensbanken har offentliggjort, sies det at «6000 barn dør hver dag av sykdommer som er forbundet med mangelfulle sanitære forhold, dårlig hygiene og helsefarlig vann. Diaré alene tar livet av ett barn hvert 20. sekund».

● En større undersøkelse som WHO (Verdens helseorganisasjon) foretok i 2008 angående helsesatsingen i «rike og fattige land», konkluderte med at den er «i farlig ubalanse», og at den «ikke innfrir stigende sosiale forventninger til helsehjelp som er personsentrert, rettferdig, overkommelig i pris og effektiv».

To år senere uttalte WHO at «regjeringer verden over sliter med å betale for helsehjelp. Etter hvert som befolkningen blir eldre, flere får kroniske sykdommer, og man finner fram til nye og dyrere behandlingsformer, skyter helsekostnadene i været».

● Det har funnet sted en livstruende utvikling innen helseomsorgen: Såkalte mirakelmedisiner virker kanskje ikke lenger. Smittsomme sykdommer, for eksempel spedalskhet og tuberkulose, som før tok livet av millioner av mennesker, ble bekjempet med antibiotika, som første gang ble tatt i bruk i 1940-årene. Men ifølge WHOs rapport World Health Day 2011 har nå «sykdomsframkallende organismer som er legemiddelresistente, dukket opp og spredt seg stadig hurtigere. Flere og flere livsviktige medisiner virker ikke lenger. Det terapeutiske arsenal skrumper inn».

Hva som må forandres: Vi trenger å se oppfyllelsen av den bibelske profetien som sier at det skal komme en tid da «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». – Jesaja 33:24.

 Rettferdighet og sosial likhet

Hva folk ønsker: Slutt på fordommer mot minoritetsgrupper og på mishandling av kvinner; utjevning av forskjellen mellom ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom.

De faktiske forhold:

● I en rapport om situasjonen i USA heter det: «Vold rettet mot enkeltpersoner, religiøse bygninger og lokale institusjoner på grunn av fordommer som skyldes etnisk tilhørighet, religion, seksuell legning eller nasjonal opprinnelse, er fortsatt på et uakseptabelt høyt nivå og er stadig et alvorlig problem i Amerika.» – Leadership Conference on Civil Rights Education Fund.

● «Millioner av kvinner verden over blir fortsatt utsatt for urettferdighet, vold og forskjellsbehandling i hjemmet, på arbeidsplassen og i det offentlige liv», står det i en FN-pressemelding basert på rapporten Progress of the World’s Women: In Pursuit of Justice. I Afghanistan, for eksempel, er det slik at cirka 85 prosent av kvinnene ikke får medisinsk hjelp når de skal føde. I Jemen finnes det ingen lover mot vold i hjemmet. I Kongo blir hver dag gjennomsnittlig over 1000 kvinner voldtatt.

● I oktober 2011 uttalte FNs generalsekretær, Ban Ki-moon: «Vi lever i en verden med forferdelige motsetninger. Det finnes rikelig med mat, men likevel er det en milliard som sulter. Noen få lever i overdådig luksus, mens altfor mange andre lever i fattigdom. Det blir gjort enorme medisinske framskritt, mens det hver dag er mødre som dør mens de føder . . . Det blir brukt milliarder på våpen for å drepe mennesker istedenfor å beskytte dem.»

Hva som må forandres: Vi trenger å se at minoritetsgrupper og kvinner blir rettferdig behandlet, og at de som ’fravrister de nødstilte rettferdigheten’, blir fjernet. – Jesaja 10:1, 2.

 Økonomisk trygghet

Hva folk ønsker: Arbeid til alle; økonomisk trygghet.

De faktiske forhold:

● Ifølge Worldwatch Institute finnes det «flere potensielle arbeidere som kan skape økonomisk vekst, men det er kanskje ikke nok jobber til alle. På bakgrunn av den økonomiske nedgangen anslår Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at tallet på arbeidsledige kom opp i 205 millioner i 2010».

● I en nyhetsmelding fra BBC heter det: «Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) har advart om at den globale økonomien er på randen av å skape en alvorlig ledighetskrise som kan antenne sosial uro. . . . Men den sa at dagens nedtur i den økonomiske veksten har vist at bare halvparten av de jobbene som trengs, vil kunne skapes. . . . Organisasjonen målte også nivået av misnøye over mangelen på arbeidsplasser og av sinne over at den belastningen som krisen medfører, ikke blir rettferdig fordelt. Den sa at en rekke land stod overfor faren for sosial uro, særlig landene i EU og i den arabiske verden.»

● I USA «har de fleste nå en kredittkortgjeld på over 11 000 dollar [60 000 kroner], tre ganger så mye som i 1990», sies det i boken The Narcissism Epidemic, utgitt i 2009. Bokens forfattere sier at mange tar opp lån bare for å gi inntrykk av at de er velstående. «Amerikanerne ser folk med lekre biler og moteriktige klær og går ut fra at de er rike», sier de. «I virkeligheten er det ofte riktigere å gå ut fra at de har gjeld.»

Hva som må forandres: Det må skaffes arbeid til alle, og alle må ha et likevektig syn på pengeforbruk. Bibelen sier at «penger er til beskyttelse», men den advarer mot «kjærligheten til penger», som er «en rot til alle slags skadelige ting». – Forkynneren 7:12; 1. Timoteus 6:10.

På bakgrunn av det som står på sidene 4–8, kan det virke som om det er liten grunn til å ha et optimistisk syn på framtiden. Men situasjonen er ikke håpløs. Verden vil bli forandret til det bedre – men ikke ved menneskers styre.

[Ramme/diagram på side 5]

H va sier unge mennesker at de ville forandre ved verden? Ifølge nettstedet 4children.org viste en spørreundersøkelse i Storbritannia at omkring 2000 barn mellom 4 og 14 år ville gjøre dette:

[Diagram]

(Se publikasjonen)

100 %

FJERNE SULT

GJØRE SLUTT PÅ KRIG

AVSKAFFE FATTIGDOM

75 %

SØRGE FOR AT ALLE BLIR BEHANDLET LIKT

STANSE DEN GLOBALE OPPVARMINGEN

50 %

25 %

0 %

[Ramme/diagram på side 5]

En spørreundersøkelse som ble foretatt av Bertelsmann-stiftelsen i Tyskland, viste hva 500 unge mellom 14 og 18 år var mest redd for:

Blant de problemene ungdommene syntes var mindre viktige, var terrorisme og den stadig økende befolkningsveksten. Også den økonomiske krisen ble lavt prioritert. Bertelsmann-stiftelsen tolket dette dit hen at de som ble spurt, ennå ikke er blitt berørt av disse problemene i det virkelige liv.

[Diagram]

(Se publikasjonen)

100%

75%

FATTIGDOM

KLIMAFORANDRINGER OG MILJØØDELEGGELSER

MANGEL PÅ MAT OG DRIKKEVANN

GLOBALE EPIDEMIER OG SYKDOMMER

50%

25%

0%